| 1. |
|
|
| 2. |
- Bele, Bolette, et al.
(författare)
-
Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : Oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarvsom bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenterhar i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon.Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder iSverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalenMoläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsengjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal.Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. Itillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten.Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på dennetype bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handleslike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produktermed, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har.Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet«biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikkeer tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kanbidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mangeav kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blantannet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og hakontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokaleutsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange avinformantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisktilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg tilutflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godtkundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys.Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av denhelhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derforsees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter børderfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matproduktene.
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
- Kvarnström, Marie, et al.
(författare)
-
Utmarksbeiting i Norge og Sverige, fra tradisjonell bruk til muligheter i framtida : verdier og utfordringer
- 2013
-
Ingår i: Tidsskriftet Utmark. - 1502-3532.
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Utmarka representerer en verdifull fôrressurs for husdyrbruket og matproduksjonen både i Norge og i Sverige. I tillegg ivaretar utmarksbeitingen både lokal tradisjonskunnskap og den biologiske og fysiske kulturarven. Landbruksmyndighetene gir derfor støtte til utmarksbeite og seterbruk. Til tross for støtteordninger, møter mange av bøndene som utnytter utmarksbeiter en rekke utfordringer. Flere slike utfordringer er synliggjort i sammenheng med det pågående Interreg-prosjektet ”Utmarksbeite - en biologisk kulturarv som ressurs for ei bærekraftig framtid” der gårdbrukere som driver seterbruk og/eller utmarksbeiting i Norge og Sverige har truffet hverandre og diskutert ulike problemstillinger. Økonomien i denne typen produksjoner er et felles problem på begge sider av grensen. For Sverige trekker ellers brukerne fram rovdyrproblematikken som en av de største utfordringene i forhold til dagens og framtidas utnyttelse av utmarksbeiteressursene. I de norske studieområdene i Nord- og Sør-Trøndelag er problemstillinger knyttet til gjerdehold og nyere driftsformer det som ellers representerer de største utfordringene i dag.
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Skarin, Anna
(författare)
-
Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein : første klassifisering – 2022
- 2022
-
Rapport (refereegranskat)abstract
- Kvalitetsnormen for villrein er et kunnskapssystem som klassifiserer villreinområdene i god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Klassifiseringen skal gjennomføres hvert fjerde år. Vurderingene tar utgangspunkt i tre delnormer; 1) bestandsforhold, 2) lavbeite og 3) leveområder og menneskelig påvirkning. Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt av regjeringen sommeren 2020 Kvalitetsnorm for villrein (Rangifer tarandus) - Lovdata.Miljødirektoratet har bestemt at de ti nasjonale villreinområdene skal klassifiseres i 2021/22. En nasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, og lokale representanter oppnevnt av Miljødirektoratet, har gjennomført klassifiseringen. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke sin arbeidsgiver i dette arbeidet.Ekspertgruppa skulle 1) gjennomføre klassifisering av hvert enkelt villreinområde i henhold til kvalitetsnorm for villrein, 2) vurdere om datagrunnlaget er godt nok for de enkelte måleparametere, og gi råd om nødvendige forbedringer før neste klassifisering, 3) gi råd om metodeutvikling som kan bidra til mer presis klassifisering og mer effektiv drift av arbeidet med kvalitetsnormen, og 4) gjennomføre påvirkningsanalyser som kan klarlegge årsakene til at et villreinområde ikke oppfyller kravene til middels eller god kvalitet.
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
|
|
