| 1. |
- Olson, Maria, 1969-
(författare)
-
Ungas medborgerliga engagemang i samhällsundervisningen
- 2015. - 1
-
Ingår i: Kontroversiella frågor. - Malmö : Gleerups Utbildning AB. - 9789140691392 ; , s. 169-186
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Kapitlet handlar om ungas medborgerliga engagemang i samhällsundervisningen i skolan. Mera precist handlar det om hur de unga själva tolkar och förstår detta engagemang - beroende på vilka frågor som de möter innanför och utanför klassrummet. Syftet är att lyfta fram lärarens roll i samhällsundervisningen; betydelsen av att hon eller hand reser olika slags frågor om medborgerligt engagemang. Eftersom de olika svar och reaktioner som dessa frågor ger både bär spår av och spårar vår samtid och vår framtid som medborgare i samhället.
|
|
| 2. |
-
Spänningsfyllda erfarenheter : ämnesdidaktik i skilda kontexter
- 2013. - 1
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denna skriftserie ska bidra till att stärka ämnesfältet humanioras ämnesdidaktikgenom att belysa såväl specifika ämnesdidaktiska frågor och övergripande tematikersom skilda metoder och teoretiska impulser. Skriftserien lyfter även fram hurolika ämnesdidaktiska perspektiv kan belysa de frågor som gäller undervisningoch lärande i humanistiska ämnen. På detta sätt ämnar skriftserien vara ett tillskotti diskussionen om humanioras relation till frågan om vad ämnesdidaktik äroch kan vara i förhållande till olika utbildningspraktiker, sammanhang och (skol)ämnesområden. Skriftserien lyfter fram ämnesdidaktikens tvärvetenskaplighetoch dess komplexitet. Vår målgrupp är lärarstuderande, verksamma lärare ochlärarutbildare samt forskare. De olika utgåvorna av skriftserien kan användas somkurslitteratur eller i fortbildningssyfte.
|
|
| 3. |
- Olson, Maria, 1969-
(författare)
-
Det oväntade i so-ämnenas undervisning : bjudningar till annat kunskapande och tillblivande
- 2017
-
Ingår i: Nordidactica. - : Karlstads Universitet. - 2000-9879. ; 2, s. 1-7
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I detta temanummer riktar vi intresse mot So-ämnenas undervisning i skolan. Vi tar vår utgångspunkt i vad de flesta lärare vet, men kanske inte alltid finner tid, utrymme eller någon lämplig plattform att uttrycka. Nämligen att all undervisning, och i förlängningen all utbildning – av nödvändighet – är omhuldad av risk (Biesta 2013), av det som är oväntat. Ambitionen i artiklarna är inte i första hand att lyfta fram detta oväntade som en omständighet eller nödvändighet i allmän mening i utbildningssammanhang. Ambitionen är snarare att utifrån denna nödvändighet resa frågor till den dagliga undervisningen i de samhällsorienterade ämnena religionskunskap, samhällskunskap och historia, alternativt i so-undervisning generellt. Utifrån skilda empiriska, i högre eller lägre grad teoretiskt färgade ansatser, prövar vi att resa frågor som på olika sätt knyter an till vårt överordnade syfte i temanumret, vilket är att undersöka om, och i så fall vilka särskilda villkor eller bevekelsegrunder som kan tänkas prägla just de samhällsorienterade ämnenas undervisning, sett i ljuset av det oväntade som en potential, som möjlighet.
|
|
| 4. |
-
Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgereKoblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritidElevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fagFagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfageneLærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjonDette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.Om redaktøreneRedaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).
|
|
| 5. |
- Olson, Maria, 1969-, et al.
(författare)
-
Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv : [The student as the subject in social studies and the potential of social studies in students’ lives]
- 2023
-
Ingår i: Acta Didactica Norden. - : University of Oslo Library. - 2535-8219. ; 17:2
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgereKoblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritidElevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fagFagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfageneLærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjonDette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.Om redaktøreneRedaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).
|
|
