| 21. |
- Aagaard, Marianne M. Rødvei, 1985-
(författare)
-
Virkninger av arverettslig ugyldighet
- 2020
-
Ingår i: Jussens venner. - : Scandinavian University Press / Universitetsforlaget AS. - 0022-6971 .- 1504-3126. ; 77:3, s. 163-205
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- De arverettslige ugyldighetsgrunnenes vilkårsside har blitt viet mye oppmerksomhet. Virkningene av ugyldigheten har derimot tradisjonelt blitt nokså stemoderlig behandlet. Ved hjelp av den formuerettslige ugyldighetslæren i kombinasjon med de arverettslige rettskildefaktorene og de særlige hensyn om gjør seg gjeldende på arverettens område, søker forfatteren å gi en innføring i noen av de mest sentrale virkningsspørsmålene når det gjelder arverettslig ugyldighet. Fremstillingen tar utgangspunkt i arveloven av 2019, som trer i kraft 1. januar 2021, men knytter også an til den tidligere arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.
|
|
| 22. |
|
|
| 23. |
- Arentzen, Thomas, 1976-
(författare)
-
Livnende stoff, elementers lengsel : En nymaterialistisk inngang til Elias Blix’ dåpssalme (145)
- 2021
-
Ingår i: SANG. - 2597-0518. ; :1-2, s. 57-67
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- As the father of Lutheran hymns in the Norwegian Nynorsk language, Elias Blix (1836-1902) looms in the Scandinavian country’s songculture, and his compositions remain popular, both inside and outsidethe church. Blix lent significant space to the more-than-human in his poetry, expressing the Christian gospel in the changing of seasonsor the budding of plants. This article explores a baptismal hymn from a new-materialist perspective. It demonstrates how the poet cast the initiation rite as a dynamic, erotic dance between the two elements of water and spirit/breath/air. With what one might call an ecocentric sensibility, Blix adumbrated a Christian understanding that decenters the human, as baptismal transformation unfolds with the agency of the elements.
|
|
| 24. |
|
|
| 25. |
|
|
| 26. |
- Bele, Bolette, et al.
(författare)
-
Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : Oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarvsom bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenterhar i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon.Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder iSverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalenMoläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsengjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal.Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. Itillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten.Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på dennetype bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handleslike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produktermed, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har.Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet«biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikkeer tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kanbidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mangeav kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blantannet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og hakontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokaleutsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange avinformantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisktilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg tilutflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godtkundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys.Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av denhelhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derforsees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter børderfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matproduktene.
|
|
| 27. |
- Björklund, Elisabet, 1983-
(författare)
-
Å lære seg kjærlighetens språk : om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet
- 2013
-
Ingår i: Z filmtidsskrift. - Oslo : Norsk filmklubbforbund. - 0800-1464 .- 0807-271X. ; :2
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm.
|
|
| 28. |
- Bjørnskau, Torkel, et al.
(författare)
-
Personvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak : en studie av streknings-ATK, automatisk fartstilpasning (ISA) og atferdsregistrator (EDR)
- 2010
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Nye ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak som kan brukes til å registrere og regulere uønsket atferd i trafikken, har et stort potensial for å øke trafikksikkerheten. Men de kan komme i konflikt med personvernet. Streknings-ATK og EDR har klare implikasjoner for personvernet og at ISA kan ha det om data fra ISA-systemet lagres. Konsekvensene for personvernet er tolket ulikt i Norge og Sverige. Prøvedrift med streknings-ATK på flere strekninger er startet opp i Norge, men i Sverige er dette ikke aktuelt pga. hensynet til personvern. I begge land installeres ISA i offentlige tjenestebiler. EDR har fått liten oppmerksomhet i begge land. Bileierne er overveiende positive til både streknings-ATK og ISA. Jo større forståelsen for at fart er en risikofaktor, desto større er aksepten for slike fartsregulerende tiltak. Bileierne er mest skeptiske til atferdsregistratorer som i dag er lite kjent. Atferdsregistratorer, som ?event data recorder? eller ?black box?, er imidlertid i ferd med å bli svært vanlige i moderne biler ? og stadig mer data fra kjøretøyene lagres. Bileiere bør derfor i større grad få informasjon om dette og tilgang til de data som registreres.
|
|
| 29. |
- Borell, Klas, et al.
(författare)
-
Ældre par : Hvert sit hjem
- 2000
-
Ingår i: Gerontologi og samfund. - 0900-114X. ; 16:4, s. 85-87
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 30. |
|
|
