SwePub
Sök i SwePub databas

  Utökad sökning

Träfflista för sökning "hsv:(SAMHÄLLSVETENSKAP) ;spr:nor"

Sökning: hsv:(SAMHÄLLSVETENSKAP) > Norska

  • Resultat 51-60 av 778
Sortera/gruppera träfflistan
   
NumreringReferensOmslagsbildHitta
51.
  • Camilla, Brattland, et al. (författare)
  • Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
  • 2024
  • Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
  • Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
    • Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
  •  
52.
  •  
53.
  • Espevik, Roar, Professor (författare)
  • Sover vi godt? : Utvikling av sjømilitært lederskap
  • 2023
  • Ingår i: Militær leder- og ledelsesutvikling i teori og praksis. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215064703 ; , s. 297-312
  • Bokkapitel (refereegranskat)abstract
    • Naval officers must through leadership act well under pressure and be able to develop mature teams. This requires social competence, empathic skills, and a respectful approach to those around you that ensures closeness and durable interaction. Use of safe, free-play cadet-led activities is paramount. Two invariable requirements are set for each cadet – action and justification. Research shows that the Naval Academy’s leadership development program has the desired effect.
  •  
54.
  • Grevholm, Barbro, et al. (författare)
  • Hva er matematikk?
  • 2013
  • Ingår i: Matematikkundervisning 1-7. - : Cappelen Damm Akademisk. - 9788202405458 ; , s. 31-51
  • Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
  •  
55.
  • Hermansen, Erlend A T, et al. (författare)
  • Fra symfoni til Kakofoni. Rapportene fra FNs klimapanel og reisen mot relevans
  • 2018
  • Ingår i: Rapporten: Sjanger og styringsverktøy, Kristian Bjørkdahl (ed). - Oslo : Pax Forlag. - 9788253040523
  • Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • Rapportsjangeren roper ikke på oppmerksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne – vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». Rapportenes lave status stemmer imidlertid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskapsbaserte» demokratiet. På tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. Bidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsenutvalget; Gjørvkommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikkelesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn.
  •  
56.
  • Hylland, Ole Marius (författare)
  • Fremskrittspartiets kulturpolitikk : kulturpolitisk opposisjon i utvikling
  • 2011
  • Ingår i: Nordisk kulturpolitisk tidskrift. - : Högskolan i Borås. - 1403-3216 .- 2000-8325. ; :1-2, s. 51-70
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • This article aims to systematically analyse the cultural policy of the Norwegian political party The Progress Party (Fremskrittspartiet, abbr. Frp). This party has been a dominant opposition party in the field of cultural policy in two different ways. One the one hand, Frp has represented the most visible and loud opposition to a cultural policy that is to a large degree marked by broad consensus. On the other hand, Frp?s stance on cultural policy is most often made visible by an almost unanimous criticism of their viewpoints. In this regard, the party has been an important one in the way they have influenced the public discourse on cultural policy. Through a suggested tripartite way of operationalizing oppositional cultural policy, the article analyzes both development and consistency of the cultural policy and politics of the Progress Party.
  •  
57.
  • Häggström, Johan, et al. (författare)
  • Talloppfatning, aritmetikk og algebra
  • 2013
  • Ingår i: Matematikkundervisning 1-7. - : Cappelen Damm Akademisk. - 9788202405458 ; , s. 87-145
  • Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
  •  
58.
  •  
59.
  •  
60.
  •  
Skapa referenser, mejla, bekava och länka
  • Resultat 51-60 av 778
Typ av publikation
tidskriftsartikel (279)
bokkapitel (241)
rapport (58)
bok (52)
samlingsverk (redaktörskap) (38)
doktorsavhandling (36)
visa fler...
konferensbidrag (33)
recension (23)
annan publikation (16)
forskningsöversikt (2)
visa färre...
Typ av innehåll
övrigt vetenskapligt/konstnärligt (411)
refereegranskat (278)
populärvet., debatt m.m. (89)
Författare/redaktör
Foss, Lene (13)
Pramling Samuelsson, ... (13)
Alvestad, Torgeir, 1 ... (10)
Häggström, Margareth ... (7)
Säljö, Roger, 1948 (6)
Starrin, Bengt (6)
visa fler...
Allern, Sigurd, 1946 ... (6)
Pollack, Ester, 1954 ... (6)
Larsson, Gerry, Prof ... (6)
Nilsson, Sofia, 1975 ... (5)
Bergmo-Prvulovic, In ... (5)
Øverlien, Carolina, ... (5)
Reichenberg, Monica, ... (5)
Eriksson, Maria, 196 ... (5)
Nodeland, Tuva Skjel ... (4)
Carlström, Eric, 195 ... (4)
Axelsson, Jonas, 197 ... (4)
Näsman, Elisabet (4)
Cater, Åsa, 1971- (4)
Hedegaard Sørensen, ... (4)
Blossing, Ulf (4)
Jakobsson, Niklas (4)
Mossberg, Lena, 1956 (4)
Oestigaard, Terje, 1 ... (3)
Svalastog, Anna Lydi ... (3)
Holgersen, Ståle (3)
Lundälv, Jörgen, 196 ... (3)
Oxelheim, Lars (3)
Andersson, Roy (3)
Widmalm, Sten, 1964- (3)
Heimann, Mikael, 195 ... (3)
Ohlsson, Anders (3)
Obi, Cyril I. (3)
Karlefors, Inger (3)
Magnusson, Maria, 19 ... (3)
Hofslundsengen, Hild ... (3)
Alerby, Eva (3)
Roos, Göran (3)
Johansson, Maria (3)
Falkheimer, Jesper (3)
Persson, Elisabeth (3)
Sörlin, Sverker (3)
Tunón, Håkan (3)
Høgestøl, Sofie A.E. (3)
Lie, Anne Christine (3)
Forslid, Torbjörn (3)
Heide, Mats (3)
Angell, Svein Ivar (3)
Simonsen, Pål Aarsan ... (3)
Sellerberg, Ann Mari (3)
visa färre...
Lärosäte
Göteborgs universitet (136)
Karlstads universitet (102)
Stockholms universitet (88)
Lunds universitet (67)
Uppsala universitet (57)
Örebro universitet (44)
visa fler...
Umeå universitet (42)
Jönköping University (36)
Linköpings universitet (21)
Högskolan Dalarna (21)
Mittuniversitetet (20)
Högskolan i Borås (20)
Linnéuniversitetet (19)
Södertörns högskola (16)
Luleå tekniska universitet (15)
Nordiska Afrikainstitutet (14)
Försvarshögskolan (11)
Malmö universitet (10)
Högskolan Väst (9)
Högskolan Kristianstad (8)
Kungliga Tekniska Högskolan (8)
Mälardalens universitet (8)
Marie Cederschiöld högskola (8)
Sveriges Lantbruksuniversitet (8)
VTI - Statens väg- och transportforskningsinstitut (8)
Högskolan i Halmstad (7)
Högskolan i Gävle (7)
Riksantikvarieämbetet (6)
Chalmers tekniska högskola (3)
Handelshögskolan i Stockholm (2)
Stockholms konstnärliga högskola (2)
Konstfack (1)
Högskolan i Skövde (1)
visa färre...
Språk
Forskningsämne (UKÄ/SCB)
Samhällsvetenskap (778)
Humaniora (50)
Medicin och hälsovetenskap (13)
Naturvetenskap (11)
Lantbruksvetenskap (8)
Teknik (6)

År

Kungliga biblioteket hanterar dina personuppgifter i enlighet med EU:s dataskyddsförordning (2018), GDPR. Läs mer om hur det funkar här.
Så här hanterar KB dina uppgifter vid användning av denna tjänst.

 
pil uppåt Stäng

Kopiera och spara länken för att återkomma till aktuell vy