| 1. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Å forestille seg en annerledes framtid
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 78-101
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I en storyline er fortellingen og det å skape en historie sammen sentralt (Harkness, 2007). Storyline innebærer en omfattende simulering gjennom ulike handlingsforløp der visualisering og bruk av historier er viktig. Simulering kan bidra med virkelighetsnære historier som er relevante for livet til elevene nå og i framtiden. Hendelsene i en storyline (ref. kap. 1) muliggjør «som-om»- opplevelser der elevene som fiktive personer, og gjennom konkreter og samarbeid, kan innta andres perspektiv og lage nye historier. Historiefortelling er en aktivitet som mennesker har brukt i årtusener for å forstå hva det er å være menneske, og for å forstå verden de lever i (Mayer, 2014). Fortelling skjer muntlig, skriftlig, visuelt og nå digitalt. De kan frambringe følelser og hjelpe individer med å forme sin identitet. I dette kapittelet vil vi hovedsakelig bruke begrepet historiefortelling, selv om både historie og fortelling også vil forekomme. Vi finner det interessant hvordan historiefortelling innen utdanning for bærekraftig utvikling i vår tid kan skapes gjennom elevenes fortellinger, og bidra til å utvikle elevenes perspektiver og forestillinger. I vår gjennomgang av tidligere forskning har vi funnet at det bare er gjennomført et fåtall studier som viser hvordan historiefortellingen i en storyline engasjerer elevene, og bidrar til utvikling av deres forestillinger om samfunnsendringer og, om mulig, ulike framtider i undervisning for bærekraftig utvikling. I dette kapittelet er hensikten derfor å belyse historiefortellingens rolle i storyline i arbeid for bærekraftig utvikling. Vi drøfter hvordan «future literacy» kan bidra til å utvikle elevenes forestillingsevner om en annerledes framtid gjennom dramaturgien i storyline. Kapittelet støtter seg også på filosofiske teorier om narrativer og tolking av livshistorier (Ricœur, 1984; Gadamer, 2004), narrativ pedagogikk (Goodson & Gill, 2011; Dvir, 2021) og psykologisk perspektiv (Winnicott, 2003). Kapittelet består av seks hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og dramaturgi i storyline. Deretter gis en kort oversikt over tidligere forskning angående fortellingens funksjon i en storyline. Deretter gis et innblikk i kapittelets teoretiske rammeverk, som starter i fortellingens forestillingsmuligheter, med overgang til future literacy. Så kommer et stykke hvor vi drøfter historiefortellinger om en bærekraftig framtid ved bruk av tre ulike storyline-caser. Kapittelet avsluttes med en diskusjon om dramaturgiens betydning i storyline-fortellingen.
|
|
| 2. |
- Høeg, Solveigh A., et al.
(författare)
-
Anne Frank: en historisk storyline om andre verdenskrig
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 178-195
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne historiske storylinen tar for seg faktiske hendelser som skjedde under andre verdenskrig, fra krigsutbruddet da Nazi-Tyskland gikk inn i Polen høsten 1939, holocaust og til slutt frigjøringen 8. mai 1945. Storylinen lar elevene oppleve noe av det som skjedde ved at elevene gjør et dypdykk inn i andre verdenskrig. Gjennom hendelser, fagsløyfer, diskusjoner og praktiske og teoretiske oppgaver blir elevene drevet framover i historien og tilegner seg kunnskap på ulike måter. Hensikten med storylinen er å få oppleve hvordan det kan være å bli utsatt for diskriminering, undertrykkelse, mangel på ytringsfrihet, hat og umenneskelig behandling, og dermed utvikle dybdekunnskap om andre verdenskrigs brutalitet, stigmatisering og rasisme. Kapittelet er delt inn i 4 deler: Først beskrives storylinens forankring i fagfornyelsen (LK20) og planleggingsfasen. Deretter kommer etablering av storylinens tema og rollefigurer. Hendelsene er skrevet inn som episoder som utgjør hovedlinjene i denne storylinen. Avslutningsvis ønsker vi å fremme noen pedagogiske refleksjoner ved arbeid med kontroversielle temaer i skolen.
|
|
| 3. |
- Karlsen, Kristine H., et al.
(författare)
-
Elevmedvirkende vurderingspraksis : Elevdeltagande i värderingspraktiken
- 2023
-
Ingår i: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 236-261
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Storyline er en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring som plasserer elevenes kreativitet og personlige vekst i sentrum av undervisningen, og der elevene får utforske ulike fagområder på en helhetlig måte. Med tverrfaglig undervisning dukker det opp en rekke problemstillinger som kan være nye for lærere og elever, for eksempel hvordan lærere vurderer elevenes arbeid når det involverer flere fag og kjerneelementer, og på hvilke måter elevene kan medvirke i vurderingspraksisen. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK20) argumenterer vi i dette kapittelet for at det finnes flere muligheter for å involvere elevene i vurderingsprosessen på en måte som gir dem muligheter til å ta ansvar for egen læring og utvikling. Kunnskapsløftet (2020) fremmer betydningen av elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Medvirkning er en rettighet elevene har og henger sammen med demokratiforståelse. Demokratiske verdier skal ikke bare formidles til elevene, men elevene må få oppleve demokratiske praksiser i skolehverdagen; i egen læring og utvikling. Storylinenes elevaktive tilnærming gir ulike muligheter for å engasjere seg i og bli bevisst på egen læringsprosess. For at vurderingen skal ha en verdi for elevene, må det skapes rom for motivasjon slik at elevene ikke bare kan, men også vil bruke informasjonen i videre læring. Storyline gir gode muligheter for både vurdering til støtte for læring og for validerings- og akkrediteringsformål. I grunnbøker og litteratur om storyline omtales underveisvurdering som særlig vittig. I storyline oppfordres elevene til selvstendig tenking og til å ta egne valg som svar på hendelser og nøkkelspørsmål. Det betyr at prosessen, produktene som lages, og resultatene av læringsprosessene kan være svært varierte. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til vurderingsarbeidet i storyline. Tanken bak vurdering for læring brukt i storyline er å støtte elevene framover i sin egen utvikling og læring i et tverrfaglig læringsfellesskap. Ettersom storyline tilrettelegger for elevaktive læringsprosesser, kan læreren ta rollen som veileder, heller enn kunnskapsformidler. Dette gir læreren gode muligheter for å følge opp elevene underveis i læringsprosessen og for å gi framovermeldinger
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
-
Storyline i begynneropplæringen : En estetisk og leken tilnærming til læring
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt. I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring. Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.
|
|
| 6. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(författare)
-
Å skape egne fortellinger
- 2023
-
Ingår i: Storyline i begynneropplæringen. En estetisk og leken tilnærming til læring. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060965 ; , s. 58-70
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I dette kapittelet undersøker vi fortellingens funksjoner i arbeid med storyline. Vi tar utgangspunkt i Judith Langers (1995, 2011) teorier om litterære forestillingsverdener og fiksjonsforståelse. Kapitlet består av tre hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og historiefortelling i pedagogiske sammenhenger, inklusive et stykke om dramaturgi, og fortellingens rolle i storyline. Deretter gis en oversikt over fortellingen som pedagogisk verktøy og kapitlets teoretiske utgangspunkt. Endelig diskuterer vi hvordan oppbyggingen av forestillingsverdener gjennom Storyline kan stimuleres.
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Säljö, Roger, 1948
(författare)
-
Skolens opprinnelse og utvikling
- 2013
-
Ingår i: R. J. Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning. - Bergen : Fagbokforlaget. - 9788245012804 ; , s. 15-30
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Alatalo, Tarja, et al.
(författare)
-
Høgtlesing og tidlig skriving i svenske og norske barnehager
- 2020
-
Ingår i: Norsk Barnehageforskningskonferanse. ; , s. 14-14
-
Konferensbidrag (refereegranskat)abstract
- Bakgrunn: Tidlig skriftspråkutvikling har vist sammenheng med senere lese- og skriveferdigheter i skolen. I barnehagen er det behov for en didaktikk der lek er kjernen, og hvor alle barn får mulighet til å kommunisere, utforske og leke med skrift. For å få til dette har det betydning hvordan et innhold som skrift representeres og behandles i barnehagen. Hensikten med denne studien er å bidra med kunnskap om hvordan nordiske barnehagelærere tilrettelegger for skriftspråklæring i nordiske barnehager. Følgende forskningsspørsmålet er sentralt: Hvilken oppfatning, praksis og erfaringer beskriver barnehagelærere at de har med høytlesing og skriving?Metode: 76 barnehagelærer i Sverige og 92 barnehagelærer i Norge besvarte et spørreskjema med åpne og lukket spørsmål om høytlesing og skriving. Resultatene ble analysert med frekvensanalyse i SPSS og med kvalitativ innholdsanalyse av åpne spørsmål.Resultater: Preliminære funn viser at det er mindre skriving på småbarnsavdeling og stor variasjon i tekstmiljøet knytt til skriving for eldre barn. Høytlesing er en sentral del av barnehagens virksomhet, men det er stor variasjon i vilkårene for høytlesning, hva som leses, hvorfor og hvor ofte det leses.Implikasjoner for praksis: Studien kan styrke barnehagelærers didaktikk innenfor språk og kommunikasjon gjennom å løfte frem eksempel på hvordan barnehagelærer legger til rette for høytlesing og skriving. Barnehagelærer trenger kunnskap om høytlesing som en didaktikk hvor skriftspråket er i sentrum og hvordan man tilrettelegger for skriving om funksjon, og ikke først og fremst som form, for de yngste barna.
|
|
