| 1. |
|
|
| 2. |
- Buskqvist, Ulf, 1975-, et al.
(författare)
-
From digital competence to digital capacity : A socio-material perspective on digitalization in preschool
- 2024
-
Ingår i: Nordic Journal of Digital Literacy. - : Universitetsforlaget. - 1891-943X. ; 19:1, s. 39-51
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- In 2019 digital technology was included as a compulsory knowledge content and educational tool in the Swedish national preschool curriculum. This study was conducted to examine preschool practices challenged by that policy, by analysing socio-material intra-actions at a preschool between humans, digital tablets, and other artefacts. The data, consisting of 170 minutes of film, were collected by video observations. The aim of the study is to explore digital technologies embedded in preschool practices by answering two research questions: What affordances are made in the intra-actions of children, teachers and digital technology within preschool practices? How can digitalization in preschool practices be described and understood from a socio-material perspective? The findings show two significant affordances, identified as multimodalities and mobilities, further used to describe the practices. The findings reveal how the settings of digital systems prerequisites intra-actions of humans and the digital devices. The finding also indicates a need to challenge the hegemony of digital competence as something learners merely acquire as users of digital tools and applications. The concept of digital competence becomes insufficient to describe the potentialities created in the meeting between humans and technology.
|
|
| 3. |
- Børhaug, Kjetil, et al.
(författare)
-
Vurdering i samfunnskunnskap: Kunnskaper, ferdigheter eller holdninger?
- 2024
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 14:2024:1, s. 72-94
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- To the extent that assessment in social studies has been examined empirically, it suggests that, although factual knowledge is still important, skills are also included. However, it is unclear which knowledge and skills are being measured, and it is unclear whether values and attitudes play a role in assessment practice in the subject. Therefore, there is a need to examine in more detail what is assessed in social studies. As a contribution to this, we ask: What is assessed, according to teachers themselves, when formal and planned assessments are arranged in the Norwegian compulsory social studies subject at upper secondary level 1? The basis for the discussion is an interview material with 9 teachers about their assessment practice. It is an important finding that the teachers in no way report that they restrict themselves to assessing the reproduction of knowledge, but also assess various skills. Both discussions, discussion of different political positions, analysis of what there is empirical evidence for and what the students themselves think, are important skills. Overall, it must be said that the open form of reflection and the discussion of different opinions on current issues are just as evident in the teachers´ assessment practices as the subject-specific analysis. The subject-specific skill that is most clearly formulated concerns empirical investigations using social science methods. It is striking that attitudes and values are hardly visible in the assessment practices that are revealed.
|
|
| 4. |
- Camilla, Brattland, et al.
(författare)
-
Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
- 2024
-
Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
|
|
| 5. |
- Ljung Djärf, Agneta
(författare)
-
Datalekens didaktiske muligheter
- 2024
-
Ingår i: Barnehagedidaktikk, 2. utgave. - Bergen : Fagbokforlaget. ; :2, s. 216-228
-
Bokkapitel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
- Øierud, Gunnfrid Ljones, et al.
(författare)
-
Ekskursjon i KRLE-faget: Forkynnelse eller fordomsmotvirkning?
- 2024
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 14:2024:1, s. 50-71
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Field trips to religious and worldview communities are a possible, though somewhat disputed teaching method in the Norwegian RE subject. In this article, we analyze interviews with faith representatives and RE teachers, exploring how they reflect on the outcome of field trips. Both faith representatives and teachers express that field trips acquaint pupils with an insider’s perspective, as well as giving an embodied experience of the material dimension of religions. Applying theories about prejudice and secularization, we also discuss how we can understand the faith representatives’ emphasis on giving a positive experience, accommodating wishes, openness to critique, facilitating a comprehensible account of their religion as a supplement to the RE textbooks, and avoidance of preaching and religious practice. We suggest that this can be interpreted as an effort to reduce prejudice against religions both cognitively and affectively.
|
|
| 8. |
- Areskoug Josefsson, Kristina, 1973-, et al.
(författare)
-
Bedre lesing og forståelse av pensum med støtte av digital sosial annotering
- 2023
-
Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 107:3, s. 283-287
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Academic reading is a challenge for many students and there is therefore a need to explore opportunities to support students in reading scientific articles in English, and to understand the new knowledge in a Norwegian context and enable them to use the knowledge in their future professional practice. This article shows how a digital tool provides new opportunities for asynchronous interaction between students about subject content and syllabus, and how this can be used to promote academic reading, professional learning and at the same time increase student interaction.
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Borge, Julie Ane Ødegaard, et al.
(författare)
-
Kritisk tenkning i bærekraftundervisning: en kvalitativ analyse av ungdoms perspektiver på klimatiltak.
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:2, s. 111-134
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The climate crisis is one of many societal challenges young people in the 21 century are faced with. In this article we explore students in the 9th grade (age 14) perspectives on climate change mitigation. We recorded 3 groups of students, followed by 4 focus group interviews, as the students were discussing in class which climate policy they considered most important and why. In this article we present unique data about which perspectives young people take into consideration when discussing climate change mitigation. We conclude that the students bring different perspectives into their assessments and make up their minds about which climate policies to recommend, but to a lesser extent use the (conflicting) different perspectives in reaching conclusions. The findings contribute both to a deeper understanding of young people's critical thinking when it comes to climate change mitigation and to an increased insight into the possibilities and challenges of practicing critical thinking in school.
|
|
| 11. |
- Borgebund, Harald, et al.
(författare)
-
Demokratiopplæring gjennom demokratisk erfaring
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:3, s. 46-65
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- A growing, multidisciplinary literature on the didactics of democracy has evolved. It is marked by different theoretical perspectives, and a dominant perspective emphasises deliberative and participation. In this literature, it is argued that such democracy can best be learned through democratic experiences at school. Assuming that such experiences are valuable, we raise the question of whether also other forms of democracy than deliberative participation may be learnt by school based experiences. If education for democracy is to be relevant for participation in political life, this is an important question. The article first argues that deliberative participation is a dominant perspective in didactics of democracy in Norway as well as internationally. Next, other notions of democracy are introduced before it is discussed to what extent these different notions of democracy can be experienced at school.
|
|
| 12. |
- Børhaug, Kjetil, et al.
(författare)
-
Kampen om samfunnsfaget – eit forskingsoversyn med vekt på lærarane si rolle
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:2, s. 28-48
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Subject matter didactics is concerned with all aspects of a school subject. However, this literature is strikingly uninterested in what influences and may influence the subject matter itself. Didactically competent, critical teachers ought to understand how the subject is influenced by many actors, and that they themselves may take part in this process. To exercise such critical thinking, the teacher profession needs a widely defined subject matter didactics as part of their knowledge basis. The subject may be influenced from many levels, transnational, national and local. Considering increasing emphasis on Norwegian teachers as reflective professional practitioners, we would expect them to make a major difference at several of these levels. If not, professionalism is rather weak. Research about what influences the social studies subject has to start from a review of existing research, and this article is a review of research about what has influenced and shaped the Norwegian social studies subject. The conclusion is that the matter is not much explored, but the sparse research that do exist suggests that the teachers are not a driving force in the development of the subject.
|
|
| 13. |
- Eie, Siv, et al.
(författare)
-
Kritisk tenkning og Minecraft i lærer-utdanningen: en studie av samfunnsfag-undervisning om det industrielle gjennombruddet i Norge
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:2, s. 49-74
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- This article discusses how Minecraft can be used as a learning resource in facilitating historical empathy and critical thinking in teaching social studies. Minecraft is a sandbox video game reminiscent of digital Lego, where the participants have unlimited access to resources that can be used as building blocks to create buildings and other structures. In the virtual Minecraft world, players can build visual structures and interact through avatars. In our study, three cohorts of student teachers tried out Minecraft Education (version adapted for educational use) when they reconstructed buildings and historical events taking place during the industrial breakthrough along the Aker River. The project was divided into three phases: (1) introductory phase where students worked with the historical context through campus teaching, historical sources, and excursion, (2) reconstruction phase where students recreated the factory buildings in Minecraft and developed scripts for the digital role-play and (3) transformation phase, where the students used what they had developed (buildings and script) to produce a film to enact a historical event. In planning the project, historical empathy was emphasized, however, the article focuses on how working with historical empathy through Minecraft also facilitates critical thinking. That is making judgements while working with sources, taking different historical perspectives in reconstructing historical events and artifacts, and critically reflecting on connections between past and present.
|
|
| 14. |
|
|
| 15. |
-
Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgereKoblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritidElevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fagFagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfageneLærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjonDette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.Om redaktøreneRedaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).
|
|
| 16. |
- Engelsrud, Gun, et al.
(författare)
-
Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskap
- 2023
-
Bok (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskaper en vitenskapelig antologi. Undertittelen - steder i et landskap -, understreker at bidragene omhandler undervisningspraksiser hentet fra et lærerutdanningsfelt. Bidragene representerer noen fagområder i dette landskapet: pedagogikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv og retorikk. Didaktiske praksiser vil alltid finne sted avhengig av en topologi som allerede er der, og som ofte er implisitt og lite utforsket, men som i denne boka foldes ut. Målgruppe for boka er undervisere og forskere i lærerutdanning.
|
|
| 17. |
- Eriksen, Kristin, et al.
(författare)
-
(Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:2, s. 135-158
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- In this article, we explore what opportunities post- and decolonial perspectives may provide for critical thinking in social studies education. Post- and decolonial perspectives include a broad variety of theoretical approaches emphasizing the interrelations between coloniality, knowledge, and power. Previous research on social studies education has revealed a common ignorance of Norway`s colonial legacy as well as current reproduction of racism. We discuss what analyses of coloniality may contribute to social studies education, didactically and theoretically. The article is methodologically inspired by the notion of the «telling case». We apply theory to make previously obscure analytical relations apparent. The empirical examples analyzed are derived from fieldwork in classroom at levels 5-10. The cases represent starting points to discussing how opportunities for critical thinking about society may be lost through the lack of acknowledgement of colonial structures. We argue that post- and decolonial perspectives highlight epistemic diversity and ambivalence and provide opportunities for creative thinking about society that may spur hope for the future.
|
|
| 18. |
- Espevik, Roar, Professor
(författare)
-
Sover vi godt? : Utvikling av sjømilitært lederskap
- 2023
-
Ingår i: Militær leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215064703 ; , s. 297-312
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Naval officers must through leadership act well under pressure and be able to develop mature teams. This requires social competence, empathic skills, and a respectful approach to those around you that ensures closeness and durable interaction. Use of safe, free-play cadet-led activities is paramount. Two invariable requirements are set for each cadet – action and justification. Research shows that the Naval Academy’s leadership development program has the desired effect.
|
|
| 19. |
- Folkman, Anne Katrine, et al.
(författare)
-
Forebyggende og helsefremmende «systemsamarbeid» i skolen : PPT- og HS-perspektiver
- 2023
-
Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Universitetsforlaget. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 107:1, s. 65-80
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Artikkelen undersøker forebyggende og helsefremmende systemsamarbeid i prosjekt i skolen, med fokus på psykologisk pedagogiske rådgivere (PPT) og helsesykepleiere (HS). Studien har mixed methods design med spørreskjema og etterfølgende gruppeintervju til ansatte og ledere ved PPT og HS. Resultatene viste endring i tverrfaglig samarbeid, betydning av ledelse og prosjektforankring. I studien drøftes læringen fra prosjektet, i lys av rom for endring i organisering og ledelse av arbeidsmåter i skolen. Læringen fra prosjektet gir implikasjoner for videreutvikling av forebyggende og helsefremmende systemarbeid i det nasjonale prosjektet: Et lag rundt læreren. Det lokale prosjektet avdekker ubrukt potensiale i samarbeide, grunnet prosjektdesign og ulik forståelse av prosjektets hensikt. I lys av den nasjonale intensjonen om forebyggende og helsefremmende systemarbeid i skolen, kan læring fra kommunale prosjekter ha overføringsverdi.
|
|
| 20. |
- Folkman, Anne Katrine, et al.
(författare)
-
Forhandlinger i samskapning og utvikling av digitale emner i høyere utdanning : Erfaringer fra en observasjonsstudie
- 2023
-
Ingår i: Nordisk tidsskrift for helseforskning. - : UiT The Arctic University of Norway. - 1504-3614 .- 1891-2982. ; 19:1, s. 1-20
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse-og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet
|
|
| 21. |
- Hegge, Birgit, et al.
(författare)
-
Ansattes erfaring med uttrykt seksualitet i bofellesskap for personer med utviklingshemming : et komplekst tema
- 2023
-
Ingår i: Journal of Care Research. - : Universitetsforlaget. - 2387-5976 .- 2387-5984. ; 9:1, s. 1-14
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Studien utforsker uttrykt seksualitet hos personer med utviklingshemming slik ansatte erfarer det fra miljøterapeutisk arbeid. Totalt 20 miljøterapeuter i et kommunalt bofellesskap deltok i refleksjoner individuelt og senere i grupper. Refleksjonene gjennomgikk en totrinnsanalyse basert på kvalitativ innholdsanalyse og resulterte i tre definerte temaer: 1) Når seksuelle uttrykk oppleves krenkende. 2) Det å komme til kort profesjonelt. 3) Arbeid med seksuelle temaer. Studien viser at miljøterapeuter opplevde manglende handlingskompetanse i møte med uttrykt seksualitet. Dette ble ytterligere utfordret av et fraværende system for veiledning, drøfting og kompetanseheving omkring seksuelle temaer. Systematikken som forventes i øvrig miljøterapeutisk arbeid, fantes ikke i arbeidet med seksualitet. Nødvendig tilrettelegging for å hjelpe beboere med å forstå kropp, behov eller utforskning synes å være vanskelig å få på plass. Samarbeid med kollegaer, beboere og deres nettverk utfordres av usikkerhet og manglende tydelighet. Dette handler om fag og etikk, men også om å ivareta beboernes seksuelle rettigheter.
|
|
| 22. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Å forestille seg en annerledes framtid
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 78-101
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I en storyline er fortellingen og det å skape en historie sammen sentralt (Harkness, 2007). Storyline innebærer en omfattende simulering gjennom ulike handlingsforløp der visualisering og bruk av historier er viktig. Simulering kan bidra med virkelighetsnære historier som er relevante for livet til elevene nå og i framtiden. Hendelsene i en storyline (ref. kap. 1) muliggjør «som-om»- opplevelser der elevene som fiktive personer, og gjennom konkreter og samarbeid, kan innta andres perspektiv og lage nye historier. Historiefortelling er en aktivitet som mennesker har brukt i årtusener for å forstå hva det er å være menneske, og for å forstå verden de lever i (Mayer, 2014). Fortelling skjer muntlig, skriftlig, visuelt og nå digitalt. De kan frambringe følelser og hjelpe individer med å forme sin identitet. I dette kapittelet vil vi hovedsakelig bruke begrepet historiefortelling, selv om både historie og fortelling også vil forekomme. Vi finner det interessant hvordan historiefortelling innen utdanning for bærekraftig utvikling i vår tid kan skapes gjennom elevenes fortellinger, og bidra til å utvikle elevenes perspektiver og forestillinger. I vår gjennomgang av tidligere forskning har vi funnet at det bare er gjennomført et fåtall studier som viser hvordan historiefortellingen i en storyline engasjerer elevene, og bidrar til utvikling av deres forestillinger om samfunnsendringer og, om mulig, ulike framtider i undervisning for bærekraftig utvikling. I dette kapittelet er hensikten derfor å belyse historiefortellingens rolle i storyline i arbeid for bærekraftig utvikling. Vi drøfter hvordan «future literacy» kan bidra til å utvikle elevenes forestillingsevner om en annerledes framtid gjennom dramaturgien i storyline. Kapittelet støtter seg også på filosofiske teorier om narrativer og tolking av livshistorier (Ricœur, 1984; Gadamer, 2004), narrativ pedagogikk (Goodson & Gill, 2011; Dvir, 2021) og psykologisk perspektiv (Winnicott, 2003). Kapittelet består av seks hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og dramaturgi i storyline. Deretter gis en kort oversikt over tidligere forskning angående fortellingens funksjon i en storyline. Deretter gis et innblikk i kapittelets teoretiske rammeverk, som starter i fortellingens forestillingsmuligheter, med overgang til future literacy. Så kommer et stykke hvor vi drøfter historiefortellinger om en bærekraftig framtid ved bruk av tre ulike storyline-caser. Kapittelet avsluttes med en diskusjon om dramaturgiens betydning i storyline-fortellingen.
|
|
| 23. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Å skape egne fortellinger
- 2023
-
Ingår i: Storyline i begynneropplæringen. En estetisk og leken tilnærming til læring. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060965 ; , s. 58-70
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I dette kapittelet undersøker vi fortellingens funksjoner i arbeid med storyline. Vi tar utgangspunkt i Judith Langers (1995, 2011) teorier om litterære forestillingsverdener og fiksjonsforståelse. Kapitlet består av tre hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og historiefortelling i pedagogiske sammenhenger, inklusive et stykke om dramaturgi, og fortellingens rolle i storyline. Deretter gis en oversikt over fortellingen som pedagogisk verktøy og kapitlets teoretiske utgangspunkt. Endelig diskuterer vi hvordan oppbyggingen av forestillingsverdener gjennom Storyline kan stimuleres.
|
|
| 24. |
- Høeg, Solveigh A., et al.
(författare)
-
Anne Frank: en historisk storyline om andre verdenskrig
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 178-195
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne historiske storylinen tar for seg faktiske hendelser som skjedde under andre verdenskrig, fra krigsutbruddet da Nazi-Tyskland gikk inn i Polen høsten 1939, holocaust og til slutt frigjøringen 8. mai 1945. Storylinen lar elevene oppleve noe av det som skjedde ved at elevene gjør et dypdykk inn i andre verdenskrig. Gjennom hendelser, fagsløyfer, diskusjoner og praktiske og teoretiske oppgaver blir elevene drevet framover i historien og tilegner seg kunnskap på ulike måter. Hensikten med storylinen er å få oppleve hvordan det kan være å bli utsatt for diskriminering, undertrykkelse, mangel på ytringsfrihet, hat og umenneskelig behandling, og dermed utvikle dybdekunnskap om andre verdenskrigs brutalitet, stigmatisering og rasisme. Kapittelet er delt inn i 4 deler: Først beskrives storylinens forankring i fagfornyelsen (LK20) og planleggingsfasen. Deretter kommer etablering av storylinens tema og rollefigurer. Hendelsene er skrevet inn som episoder som utgjør hovedlinjene i denne storylinen. Avslutningsvis ønsker vi å fremme noen pedagogiske refleksjoner ved arbeid med kontroversielle temaer i skolen.
|
|
| 25. |
- Jensen, Tina Gudrun, et al.
(författare)
-
At åbne op og lukke ned : Rum, mennesker og relationer i en blandet bydel i Malmø, Sverige
- 2023
-
Ingår i: Norsk Antropologisk Tidsskrift. - Oslo : Universitetsforlaget. - 0802-7285 .- 1504-2898. ; 33:3-4, s. 295-311
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The neighbourhood of Sofielund in Malm. is marked by diversity in terms of its population and its varying architecture and types of housing. It is also marked by social divisions, including poverty, housing exploitations and criminality. Over time, a large number of interventions have been implemented to better the situation. The interventions are, among other things, inspired by the Business Improvement District (BID) model and include efforts to enhance social cohesion through a strategy of “opening up Sofielund” through creating “meeting-places.” The article provides an analysis of the lived experiences of residents in Sofielund, and shows how policy efforts on “social cohesion” and the creation of meeting-places are perceived by residents. The presentation argues that while meeting-places aim to even out tensions and strengthen social cohesion, they may also reproduce existent power relations and increase tensions. Consequently, the article shows that strategies of opening up places can have the unintended consequences of closing down for buildings, people, and social relations. The article focuses on how inequality and exclusion unfold in inclusive spaces, and entail different forms of polarisation based on “us” and “them”.
|
|
| 26. |
- Jøsok, Eva, et al.
(författare)
-
Politisk mestringstro og kontroversielle spørsmål i samfunnsfag
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:3, s. 109-130
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The ICCS 2016-study reveals that political efficacy is the most important variable for determining future political participation among Norwegian adolescents. This variable is in turn heavily influenced by the adolescents’ socioeconomic status, gender and use of a minority or majority language (Huang et al., 2017; Ødegård & Svagård, 2018). In this article we ask how Civic and Citizenship Education in Social Studies may contribute to a levelling of this impact on the adolescents’ political efficacy. Our analysis is based on interviews with 16 lower-secondary teachers, all teaching Social Studies at four different schools. Our conclusion is that working with controversial issues as part of the Civic and Citizenship Education in Social Studies may contribute to a levelling of the impact of the adolescents’ social background. Specifically, our research shows that the teachers who are able to break the pattern for how social background determines political efficacy approach the inclusion of controversial issues much more openly and consciously. Additionally, they have a higher level of tolerance when discussing controversial issues in the classroom, and tend to emphasize epistemic and political criteria for what makes an issue controversial. Teachers that are not able to break the pattern for how social background determines political efficacy severely limits the discussion of controversial issues in the classroom, and tend to interpret controversial issues as emotionally sensitive.
|
|
| 27. |
- Karlsen, Kristine H., et al.
(författare)
-
Elevmedvirkende vurderingspraksis : Elevdeltagande i värderingspraktiken
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 236-261
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Storyline er en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring som plasserer elevenes kreativitet og personlige vekst i sentrum av undervisningen, og der elevene får utforske ulike fagområder på en helhetlig måte. Med tverrfaglig undervisning dukker det opp en rekke problemstillinger som kan være nye for lærere og elever, for eksempel hvordan lærere vurderer elevenes arbeid når det involverer flere fag og kjerneelementer, og på hvilke måter elevene kan medvirke i vurderingspraksisen. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK20) argumenterer vi i dette kapittelet for at det finnes flere muligheter for å involvere elevene i vurderingsprosessen på en måte som gir dem muligheter til å ta ansvar for egen læring og utvikling. Kunnskapsløftet (2020) fremmer betydningen av elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Medvirkning er en rettighet elevene har og henger sammen med demokratiforståelse. Demokratiske verdier skal ikke bare formidles til elevene, men elevene må få oppleve demokratiske praksiser i skolehverdagen; i egen læring og utvikling. Storylinenes elevaktive tilnærming gir ulike muligheter for å engasjere seg i og bli bevisst på egen læringsprosess. For at vurderingen skal ha en verdi for elevene, må det skapes rom for motivasjon slik at elevene ikke bare kan, men også vil bruke informasjonen i videre læring. Storyline gir gode muligheter for både vurdering til støtte for læring og for validerings- og akkrediteringsformål. I grunnbøker og litteratur om storyline omtales underveisvurdering som særlig vittig. I storyline oppfordres elevene til selvstendig tenking og til å ta egne valg som svar på hendelser og nøkkelspørsmål. Det betyr at prosessen, produktene som lages, og resultatene av læringsprosessene kan være svært varierte. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til vurderingsarbeidet i storyline. Tanken bak vurdering for læring brukt i storyline er å støtte elevene framover i sin egen utvikling og læring i et tverrfaglig læringsfellesskap. Ettersom storyline tilrettelegger for elevaktive læringsprosesser, kan læreren ta rollen som veileder, heller enn kunnskapsformidler. Dette gir læreren gode muligheter for å følge opp elevene underveis i læringsprosessen og for å gi framovermeldinger
|
|
| 28. |
- Knudsen, Erik, et al.
(författare)
-
Affektiv polarisering i Norden – en oversikt
- 2023
-
Ingår i: Tidsskrift for Samfunnsforskning. - 1504-291X. ; 64:3, s. 276-276
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- En åpen og opplyst offentlig samtale er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Dette idealet fordrer at borgere i stor grad tolererer meningsmotstandere fremfor å utvikle fiendtlige holdninger til dem man er uenig med. En rekke studier fra USA har imidlertid vist at borgere i økende grad er fiendtlig innstilt til velgere de er politisk uenig med (Iyengar et al., 2019). Dette fenomenet er kjent som affektiv polarisering. Noen studier har også funnet indikasjoner på at slik affektiv polarisering kan smitte over på andre arenaer utenfor politikken, og føre til forskjellsbehandling i ansettelser og store skjevheter i hvem vi velger å sosialisere oss med.
|
|
| 29. |
- Kristiansen, Elsa, et al.
(författare)
-
Forberedelse til OL under en pandemi
- 2023
-
Ingår i: Eventer i en beredskapskontekst. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215054599 - 9788215054636 ; , s. 52-68
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- The Tokyo Summer Olympics 2020 were postponed by a year due to Covid-19. This postponement came as a surprise to both athletes and support staff. How did the pandemic affect the Olympic preparations and the mental health of the athletes? Twelve athletes, both Norwegian and Swedish medal candidates from nine sports, were interviewed. Norwegian and Swedish athletes had different training options, but they tried to adapt as best they could to current situations and what they were allowed to do. This resulted in different set of goals as they adapted to the conditions.
|
|
| 30. |
- Kyvik Nordås, Hildegunn, 1954-
(författare)
-
Norsk tenestehandel og EØS : [Norwegian Services Trade and the EEA]
- 2023
-
Ingår i: Internasjonal Politikk. - : Cappelen Damm Akademisk. - 0020-577X .- 1891-1757. ; 81:3, s. 324-355
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Against the backdrop of a new debate about a possible free trade agreement replacing Norway’s EEA membership, this article studies the impact of the EEA agreement on Norway’s services trade. Using the structural gravity model, it first analyses the impact of EEA on total services trade. Norway’s total services exports is estimated to be about 35 percent higher within EEA than with a hypothetical free trade agreement. The article next focuses on financial services and communications services. Compared to the hypothetical free trade agreement the EEA agreement has raised trade by about 50 percent in both sectors. Furthermore, providing the essential infrastructure for trade, the internal market for telecommunications and finance has boosted trade in all services sectors. Brexit does not change these estimates much.
|
|
| 31. |
- Lönngren, Johanna, Docent, 1985-
(författare)
-
Komplekse utfordringer krever nye løsninger
- 2023
-
Ingår i: Bærekraft og digitalisering. - Trondheim : Norges Tekniske Vitenskapsakademi; John Grieg Forlag. - 9788253304151 ; , s. 49-58
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Hvordan kan vi forberede fremtidige ingeniører på å håndtere komplekse, omstridte og ofte eksistensielle bærekraftutfordringer? Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har som mål å gi studenter den kunnskapen, kompetansen og den påvirkningen de trenger for å håndtere sammenkoblede, globale bærekraftutfordringer som klimaendring, tap av biologisk mangfold, ulikheter og globale helsekriser.
|
|
| 32. |
- Motzfeldt, Gitte C., et al.
(författare)
-
Storyline og bærekraftig utvikling
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 25-53
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Lærere skal tilrettelegge for en helhetlig undervisning for bærekraftig utvikling, men det kan være vanskelig å balansere en realistisk formidling av de utfordringene vi står overfor, med framtidshåp og tro på at det går an å skape en bærekraftig verden. Dette stiller store krav til skolens utdanning og til lærerens pedagogiske tilnærming til undervisning om komplekse utfordringer. I dette kapittelet drøfter vi hvordan storyline som en utforskende, tverrfaglig og reflekterende tilnærming til læring kan tilrettelegge for perspektivmangfold, dybdelæring og framtidshåp i undervisningen for bærekraftig utvikling, sett i lys av Kunnskapsløftet 2020.
|
|
| 33. |
- Odeck, James, et al.
(författare)
-
Hva kjennetegner samfunnsøkonomisk lønnsomme vegprosjekte : En analyse basert på data fra nasjonale transportplaner i Norge og Sverige
- 2023
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I denne studien undersøker vi hvilke faktorer som kjennetegner samfunnsøkonomisk lønnsomme vegprosjekter. Vårt utgangspunkt for studien er at slike faktorer kan identifiseres i en tidlig fase av prosjektgenerering, før man har gjennomført en grundig samfunnsøkonomisk analyse. Dermed kan en unngå å videreutvikle (og kanskje binde seg politisk til) prosjekter som siden viser seg å føre til tap av samfunnets ressurser på bekostning av andre potensielt lønnsomme prosjekter. Til tross for at problemstillingen er viktig å undersøke, er det få publiserte studier som har undersøkt dette like grundig som vi gjør her. De studiene som har vært inne på problemstillingen har heller ikke analysert data fra to land samlet og trukket frem forskjeller mellom landene. Resultatene av vår studie er derfor også et viktig bidrag til den internasjonale forskningslitteraturen.
|
|
| 34. |
- Olafsen, Anja H., et al.
(författare)
-
Muligheter og utfordringer ved fjernarbeid og hybride arbeidsordninger post‑pandemi
- 2023
-
Ingår i: Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. - : Cappelen Damm Akademisk. - 1500-0788 .- 1500-6069. ; 26:1
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Med oppblomstringen av fjernarbeid og hybride arbeidsordninger for store deler av den norske arbeidsstyrken er det viktig med kunnskap om hvordan dette nye arbeidslivet ser ut og oppleves. Basert på et landsrepresentativt utvalg av 3 633 norske arbeidstakere med mulighet for fjernarbeid har vi undersøkt omfanget av fjernarbeid og forskjeller i ansattes opplevelse av jobbdesign, ledelse, jobbatferd samt arbeidsrelatert og generell helse basert på arbeidssted. Resultatene viser at det fortsatt er utstrakt bruk av fjernarbeid også i tiden etter pandemien. Mange benytter seg av hybride arbeidsordninger hvor noen dager tilbringes på kontoret og noen dager tilbringes hjemme, og den nye normalen ser ut til å være 1–2 dager fjernarbeid per uke. Videre er det en tendens til at fjernarbeidere har en noe mer positiv opplevelse av jobbdesign og ledelse, men dette gjelder i hovedsak for ansatte som bruker hybride arbeidsordninger, da fulltids fjernarbeid også synes å ha noen negative aspekter. Effektstørrelsene for forskjellene som er identifisert er imidlertid generelt små, og resultatene varierer en del ved sammenligning av omfang av fjernarbeid. En tydeligere tendens er at ansatte som benytter fjernarbeid skårer lavere på arbeidsrelatert og generell helse. Spesielt utfordrende er balansen mellom arbeid og privatliv. Basert på resultatene diskuterer vi muligheter og utfordringer ved fjernarbeid og hybride arbeidsordninger for å sikre ansattes jobbatferd og arbeidsrelaterte og generelle helse.
|
|
| 35. |
- Olson, Maria, 1969-, et al.
(författare)
-
Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv : [The student as the subject in social studies and the potential of social studies in students’ lives]
- 2023
-
Ingår i: Acta Didactica Norden. - : University of Oslo Library. - 2535-8219. ; 17:2
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgereKoblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritidElevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fagFagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfageneLærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjonDette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.Om redaktøreneRedaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).
|
|
| 36. |
- Petersen Hetland, Linda, et al.
(författare)
-
"That’s how the light gets in" : Studentenes evaluering av recoverykurs ved Jæren Recovery College
- 2023
-
Ingår i: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. - 1503-6707 .- 1504-3010. ; , s. 210-221
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Jæren Recovery College tilbyr kurs der personer med utfordringer innen psykisk helse og/eller rus kan jobbe med egen recoveryprosess. Studien undersøkte i hvilken grad studentene ved Jæren Recovery College rapporterte tilfredshet med kurset de hadde deltatt på, og om det var sammenheng mellom ulike studentgrupper eller type kurs og rapportert nytte av kurset. Tverrsnittstudien er basert på data innsamlet 2019 til 2021 (N = 211). Studentene rapporterte høy grad av tilfredshet med kursene. De opplevde økt læring, økt forståelse og fellesskap. Våre funn samsvarer med annen forskning på recovery colleger internasjonalt og viser at recovery college også er relevant i norsk kontekst.
|
|
| 37. |
|
|
| 38. |
- Simchai Hansen, Simon, et al.
(författare)
-
Å utvikle etisk kompetanse med 3H-modellen: En studie av et etikkdidaktisk undervisningsdesign med VR
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:4, s. 86-107
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Inspired by design-based research, this article reports on an intervention in moral education aimed to strengthen the students’ ethical competence (age 11–13). The instructional designed utilized VR and a 360-degree video depicting bullying, allowing the students to take the position of a student who is both a witness to and a victim of bullying. A model of ethical competence with three dimensions (cognitive, emotional, and action) was developed in creating the instructional design, and then applied in the analysis of the data consisting of 30 student texts and three focus group interviews. In our analysis we further develop our proposed model of ethical competence, and discuss key tendencies in the students’ ethical reflections, including their emphasis on consequences for themselves, ability to take the perspective of another, and trust in adult caretakers to solve their problems.
|
|
| 39. |
|
|
| 40. |
- Standal, Karina, et al.
(författare)
-
Forbrukerfleksibilitet: Et kunnskapsgrunnlag for å forstå husholdningers oppfatninger og muligheter
- 2023
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I Norge ble en ny modell for beregning av nettleie innført 1. juli 2022. Formålet med den nye nettleien er å motivere husholdninger til å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet. På tidspunktet hvor den nye nettleien ble planlagt innført var det liten kunnskap om virkninger av slike virkemidler på forbrukere. Flexeffect-prosjektet startet har undersøkt virkninger virkemidler for fleksibel strømbruk på forskjellige husholdningsgrupper. Resultatene viser at mange av forbrukerne forstår og er enige med formålet for ny nettleie. Samtidig gjør utformingen det vanskelig å forstå og tilpasse seg i hverdagslivet og det er konkurrerende signaler og hensyn de må ta. Videre har mange uttrykt bekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige fordelingsvirkninger. Våre funn viser også at det er krevende for forbrukere å ta i bruk ny teknologi for å øke forbrukerfleksibiliteten. Selv om forbrukerhensyn er nevnt i den politiske rosessen for å innføre ny nettleie er forbrukerne svakt representert i utformingen og forbrukerhensynene som inngår i konsultasjonene har en tendens til å være generelle. Dimensjoner som systembehov er blitt mer vektlagt enn orbrukerbehov og ikke minst forbrukeres evne til tilpasning.
|
|
| 41. |
-
Storyline i begynneropplæringen : En estetisk og leken tilnærming til læring
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt. I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring. Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.
|
|
| 42. |
-
Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring : En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne antologien løfter kritiske aspekter, muligheter og utfordringer ved å gjennomføre storyline i ungdomsskole og videregående skole. Forfatterne legger spesiell vekt på bærekraftig utvikling som et av de tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet 2020. Den pedagogiske tilnærmingen gir muligheter til å utforske virkelighetsnære hendelser og utfordringer som av natur er fagovergripende. Antologien presenterer varierte eksempler på storylineopplegg tilpasset ulike trinn og elevgrupper, både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Disse vil kunne fungere som hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. I tillegg gir antologien innsikt i både teoretiske og didaktiske perspektiver ved storyline. Forfatterne argumenterer for at storyline åpner opp for en helhetlig forståelse av fenomener ved å benytte en undersøkende og kritisk tilnærming. I tillegg fremmer storyline kreativitet og sanseopplevelser. Antologien henvender seg til lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative, utforskende og kreative undervisningsformer.
|
|
| 43. |
- Sørensen, Charlotte, 1970-
(författare)
-
Annektering og identitetsforsterkning : En casestudie om internasjonalisering av høyere utdanning
- 2023
-
Doktorsavhandling (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- The purpose of this thesis is to investigate what happens when the management idea of internationalisation becomes a management strategy for organisational change. Academic operations are a key driving force and concern colleges imitating universities and wanting to become universities. This is the case because a university provides more benefits and is perceived as more attractive in society. Internationalisation is thus being used as a tool to change the status of the institution from college to university. The starting point of applying the management idea of internationalisation as a management strategy for organisational change is that academia has inherent international features. To develop on those, the academics in this study propose that internationalisation must fit with current practice and that international activities must be enjoyable to engage in. Instead, if the management rolls out a strategy aimed at altering the international practice of the academics, a strategy infused with specific content aimed at changing the academics’ identity, then the academics perceive this as the annexation of their work. There are two reactions, loyalty and resistance, both driven by identity reinforcement, which involves emphasising that one’s identity is rational, appropriate and correct within the context in which the work is performed. As a result of identity reinforcement, identity as part of the work is given more emphasis than before. The initial reaction of loyalty from academics involves staying employed at the organisation, despite dissatisfaction. Loyalty thus fosters various forms of resistance, that is, actively antagonising the management, with a focus on its strategy of identity work. Academics may employ five forms of resistance: distancing and dissent, discursive resistance, pseudo-loyalty, humour, and professional reinforcement. These resistance forms are aimed at safeguarding the academics’ integrity and autonomy.
|
|
| 44. |
- Tafjord, Harald
(författare)
-
Den historiske romanen – som inngang til historieundervisninga i vidaregåande skule?
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:3, s. 156-167
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- In modern multimedia society, media like film, computer games and literature have a significant impact on peoples understanding of history, and to a degree forms the development of historical consciousness amongst pupils, separate from the teaching in school. The use of film and computer games in history teaching is not uncommon, and has been subject to research, while the use of the historical novel in history teaching is less common. It has also received little attention from scholars. A central question raised for debate in this article is whether the historical novel could be used in the history teaching in the Norwegian upper secondary school, and how this use could be related to the core elements and aims of competence in the subject curriculum. A central argument made is that the use of the historical novel in the school subject history can be connected to the core elements of historical empathy and historical consciousness and promote both core elements when combined with sources and history textbooks. In addition, the article discusses the relationship between the field of history as a scientific subject and the historical novel, and how certain shared characteristics could benefit history teaching.
|
|
| 45. |
- Tjelle Jarmer, Sebastian
(författare)
-
Konstruktiv religionskritikk og medborgerskap: Læreres beskrivelser og refleksjoner
- 2023
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 13:2023:4, s. 62-85
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Through discussion of new perspectives from democracy- and citizenship research, sociology of religion, and religious didactics, this article explores criticism of religion in Norwegian religious education. Based on empirical analyses of 13 semi-structured interviews with teachers from various upper secondary schools in Norway, the article contributes to the development of criticism of religion as an analytical category. Based on the teachers' descriptions the article argues that teaching about criticism of religion is a fruitful entrance to learning about, for, and through democracy. The contribution illustrates that metacognitive perspectives, power analyses, professional knowledge, and practical experience are considered central elements to facilitate what this article characterizes as constructive criticism of religion.
|
|
| 46. |
- van Bommel, Jorryt, 1974-, et al.
(författare)
-
Metodiska refleksjoner om design forsknig i barnehagen
- 2023
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I denne workshopen vil vi drøfte metodiske utfordringer knyttet til design forskning i barnehagen. Med bakgrunn i et design prosjekt for tidlig kroppslig læring om mønster vil vi gi eksempel på hvilke metodiske muligheter og begrensinger denne type forskning kan ha. Prosjektet er sterkt styrt av forskerteamet, både i planlegging, gjennomføring og evaluering. Fra vårt embodied teoretiske perspektiv, som ser på læring og tekning som situert og multimodalt fenomen, skal vi se på styrker og svakheter i design av læringssituasjoner der barna i stor grad styrer dialog og handling, kontra mer individuelle testsituasjoner der forskeren har en mer aktiv rolle. Vi vil ha et kritisk perspektiv der vi løfter alternativer og svakheter ved vår måte å løse de metodiske utfordringene på. Vi vil også se på sammenhengen mellom metodiske grep og betydningen av å ha et sett av design prinsipper for å skape struktur i gjennomføringen av denne type intervensjonsstudie.
|
|
| 47. |
- Wold, Dag Erik, et al.
(författare)
-
Hva finnes av forskning på/om friluftsliv for/i høyere utdanning i Norge? - En oversiktsstudie over forskning(slitteratur) på friluftsliv innen høyere utdanning
- 2023
-
Konferensbidrag (refereegranskat)abstract
- Friluftslivets rolle som historisk kulturbærer og identitetsmarkør i Norge har bidratt til at friluftsliv i dag har en sterk posisjon i det norske utdanningssystemet. I høyere utdanning kommer dette til uttrykk ikke bare i (kroppsøvings)lærerutdanningen, men også i bachelor utdanninger i idrett og friluftsliv, i naturguideutdanninger og i veglednings og eventyrspedagogikk. Ulike idéer og teorier om pedagogikk, lederskap og gruppedynamikk har blitt utviklet innenfor høyere utdanning i friluftsliv i Norge. En del av disse ideene har også handlet om hvorvidt relasjonen mellom mennesker og natur er økologisk bærekraftig. Per i dag savnes det, etter vår kjennskap, en oversikt over forskning på friluftsliv innen høyere utdanning. Hovedmålet med studien er derfor å kartlegge hvilke tema forskningslitteraturen på/om friluftsliv for/i høyere utdanning i Norge belyser.Vi finner det hensiktsmessig å kombinere en scoping review gjennom elektronisk søking i databaser med en manuell søking av kurslitteratur og pensum i emner og kurs i friluftsliv på norske universitet og høyskoler. Temaene og søkeordene som inngår i studien er friluftsliv (OR Outdoor education OR Outdoor* OR Adventure* OR Wilderness*) AND høyere utdanning (OR Higher Education OR Universit* OR Høyskole OR Høgskole OR Høgskule OR College OR School (folkehøgskole) OR Physical Education Teacher Education OR Teacher training*) AND Norge (OR Norwegian OR Norway). Den elektroniske søkingen kommer til å gjennomføres i databasene EBSCO(ERIC), Google Scholar, BASE, Norart og Idunn. Den manuelle søkingen kommer til å gjennomføres på x norske læresteder der litteraturlister for kurs med ordet friluftsliv i tittelen inkluderes. Målet med det manuelle søket er å inkludere vitenskapelige bokkapittel (antologier) og annen litteratur som er basert på forskning, men som ikke finnes tilgjengelig elektronisk. Ettersom studien nylig er påbegynt, har vi per i dag ingen resultater å legge frem. Preliminære funn vil bli presentert på konferansen. Vi vil ha søkelys på den historiske utviklingen, endringer og diskurser i friluftslivsundervisningen i høyere utdanning, samt diskutere danningspotensialer og tema som ikke blir belyst i forskningen.
|
|
| 48. |
|
|
| 49. |
- Albien, Anouk J., et al.
(författare)
-
Hvordan anvende kaosteori i karriereveiledning?
- 2022
-
Ingår i: Theoretical explorations for career guidance in times of change. - : Veilederforum.
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Ingress: Hvordan kan faktorer som påvirker den enkeltes beslutningsprosesser, som endring, tilfeldigheter og kompleksitet, bli forstått og praktisk drøftet i karriereveiledning? Dr. Anouk J. Albien presenterer hvordan «Chaos Theory of Careers» kan tjene som et teoretisk og praktisk bidrag i karriereveiledning.
|
|
| 50. |
- Banik, Vibeke, et al.
(författare)
-
Kollektive minner og universalisering. Holocaust i den nye norske læreplanen for grunnskolen
- 2022
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; 12:2022:3, s. 149-170
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- In the new national curricula for Norwegian basic education (Kunnskapsløftet, LK20), introduced in 2020, Holocaust is included as a historical subject for the very first time. This is in itself an interesting development, made even more significant by the fact that every other historical subject is removed from the national curricula. However, no explanation for this contradiction is given, nor does the curricula give any insight into how teachers and students should interpret it. In this article, we argue that the contradictory and somewhat poorly defined role given to the Holocaust in LK20, together with other perspectives introduced in the new curricula, is likely to lead to two major shortcomings. Firstly, the curricula’s insistence on dealing with the past only on an individual level may create blind spots for the students when they try to make sense of the Holocaust as a historical subject. What LK20 fails to acknowledge, in our opinion, is the important role played by collective memory in dealing with the past. These are significant when confronted with historical subjects related to the Second World War, as these collective memories are particularly strong in cultures with a history related to this conflict. Secondly, we argue that the contradictory introduction of the Holocaust in LK20 is likely to strengthen the universalisation of the Holocaust in Norwegian schools, i.e. using the genocide of the European Jews as a generic symbol of prejudice, racism and evil. We argue that the preventive perspective of teaching the Holocaust in school may suffer from this approach, as it decontextualises the genocide from its historical context, thereby making it more difficult for the students to understand. However, we also discuss how these shortcomings may be alleviated through a realisation of the importance of a collective memory culture when learning about the Holocaust, and how a historical contextualisation of the genocide may contribute to improved understanding of this historical subject.
|
|
