| 31. |
- Häggström, Margaretha, 1962
(författare)
-
Konstbaserad miljöundervisning – att upptäcka naturen
- 2024
-
Ingår i: Bild och visuell kultur. Undersökande bildundervisning i grundskola och fritidshem. - Lund : Studentlitteratur. - 9789144182889 ; , s. 43-58
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Bildämnet har unika förutsättningar att inkludera miljöperspektivet, ett av skolans fyra övergripande perspektiv, vilket i sin tur kan berika och utmana bildämnets didaktik, både gällande innehåll, metoder och syfte. I detta kapitel beskrivs vad konstbaserad miljöundervisning med grund i bildämnet i grundskolans verksamhet kan vara och hur den kan genomföras. Idéerna tar avstamp i visuella metoder som land art och konst-baserad miljöundervisning och ett vidgat konstbegrepp. Dessa metoder innebär att i en pedagogisk kontext, och utifrån bilddidaktiska verktyg erbjuda direkta sinnesupplevelser i en naturmiljö, där eleverna använder naturmaterial för att konstruera, komponera och skapa. De ger också möjligheter att arbeta i stora format i utforskandet av bildskapandets problemställningar, och att arbeta kooperativt. I kapitlet varvas teoretiska utgångspunkter och resonemang med praktiska övningar att använda i undervisning.
|
|
| 32. |
- Häggström, Margaretha, 1962
(författare)
-
Learning About And Through Sustainability: Relational Pedagogy And Storyline As A Teaching Foundation
- 2022
-
Ingår i: International Journal of Arts Humanities and Social Sciences Studies, ISSN: 2582-1601. - 2582-1601. ; 7:4, s. 45-58:4, s. 45-58
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- : This article studies how environmental sustainability is integrated in a Storyline, which include learning about and through sustainability, conducted in two primary school classes, Grade 2 (children’s age 8- 9) in Sweden. It examines the significant aspects of the Storyline approach in relation to democratic values and young pupils’ sense of agency. In addition, it examines how pupils comprehend the concept of sustainability, and the Storyline approach itself. The empirical material consists of classroom observation and individual semistructured interviews with 20 pupils and 2 teachers. Theories of relational pedagogy are used to analyze the material. The results show that Storyline work depends on a skilled, compassionate and caring teacher, who creates an open climate in the classroom. It is argued that both a pedagogical theoretical foundation, such as relational pedagogy, and a deliberate teaching and learning approach, such as Storyline, are crucial when implementing issues of sustainability in primary school education.
|
|
| 33. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Take Action! Encountering Disorienting Dilemmas in Order to Include the More-Than-Human World – an Act of Sustainable Thinking
- 2020
-
Ingår i: Teaching through Stories. Renewing the Scottisch Storyline Approach in Teacher education. - Berlin : Waxmann. - 9783830939863 ; , s. 209-229
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- This chapter is based on a one year-long participatory action research study, including 22 students in a compulsory Grade two class (year 8–9). The general aim with this study is to shed light on the pupils’ actions regarding disorienting dilemmas they encountered in the nearby forest, through a six-week long Storyline. An underlying purpose is to study the role of the teacher, and the interaction between the teacher and the pupils. The teacher’s aim with the Storyline was to create a Storyline in which the students were enabled to enhance ecological literacy. The result shows that the students developed action competence for sustainability. One essential prerequisite for this to happen was the teacher’s flexibility and open-minded approach that allowed for unplanned events to occur.
|
|
| 34. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Teori och praktik för pedagogisk profession
- 2019
-
Ingår i: Vetenskaplighet i högre utbildning. Franck, O. (red.). - Lund : Studentlitteratur. - 9789144130637 ; , s. 119-138
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Såväl svensk lärarutbildning som svensk skola ska vila på vetenskaplig grund och beprövad erfarenhet (SFS 2010:800; Prop 1999/2000:135). Det senare väcker frågor om hur den vetenskapliga förankringen ska gestaltas i lärarutbildningen, vad den ska bygga på och varför, samt var och hur den beprövade erfarenheten kan få utrymme i campusförlagda kurser (HFU) och verksamhetsförlagda kurser (VFU). Utgångspunkt för det utvecklingsprojekt som beskrivs i detta kapitel är de uttalade svårigheter som lärarutbildningen haft när det gäller att tydliggöra relationen mellan de högskoleförlagda respektive verksamhetsförlagda utbildningsdelarna. Dessa svårigheter har uppmärksammats i såväl nationella som internationella studier På grund av ett dualistiskt synsätt på teori och praktik har glappet mellan högskoleförlagda kurser och verksamhetsförlagd praktik snarare förstärkts än överbryggats, vilket har lett till ökad frustration bland lärarstudenter. Föreliggande projekt har haft ett trefaldigt syfte: 1) att förbättra den konstruktiva länkningen inom och mellan lärarutbildningens första kurs för F-3, med inriktning mot svenska och den efterföljande VFU-kursen, 2) att utveckla undervisningsstrategier som möjliggör fördjupad förståelse beträffande vetenskaplig grund och beprövad erfarenhet och relationen dem emellan, samt 3) att utveckla kunskap om lärarstudenters uppfattning och lärande av två grundläggande begrepp inom nämnda kurser, literacy och multimodalitet. Det finns, menar vi, en uppenbar risk att den vetenskapliga förankringen tenderar att bli alltför ensidig, och inte kopplas samman med beprövad erfarenhet eller att den framställs som alltför lösryckt. En slutsats som vi drar av vårt utvecklingsprojekt är att när vi tydligare kopplar HFU-kurserna med VFU-praktiken och låter studenter arbeta med teoretiska begrepp vid upprepade tillfällen och på olika sätt, ökas möjligheterna för studenten att sammankoppla kursernas innehåll. För att få en djupad förståelse av begrepp och annat teoretiskt innehåll, menar vi därför att det är centralt att lärarutbildningen avsätter resurser i form av tid och återkommande inslag där studenterna får möta dessa teoretiska begrepp – och andra - genom ett undersökande arbetssätt. Därigenom kan vi också bidra till att överbrygga glappet mellan teori och praktik.
|
|
| 35. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Å forestille seg en annerledes framtid
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 78-101
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I en storyline er fortellingen og det å skape en historie sammen sentralt (Harkness, 2007). Storyline innebærer en omfattende simulering gjennom ulike handlingsforløp der visualisering og bruk av historier er viktig. Simulering kan bidra med virkelighetsnære historier som er relevante for livet til elevene nå og i framtiden. Hendelsene i en storyline (ref. kap. 1) muliggjør «som-om»- opplevelser der elevene som fiktive personer, og gjennom konkreter og samarbeid, kan innta andres perspektiv og lage nye historier. Historiefortelling er en aktivitet som mennesker har brukt i årtusener for å forstå hva det er å være menneske, og for å forstå verden de lever i (Mayer, 2014). Fortelling skjer muntlig, skriftlig, visuelt og nå digitalt. De kan frambringe følelser og hjelpe individer med å forme sin identitet. I dette kapittelet vil vi hovedsakelig bruke begrepet historiefortelling, selv om både historie og fortelling også vil forekomme. Vi finner det interessant hvordan historiefortelling innen utdanning for bærekraftig utvikling i vår tid kan skapes gjennom elevenes fortellinger, og bidra til å utvikle elevenes perspektiver og forestillinger. I vår gjennomgang av tidligere forskning har vi funnet at det bare er gjennomført et fåtall studier som viser hvordan historiefortellingen i en storyline engasjerer elevene, og bidrar til utvikling av deres forestillinger om samfunnsendringer og, om mulig, ulike framtider i undervisning for bærekraftig utvikling. I dette kapittelet er hensikten derfor å belyse historiefortellingens rolle i storyline i arbeid for bærekraftig utvikling. Vi drøfter hvordan «future literacy» kan bidra til å utvikle elevenes forestillingsevner om en annerledes framtid gjennom dramaturgien i storyline. Kapittelet støtter seg også på filosofiske teorier om narrativer og tolking av livshistorier (Ricœur, 1984; Gadamer, 2004), narrativ pedagogikk (Goodson & Gill, 2011; Dvir, 2021) og psykologisk perspektiv (Winnicott, 2003). Kapittelet består av seks hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og dramaturgi i storyline. Deretter gis en kort oversikt over tidligere forskning angående fortellingens funksjon i en storyline. Deretter gis et innblikk i kapittelets teoretiske rammeverk, som starter i fortellingens forestillingsmuligheter, med overgang til future literacy. Så kommer et stykke hvor vi drøfter historiefortellinger om en bærekraftig framtid ved bruk av tre ulike storyline-caser. Kapittelet avsluttes med en diskusjon om dramaturgiens betydning i storyline-fortellingen.
|
|
| 36. |
- Høeg, Solveigh A., et al.
(författare)
-
Anne Frank: en historisk storyline om andre verdenskrig
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 178-195
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne historiske storylinen tar for seg faktiske hendelser som skjedde under andre verdenskrig, fra krigsutbruddet da Nazi-Tyskland gikk inn i Polen høsten 1939, holocaust og til slutt frigjøringen 8. mai 1945. Storylinen lar elevene oppleve noe av det som skjedde ved at elevene gjør et dypdykk inn i andre verdenskrig. Gjennom hendelser, fagsløyfer, diskusjoner og praktiske og teoretiske oppgaver blir elevene drevet framover i historien og tilegner seg kunnskap på ulike måter. Hensikten med storylinen er å få oppleve hvordan det kan være å bli utsatt for diskriminering, undertrykkelse, mangel på ytringsfrihet, hat og umenneskelig behandling, og dermed utvikle dybdekunnskap om andre verdenskrigs brutalitet, stigmatisering og rasisme. Kapittelet er delt inn i 4 deler: Først beskrives storylinens forankring i fagfornyelsen (LK20) og planleggingsfasen. Deretter kommer etablering av storylinens tema og rollefigurer. Hendelsene er skrevet inn som episoder som utgjør hovedlinjene i denne storylinen. Avslutningsvis ønsker vi å fremme noen pedagogiske refleksjoner ved arbeid med kontroversielle temaer i skolen.
|
|
| 37. |
|
|
| 38. |
- Karlsen, Kristine H., et al.
(författare)
-
Elevmedvirkende vurderingspraksis : Elevdeltagande i värderingspraktiken
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 236-261
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Storyline er en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring som plasserer elevenes kreativitet og personlige vekst i sentrum av undervisningen, og der elevene får utforske ulike fagområder på en helhetlig måte. Med tverrfaglig undervisning dukker det opp en rekke problemstillinger som kan være nye for lærere og elever, for eksempel hvordan lærere vurderer elevenes arbeid når det involverer flere fag og kjerneelementer, og på hvilke måter elevene kan medvirke i vurderingspraksisen. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK20) argumenterer vi i dette kapittelet for at det finnes flere muligheter for å involvere elevene i vurderingsprosessen på en måte som gir dem muligheter til å ta ansvar for egen læring og utvikling. Kunnskapsløftet (2020) fremmer betydningen av elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Medvirkning er en rettighet elevene har og henger sammen med demokratiforståelse. Demokratiske verdier skal ikke bare formidles til elevene, men elevene må få oppleve demokratiske praksiser i skolehverdagen; i egen læring og utvikling. Storylinenes elevaktive tilnærming gir ulike muligheter for å engasjere seg i og bli bevisst på egen læringsprosess. For at vurderingen skal ha en verdi for elevene, må det skapes rom for motivasjon slik at elevene ikke bare kan, men også vil bruke informasjonen i videre læring. Storyline gir gode muligheter for både vurdering til støtte for læring og for validerings- og akkrediteringsformål. I grunnbøker og litteratur om storyline omtales underveisvurdering som særlig vittig. I storyline oppfordres elevene til selvstendig tenking og til å ta egne valg som svar på hendelser og nøkkelspørsmål. Det betyr at prosessen, produktene som lages, og resultatene av læringsprosessene kan være svært varierte. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til vurderingsarbeidet i storyline. Tanken bak vurdering for læring brukt i storyline er å støtte elevene framover i sin egen utvikling og læring i et tverrfaglig læringsfellesskap. Ettersom storyline tilrettelegger for elevaktive læringsprosesser, kan læreren ta rollen som veileder, heller enn kunnskapsformidler. Dette gir læreren gode muligheter for å følge opp elevene underveis i læringsprosessen og for å gi framovermeldinger
|
|
| 39. |
- Karlsson, Daniela, et al.
(författare)
-
Students’ Repertoire of Ways of Responding to Translation Challenges in Bilingual Education and its Implications for Language Learning
- 2020
-
Ingår i: ECER 2020, Glasgow - European Conference on Educational Research, August 25-28, 2020 (Conference cancelled).
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Students’ repertoire of ways of responding to translation challenges in bilingual education and its implications for language learning Outline of the research question and theoretical framework Education that supports students’ language learning is a pressing issue in several cultural contexts. Finding ways of promoting language teaching and learning is important to educational inclusion and justice. In the nature of contemporary schooling, how to design language teaching, in a developmentally productive manner, provides a particularly demanding challenge. An important feature of this challenge is analyzed in the present study by focusing on the development of students’ linguistic and meta-linguistic awareness. In the study, we investigate student’s repertoire of ways of responding to translation challenges in bilingual education and its implication for (language) learning. More specifically, we have analyzed: a) how do the students take on the challenge of approaching and managing translation tasks in groups, b) how do translation activities engage students in meta-communication, and c) how is translation collaboratively constituted by the participants. The study, taking a cultural-historical perspective on human learning (Fleer, 2010; Hedegaard, 2009), conceptualizes learning as the appropriation of cultural tools and practices (Fleer & Pramling, 2015). Appropriating cultural tools and practices tend to require a prolonged familiarization process (Wertsch, 1998); the learner gradually becomes more familiar with using the particular tool and participating in the practice. Cultural-historical theory suggests that through interaction we appropriate concepts and construct our understanding in interaction with other people. Language is the primary cultural and psychological tool; it plays the central role in sense making, learning and development processes (Vygotsky, 1978; Littleton & Mercer, 2013; Wells, 2007). Taking this theoretical point of view, concepts used for understanding communicative practices are intersubjectivity, that is how participants coordinate their perspectives to constitute a mutual activity (Rommetveit, 1974; Wertsch, 1998)) and meta-communication (Fleer & Pramling, 2015). In addition, language is understood and analyzed as a set of practices, rather than as a system (Gort & Sembiante, 2015). In the context of the present study, this means that translation activities are interesting to investigate in terms of teaching and learning. Translation activities, including negotiations between students (and teachers), are therefore seen as important practices for understanding and developing language and linguistic awareness. Methodology and Methods The study is conducted in one of the larger cities in Sweden, in an English class of 17 Grade-seven (13 years) students with a certificated English and Swedish teacher. The empirical data were generated during five lessons. The students, with various linguistic backgrounds, have experience of Content and Language Integrated Learning Programme (CLIL), and therefore are used to communicate both in English and Swedish in the school context. This type of practice builds on a premise that languages do not need to be taught separately and that all students’ language practices work together as a linguistic repertoire, rather than operating independent of each other. In the activities analyzed in this study, the students are introduced to various poems, songs or texts, and then are prompted to discuss their translations and sense made, using one or several languages. The teacher rotates among the groups, listens to their discussion, and gives further challenging and supporting feedback. The present presentation takes its starting point in the empirical data of group discussions of groups of three students without the teacher. During the five lessons, the students were introduced to a task to translate in groups a part of a book they were currently reading, Bodyguard (written by Chris Bradford), from English to Swedish. The subsequent task was to translate several songs or parts of songs: “Where is the Love” (by the Black Eyed Peas) and “Dancing on My Own” (by Robyn), from English to Swedish; and a Swedish song (by Håkan Hellström) called “Valborg” (Eng. Walpurgis Night), to translate from Swedish to English. The activities were audio-recorded, transcribed inspired by Jefferson’s transcription system of notation and interpreted through attending to the sequential unfolding of communicative actions (Wells, 1999). Based on the nature and functions of language, mainly the notion that the development of higher-mental processes, such as metalinguistic awareness, is rooted in interaction with others (Vygotsky, 1997), Sociocultural Discourse Analysis (SCDA) more specifically constitutes the method for analysis in the current study. SCDA provides methodological tools for analyzing how participants in an activity use language to think together in the pursuit of the activity and the ways in which (partly) shared understanding is developed. Ethical approval was obtained from the school leadership, the teacher, the students and their caregivers prior to the commencement of data collection. Conclusions, expected outcomes or findings In this presentation, we will show how the students take on the challenge of translation they face, focusing on: a) ways of arguing the choice of word/meaning when translating, b) meta-communicating their approach of handling the translation/task, and c) how the translation activity is collaboratively constituted. a)Ways of arguing the choice of word/meaning The analysis shows how the students use various ways of arguing their choice of word/discerned meaning. We will show how they base their argument on i) how something sounds, ii) specific content-related knowledge, contingent on their interest and experience, iii) conventions or linguistic ‘rules’ of what one can/cannot say in English/Swedish, and iv) context of the text. b)Metacommunicating the approach of handling the translation/task The analysis shows how the students explicitly comment and negotiate their approach or choice of words/terms when translating something. Communicating the meta-perspective of the activity relates to i) whether it is important to know the corresponding term, ii) how the use of the terms depends on the content and context, and iii) how sometimes one needs to go on with the translation and come back to it later and look for a more appropriate term or phrase. c) Translation as collaboratively constituted by the participants The analysis shows how the negotiations become explorative (Littleton & Mercer, 2013) in their character of how the students are negotiating the meaning of different words or phrases. In the negotiations, they relate to the context of the text and to the type of the text (what kind of text they are translating – its genre – and what the text is about). On the basis of the findings, we will discuss what the indications and implications of this repertoire of responses to translation challenges are for accessing and developing the students’ metalinguistic awareness and how a translation activity can function as a learning practice. References Fleer, M. (2010). Early learning and development: Cultural-historical concepts in play. Cambridge: Cambridge University Press. Fleer, M., & Pramling, N. (2015). A cultural-historical study of children learning science: Foregrounding affective imagination in play-based settings (Cultural Studies of Science Education). Dordrecht, the Netherlands: Springer. Gort, M., & Sembiante, S. F. (2015). Navigating hybridized language learning spaces through translanguaging pedagogy: Dual language preschool teachers’ languaging practices in support of emergent bilingual children’s performance of academic discourse. International Multilingual Research Journal, 9, 7–25. Jidai, Y., Kultti, A., & Pramling, N. (2017). In the order of words: Teacher-children negotiation about how to translate song lyrics in bilingual early childhood education. Research on Children and Social Interaction, 1(2), 199–221. Kultti, A., & Pramling, N. (2018). ”Behind the words”: Negotiating literal/figurative sense when translating the lyrics to a children’s song in bilingual preschool. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(2), 200–212. Kultti, A., & Pramling, N. (2017). Translation activities in bilingual early childhood education: Children’s perspectives and teachers’ scaffolding. Multilingua, 36(6), 703–725. Littleton, K., & Mercer, N. (2013). Interthinking: Putting talk to work. London: Routledge. Mercer, N. (2004). Sociocultural discourse analysis: Analysing classroom talk as a social mode of thinking. Journal of Applied Linguistics, 1(2), 137–168. Vygotsky, L. S. (1987). The collected works of L. S. Vygotsky, Volume 1: Problems of general psychology, including the volume Thinking and Speech (R. W. Rieber & A. S. Carton, Eds., N. Minick, Trans.). New York: Plenum. Wells, G. (2007). Semiotic Mediation, Dialogue and the Construction of Knowledge. Human Development, 50(5), 244–274. doi: 10.1159/000106414 Wells, G. (1999). Dialogic inquiry: Towards a sociocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press. Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press. Intent of publication Language Awareness Keywords linguistic and metalinguistic awareness, languaging, translation in education. Keywords on research methods (3-5 keywords to specify research methods) CLIL, Group discussions, audio-recording, Interaction Analysis, Sociocultural Discourse Analysis
|
|
| 40. |
|
|
