| 1. |
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Østigård, Terje, 1973-
(författare)
-
Vinter og vår i vannets verden : Arkeologi om økologi og jordbrukskosmologi
- 2021
-
Bok (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Den nordiske vinteren har dominert og definert alle jordbrukssamfunn i det kalde nord fra tidenes morgen. Kontinuiteten fra innhøstingen gjennom vinter og vår til årets nye vekstsesong var den viktigste kilden til liv. Vannets verden var ritualisert hvor de store ofringene fant sted i forhold til årstidssyklusene. Den hjemlige kulten rundt høytidene hadde som mål å aktivere og intensivere immanente makter i naturen, som kunne overvinne vinterens kalde jerngrep. I vannets kilder og jordens fruktbare grunn lå krefter og forfedre som spiste snøen og vinteren nedenfra lenge før vårsolen smeltet snø og frost. Fossefall og spesielle kilder frøs aldri til is selv på de kaldeste vinterdagene. Disse underjordiske kildene med livgivende strømmer og motstridende natur, som beviste at de var sterkere enn den mektigste og forødende kulden, var kjernen i kult og kosmologi. I denne verden av vann var ofringer av mennesker og dyr ekstreme ritualer hvor bønder forsøkte å aktivere og kontrollere enda mektigere makter.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Solum Myren, Gunn Eva
(författare)
-
Dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme : ”Dagen i dag den kan bli vår beste dag”
- 2018
-
Doktorsavhandling (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- The aim of the thesis was to examine how persons with dementia in who live at home experience day care services and what the services mean to them, their relatives and care staff. For persons with dementia, everyday life often lacks social and sensory stimuli, and research has shown that their relatives experience a burden of care that strains their quality of life. In response, more knowledge is necessary about how municipal services in should be designed to ensure that persons with dementia can stay at home for as long as possible. From 2020, municipalities in Norway, will have a statutory duty to offer day care services to persons with dementia. The thesis is based on four qualitative studies. In study I, fieldwork comprised observations and informal conversations with persons with dementia (participants) who receive care from two day care services and staff. Study II involved semi-structured interviews and study III, narrative interviews with relatives, whereas study IV involved semi-structured interviews with care staff. In study I, results revealed that location and buildings affected the inclusion of participants in activities. Where as homey, familiar environments contributed to greater activity among participants, institutional environments contributed to greater passivity, at least from the perspective of participants and staff. In turn, the meaningfulness of participants’ everyday lives depended on staff adaptiveness in exercising person-centred care. In study II, relatives of persons with dementia reported that the pre- and post-diagnosis periods were challenging for them and that the day care services, especially the daily routines that they established, were thus exceptionally meaningful. The relatives reported not only that could they afford to rest on days when the persons with dementia received day care services but that the participants experienced those days to be meaningful as well. At the same time, they reported struggling with deciding for how long it would be reasonable for the persons with dementia to live at home. In study III, results revealed that living with persons with dementia affected the everyday lives of spouses and cohabitants, who had to assume new roles and adapt to living lives full of commitment, singularity, anxiety and oneliness. Spouses and cohabitants not only sought to optimally manage their domestic arrangements but also conceal from others how they felt or thought about their situations. To those ends, day care services therefore helped them to persevere in caring for and living with their loved ones, as well as afforded them time to pursue their personal interests. Being visited by day care staff prevented them from having to ask for help because staff members were there to offer it instead.…Last, during study IV, staff reported striving to implement person-centred care by ensuring the dignity of participants and their relatives and facilitating meaningful activities according to individual needs. However, staff also reported facing various barriers in realising person-centred care, including staff shortages, different levels of functioning among participants and limitations in the design of spaces and their location. When developing day care services, it is important to consider both the physical design and location of buildings in which care will be offered. Person-centred care can guide the organization of adequate, tailored day care services able to afford persons with dementia meaningful everyday lives.
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Engdahl, Ingrid, 1952-
(författare)
-
Læring for bærekraftig utvikling : Et nytt perspektiv for barnehagen
- 2009
-
Ingår i: Barnehagefolk. - Oslo : Pedagogisk Forum. - 1500-6905. ; 26:2, s. 48-59
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det å arbeide med barns læring for bærekraftig utvikling medfører en viktig perspektivforskyvning i barnehagens arbeid. Vi har styringsdokumenter som viser veien, men vi må selv skape vår egen kunnskap og bevissthet om hvordan spørsmål om bærekraftig utvikling skal holdes levende i barnehagens hverdag.Læring for bærekraftig utvikling blir kjennetegnet av en integrasjon av flere perspektiver, sosialt, kulturelt, økologisk og økonomisk, samtidig som læringen skal lede til økt handlingsberedskap hos alle som deltar i arbeidet. Da kreves det bevisste valg om viktige framtidsspørsmål av dyktige førskolelærere og kunnskap om hvordan det lokale henger sammen med det globale.
|
|
| 9. |
- Andén, Lovisa
(författare)
-
Selvbiografier som vitnesbyrd i Simone de Beauvoirs poetikk
- 2021
-
Ingår i: Oppløsningen av det estetiske. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215035109 ; , s. 189-205
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Hva innebærer det å skrive virkelighetsbasert litteratur? Hvilke krav kan vi stille til den? Hva sier den om det livet den hevder å skildre? Diskusjonen om sannhetslitteratur handler om grensen mellom virkelighetsbasert fiksjon og selvbiografisk skriving. En filosof som mer enn noen annen har utforsket dette spørsmålet, er Simone de Beauvoir. Hun undersøker både fiksjonens grenser og den selvbiografiske skrivingens mulighet for å forvandle den gjennomlevde erfaringen. Hele Beauvoirs forfatterskap kan ses på som én sammenhengende streben etter å prøve å forstå hva det er å være menneske – gjennom fiksjon, memoarer, essay og filosofiske tekster, og gjennom å tilbakeføre filosofiens abstrakte teorier til vår konkrete erfaring med verden.
|
|
| 10. |
-
Nation som kvalitet : Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden
- 2021
-
Samlingsverk (redaktörskap) (refereegranskat)abstract
- I antologin Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden undersöker 15 forskare i litteraturvetenskap, historia, konstvetenskap och etnologi hur smak blev grund för nation och moral ett kriterium för att inbegripas i ett folk. Relationen mellan smak, offentlighet och folk studeras ur olika infallsvinklar i olika material från Norge, Island, Danmark, Finland och Sverige. Hur konstruerades nationella folk som en moralisk kategori? Hur reglerades smak, klass och kön som del av nationsbildning? Hur förstods offentlighet som nationsskapande? Hur användes nation som värderingskriterium i litteraturkritiken? Och vilken betydelse fick materialitet? Att nationalism har estetiska uttryck är knappast någon nyhet. Vänder man på orsakssambandet händer dock något nytt: smak som grund för nation öppnar nya perspektiv på nationsbildning med relevans för vår egen tid.
|
|
