| 1. |
- Blehr, Barbro
(author)
-
Bryllup, mening og moral : Om kongelige overgangsriter i 2001 og 2002
- 2003
-
In: Tidsskrift for kulturforskning. - 1502-7473. ; 2:1, s. 39-53
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- Royal weddings are magical moments. By stirring emotions and moving the public, they may redirect opinion and silence critical voices - at least for a while. This paper argues that a more long-term support for the monarchy will need an additional underpinning of respect for royal professionalism, and that studies of royal weddings, accordingly, should pay attention to how these ceremonies present their main characters as professional royal performers. The point is exemplified by a tentative comparison of the weddings of the Norwegian Crown Prince, in August, 2001 and a Norwegian princess, in May, 2002, and by some reflections on public reactions to these weddings.Kongelige bryllup er magiske; de kan bevege sansene og snu en opinion. Men hvor lenge varer magien? Denne artikkelen hevder at en mer langsiktig oppslutning rundt monarkiet må hvile ikke bare på et folkelig engasjement i ritualer og fester, men også på en videre respekt for hvordan de kongelige hovedpersonene utøver sine profesjonelle roller. Derfor bør vi også komplettere vår faglige interesse for bryllupene med en fokusering på hvordan kongelige rolleutforminger blir artikulert i disse ritualene. Artikkelen eksemplifiserer en slik tilnærming ved å sammenligne de to norske kongebarnbryllupene som fant sted i 2001 og 2002, og ved å reflektere rundt noen trekk i de offentlige reaksjonene på disse begivenhetene.
|
|
| 2. |
- Blehr, Barbro
(author)
-
Et inkluderende rituale med barna i sentrum : Om 17. mai-retorikk og 17. mai-deklarasjoner
- 2000
-
In: Norsk antropologisk tidsskrift. - 0802-7285. ; 11:1, s. 4-19
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- Artikkelen drøfter 17. mai-feiring i 1990-årenes Norge med utgangspunkt i et par velkjente retoriske sannheter: at 17. mai er barnas dag og derfor utpreget hyggelig, og at den er inkluderende overfor innvandrere. Ved å skille mellom denne overgripende retorikk, et mellomledd av kommentarer og diskusjoner, og den faktiske feiring prøver jeg å vise hvordan barna er fundament for et videre budskap om norsk normalitet, som i seg ikke bare er hyggelig, og hvordan etnisk annerledeshet i 17. mai-sammenhenger fremstår både som fokus i en bevisst ideologisk posisjonering, og som en i praksis ambivalent kategori.
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Blehr, Barbro
(author)
-
Lokal kultur? : Refleksjoner om presentasjon og oppfatning av kulturtrekk som lokalspesifikke
- 1990
-
In: Norsk antropologisk tidsskrift. - 0802-7285. ; 1:1, s. 79-81
-
Journal article (other academic/artistic)abstract
- In this commentary the idea of local culture is questioned. It is argued that localness is relative, and that this should be clearly recognized. On the other hand, local can also be used in a more basic sense. Phenomena can be local simply by virtue of existing in a specific geographical setting. The mere use of the word local does not therefore imply that the phenomena described represent a specific local culture.
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
- Blehr, Barbro
(author)
-
Stas for barna : Om barnemobilisering og barneperspektiver på 17. mai
- 2001
-
In: Dugnad: Tidsskrift for etnologi. - 0332-5784. ; 27:1, s. 5-18
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- This article deals with how primary school children experience Constitution Day celebrations. The source material is compositions and drawings made by the children immediately after these celebrations in 1995. An analysis of this material shows that the children are especially interested in those aspects of the celebration in which they themselves participate actively, or which are exciting or during which they enjoy treats for eating and drinking. In general they are very positively inclined towards the celebration of Constitution Day. On this basis, the point is made that these celebrations provide the young participants with a positive and physically grounded first impression of phenomena such as "country" and "national fellowship", and that this impression can to some extent have a lasting effect.Artikkelen drøfter skolebarns erfaringer av 17. mai-feiring på basis av stiler og tegninger laget av annenklassinger rett etter feiringen i 1995. Analysen av disse dokumentene viser at barna er sterkt fokusert på de innslag i feiringen hvor de selv kan være aktive, hvor det foregår noe spennende, og hvor de spiser og drikker noe godt. Generelt fremstår de også som meget positivt innstilt til nasjonaldagsfeiringen. På dette grunnlag hevdes det at 17. mai-markeringen forsyner de små deltakerne med en positiv og kroppslig fundert inngangsforståelse av fenomener som land og nasjonalt fellesskap, og at denne forståelse i noen grad kan ha varige effekter.
|
|
| 10. |
|
|
