| 1. |
- Nilsson, Kent W., et al.
(författare)
-
Transcription Factor Activating Protein-2β (TFAP-2β) genotype and symptoms of attention deficit hyperactivity disorder in relation to symptoms of depression in two independent samples
- 2014
-
Ingår i: European Child and Adolescent Psychiatry. - Berlin Heidelberg : Springer Science and Business Media LLC. - 1018-8827 .- 1435-165X. ; 23:4, s. 207-217
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The Transcription Factor Activating Protein-2β (TFAP-2β) gene has been shown to influence monoaminergic neurotransmission, and several genes important for monoaminergic function have binding sites for TFAP-2β. Familial studies of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) suggest a hereditary-determined subtype of ADHD with comorbid depression. We examined a functional variation of the TFAP-2β gene in the context of co-occurring symptoms of ADHD and depression in two independent population-based samples of adolescents (Group A, n = 175 and Group B, n = 1,506) from Sweden. Results indicated 6.1 to 7.8 % of adolescents screened positively for ADHD and depression symptoms. Symptoms of depression were more common among girls who screened positively for ADHD and did not carry the nine-repeat allele of the TFAP-2β intron 1 Variable Number Tandem Repeat (VNTR) polymorphism. The presence of the nine-repeat variant of the TFAP-2β intron 1 VNTR appears to protect girls with ADHD symptoms from the co-expression of symptoms of depression.
|
|
| 2. |
- Ehn, Billy, et al.
(författare)
-
Biografisk intervjumetode
- 2011
-
Ingår i: Mange ulike metoder. - Oslo : Gyldendal. - 9788205413917 ; , s. 57-70
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Aas, Marit, et al.
(författare)
-
Norske og svenske skolelederprogram : en sammenligning
- 2016
-
Ingår i: Bedre Skole. - Oslo. - 0802-183X. ; :2, s. 56-61
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- De nasjonale lederprogrammene i Sverige og Norge blir sammenlignet ved hjelp av et forskningsbasert internasjonalt rammeverk for hva som kjennetegner god ledelse. Målet er å undersøke om og i hvilken grad de nordiske programmene er influert av internasjonal forskning om profesjonsutvikling av skoleledere. Noen områder for videreutvikling av de nordiske lederprogrammene blir foreslått.
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
- Bjørndalen, Simen, et al.
(författare)
-
Rådgivningstjenester og revisjonskvalitet : en studie av 30 europeiske land
- 2019
-
Ingår i: Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. - 1500-0788 .- 1500-6069. ; :1, s. 65-79
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I denne artikkelen analyserer vi den tiltenkte effekten av revisjonsforordningen om begrensninger i honorar for rådgivningstjenester (537/2014/EU). 37 Den monetære begrensningen på rådgivningstjenester er satt til maksimalt 70 prosent av de siste tre års gjennomsnittlige honorar for lovpålagt revisjon. 38 Vi undersøker hvorvidt målsettingen om økt revisjonskvalitet gjennom reduserte rådgivningstjenester har stadfeste i empiri.Vi benytter estimerte skjønnsmessige periodiseringer som måleparameter på revisjonskvalitet, ettersom dette er et relevant mål på revisors evne til å begrense ekstreme og opportunistiske regnskapsvalg fra ledelsen (Myers mfl., 2003). For å beregne andelen av estimerte skjønnsmessige periodiseringer har vi benyttet Modified Jones Model, som gjennom empiri har vist seg å være blant de mest anerkjente og brukte som indikasjon på lav regnskapskvalitet (Dechow mfl., 1995). Vi deler inn tre ulike nivåer på estimerte skjønnsmessige periodiseringer: resultatøkende, reduserende og absolutt. Det som skiller denne studien fra tidligere forskning, er blant annet dens rekkevidde. Undersøkelsen gjennomføres for 30 land i Europa, i perioden 2009 til 2015. Som et eksplorativt bidrag deler vi inn i fem ulike strata basert på regnskapsteoretiske likheter mellom nasjonene, og sammenligner mot hovedmodellene. Videre undersøker vi også hvorvidt vårt datasett kan underbygge 70 prosent-grensen på honorar for rådgivningstjenester slik den er fastsatt i revisjonsforordningen.Vår analyse kan antyde at rådgivningstjenester påvirker revisjonskvalitet negativt. Dette innebærer at en økning i rådgivningstjenester indikerer synkende kvalitet på revisjonen som utføres. Videre kan våre funn tyde på at begrensningen på honorar for rådgivningstjenester antageligvis er satt for høyt.
|
|
| 8. |
- Broman, Karolina, 1969-
(författare)
-
Kjemi i krise?
- 2011
-
Ingår i: Naturfag. - Oslo : Naturfagsenteret. - 1504-4564. ; :1, s. 74-77
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 9. |
- Camilla, Brattland, et al.
(författare)
-
Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
- 2024
-
Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
|
|
| 10. |
- Christophersen, Bjørn, 1933-, et al.
(författare)
-
Hvorfor hypertriglyseridemi fø rer til pankreatitt
- 2013
-
Ingår i: Tidsskrift for den Norske lægeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny række. - : Den norske legeforening. - 0807-7096. ; 133:1, s. 14-15
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)
|
|
