| 1. |
- Nyström, Sofie, et al.
(författare)
-
Evidence for Age-Dependent in Vivo Conformational Rearrangement within A beta Amyloid Deposits
- 2013
-
Ingår i: ACS Chemical Biology. - : American Chemical Society. - 1554-8929 .- 1554-8937. ; 8:6, s. 1128-1133
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Deposition of aggregated A beta peptide in the brain is one of the major hallmarks of Alzheimers disease. Using a combination of two structurally different, but related, hypersensitive fluorescent amyloid markers, LCOs, reporting on separate ultrastructural elements, we show that conformational rearrangement occurs within A beta plaques of transgenic mouse models as the animals age. This important mechanistic insight should aid the design and evaluation of experiments currently using plaque load as readout.
|
|
| 2. |
- Reitan, Nina K., et al.
(författare)
-
Plast i byggevar och brannsikkerhet : Hovedprosjekt
- 2014
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Målet med prosjektet var å skape et grunnlag for at utvalgte byggvaerer i plast skal kunne brukes på en brannsikker måte. For å oppnå dette vurderer vi det som hensiktsmessigt å øke kunnskapsnivået om brannsikker håndtering av byggevarer i plast blant ulike aktører (brannvesen, prosjeterende, arkiteter og utførende). For å innhente ny kunnskap om riktig håndtering av byggevarer i plast, ble det gjort tester i fullskala og mindre skala av sandwichpaneler og plastplater. Dette er produkttyper som påstås utgjøre en brannrisiko, og som er utbredt i industri, nærings- og lagerbygg.
|
|
| 3. |
- Steen-Hansen, Anne, et al.
(författare)
-
Plast i byggevarer og brannsikkerhet
- 2013
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført under forskningsavtalen mellom Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og SINTEF NBL. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ogsåbidratt med finansiering og som deltaker i styringskomitéen for prosjektet.Plast er stadig mer utbredt som bygningsmateriale, og nye produkter og anvendelser blir utviklet ogmarkedsført. Samtidig er det en utbredt skepsis til bruken av plast i enkelte bygg- og brannfagligemiljøer. Noe av skepsisen kan skyldes manglende kunnskap, noe kan skyldes manglende tilgjengeliginformasjon, og noe kan skyldes enkelte dårlige erfaringer med brann i plastmaterialer. Det finnes ogsåeksempler på at plastmaterialer brukes feil i forhold til hvordan de branntekniske egenskapene erdokumentert.Hensikten med forprosjektet har vært å gi en oversikt over bruksområder der det har oppstått, eller kanoppstå, problemer med anvendelse av plastprodukter i forhold til branntekniske ytelser angitt i de norskebyggereglene (TEK 10 med veiledning). Dette vil være viktig bakgrunnsinformasjon ved eventuelleendringer av byggereglene, og med hensyn til hvordan tilsyn i bygninger med byggevarer av plast børutføres. Som grunnlag for denne oversikten har vi gjennomført litteratursøk og søk etter informasjon omplast generelt og byggevarer i plast spesielt fra relevante kilder, Vi har kontaktet ulike aktører for å få deresinnspill til temaet, og vi har samlet informasjon om branner der plast har hatt en betydning for brannforløpet.Rapporten gir også en oversikt over utviklingen av det byggtekniske regelverket og forskningsaktiviteterinnenfor plast og brann i Norge.Plast er ikke en ensartet gruppe materialer. Det finnes ulike typer plast som oppfører seg på ulike vis i enbrannsituasjon. Innenfor en og samme type plast er det også stor variasjon i brannegenskapene, avhengig avmange ulike faktorer, som utforming, densitet og ulike tilsetningsstoffer. Det finnes plastmaterialer somantennes lett og brenner heftig, noen avgir mye svart røyk, andre har svært giftig røyk. Andre plastmaterialerkan ha gode brannegenskaper, er vanskelige å antenne og avgir lite eller moderate mengder røyk. Derfor erdet vanskelig å gi en generell konklusjon om at plast er akseptabelt eller uakseptabelt i bygninger. Detkommer an på så mangt, og er avhengig av type byggevare, det spesifikke produktet, hvor det skal anvendesog i hvilken type bygning. Dagens byggeregler er i prinsippet materialnøytrale, og samme regler gjelder forbyggevarer i samme type bruksområder, uavhengig av hva byggevaren er laget av. Det er brannegenskapenesom er avgjørende for hvordan og hvor produktene kan anvendes. Imidlertid skaper skillet mellom brennbarog ubrennbar isolasjon problemer for enkelte anvendelser av plastisolasjon, som ved isolasjon av tak, og vedfasadesystemer med plastisolasjon.Noe av det vi opplever skaper problemer med hensyn til anvendelse av plast i bygg og brannsikkerhet, ermangel på kunnskaper hos ulike aktører. Dette gjelder både med hensyn til forståelse for betydningen avulike brannegenskaper, og mangelfulle kunnskaper om det europeiske systemet for dokumentasjon avbyggevarer, og kravene til dokumentasjon gitt i TEK 10. Dermed kan dokumentasjonen i byggeprosjekter blimangelfull eller feil.På bakgrunn av all informasjonen vi har gått gjennom i prosjektet, har vi foreslått hvordan man gjennom envidereføring av prosjektet kan skape et grunnlag som fører til at byggevarer i plast kan brukes på enbrannsikker måte av ulike aktører (arkitekter, prosjekterende og utførende).En aktivitet i en videreføring kan være å vurdere hvor godt VTEK 10 er tilpasset dagens byggevarer, bådemed hensyn til bygningsmaterialer generelt og plast spesielt.En kartlegging av omfanget av enkelte typer byggevarer i plast i utvalgte bygningskategorier kan gi nyttiginformasjon om hvor utbredt bruken av plast er i norske bygninger i dag. Et område som kan være verdt å undersøke spesielt, er driftsbygninger i landbruket. Her har vi opplysninger om at det er en økt bruk avplastmaterialer, og det kan være formålstjenlig å undersøke hvilke produkter det er snakk om, hvordan debrukes, og om anvendelsen er i tråd med byggereglene.Det er også foreslått problemstillinger som bør undersøkes nærmere ved branntesting, som effekten avskader på sandwichpaneler, hvor gode de preaksepterte løsningene for brennbar isolasjon på tak er, og hvakravet om maksimalt 50 MJ/løpemeter korridor for kabel i rømningsvei betyr i praksis.Vi foreslår også å utarbeide grunnlag for å utarbeide informasjonsmateriell og formidle kunnskaper til ulikeaktører i bransjen.
|
|
| 4. |
- Strand, Sabina P, et al.
(författare)
-
Molecular design of chitosan gene delivery systems with an optimized balance between polyplex stability and polyplex unpacking
- 2010
-
Ingår i: Biomaterials. - : Elsevier BV. - 0142-9612 .- 1878-5905. ; 31:5, s. 975-987
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Chitosan is an attractive gene delivery vehicle, but the criteria and strategies for the design of efficient chitosan gene delivery systems remain unclear. The purpose of this work was to investigate how the strength of the charge-based interaction between chitosan and DNA determines the gene expression levels and to design chitosan vectors with an optimized balance between polyplex stability and polyplex unpacking. Using 21 formulations based on low molecular weight chitosans with constant charge density and a number-average degree of polymerization (DPn) in the range of 21-88 (M(w) 4.7-33kDa), we studied the relationship between the chain length and the formulation properties, cellular uptake of polyplexes and gene transfer efficacy. We were able to identify a narrow interval of DPn31-42 that mediated the maximum level of transgene expression. An increase in chain length and/or the amino-phosphate (A/P) ratio reduced and delayed transgene expression. Compared to DPn31, transfection with the same amount of DPn72 or DPn88 resulted in 10-fold-lower expression levels. The gene transfer pattern correlated with the ability of heparin to release DNA from the polyplexes. As a tool to facilitate the unpacking of the polyplexes, we substituted the chitosans with uncharged oligosaccharides that reduced the interaction with DNA. The substitution of chitosans that originally yielded too stable polyplexes, such as DPn72 and DPn88 resulted in a 5-10-fold enhancement of the expression levels. However, the substitution of chitosans shorter than DP28 completely abolished transfection. Tailoring of the chain length and the substitution of chitosan were shown to be feasible tools to modulate the electrostatic interactions between the chitosan and DNA and to design chitosans with an optimized balance between polyplex stability and polyplex unpacking.
|
|
