SwePub
Sök i SwePub databas

  Utökad sökning

Träfflista för sökning "LAR1:hh ;lar1:(hh);spr:nor"

Sökning: LAR1:hh > Högskolan i Halmstad > Norska

  • Resultat 1-10 av 10
Sortera/gruppera träfflistan
   
NumreringReferensOmslagsbildHitta
1.
  • Bergseth Bogsti, Wenche, et al. (författare)
  • Styrket veiledning i sykepleierutdanningens praksisperioder
  • 2013
  • Ingår i: Vård i Norden. - Oslo : Sykepleiernes Samarbeid i Norden. - 0107-4083 .- 1890-4238. ; 33:1, s. 56-60
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • Background: A more complex and knowledge-based society has resulted in increasing specialization and greater demands on employees in the fields of practice. At Gjøvik University College, a new supervision model was tested for nursing students in practice. The main elements were: daily supervisors were given increased responsibility for assessing the students, while at the same time participating in three group counseling meetings. A portfolio contained the student’s work requirements. A weekly reflection hour was formalized. Purpose: The purpose was to elucidate how the supervision model influenced the student’s learning situation. Method: The SVIP model was evaluated by the use of focus group interviews. The data were analyzed using qualitative content analysis. Findings: Three categories: structure, inclusion and self-confidence describe the students’ need for clear guidelines and objectives, as well as their need to be included and to be seen. Conclusion: Various aspects of clinical practice, including daily supervision are important for student learning. Counseling meetings where the supervisor role is recognized and developed through the tutor, and daily supervisor sharing of experiences and knowledge, should permeate the cooperation.
  •  
2.
  • Berntsson, Tommy, 1967- (författare)
  • Den prehospitala vårdrelationens sakaspekt -skapar förutsättningar för att förstå och tillgodose personens behov
  • 2013
  • Ingår i: PreHospen 2013.
  • Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • Background: To be able to further develop the pre-hospital emergency care from a nursing perspective, both in the clinical setting and in the educational setting, it is important to get a better understanding and clarification of the pre-hospital nurse-patient relationship. Therefore, a study was conducted (Berntsson and Hildingh, 2012) to explore how the phases of the pre-hospital nurse–patient relationship described by Suserud (Dahlberg et al., 2003), emerge in 17 specialist ambulance nursing students (SANs) descriptions of ambulance missions. Methods: The study has a descriptive design and uses a qualitative research method. An analysis method, qualitative content analysis with a directed approach, was used. A directed approach means that the analysis is based on existing theory or prior research (Hsieh and Shannon, 2005). In this study we decided to use Suserud’s description (Dahlberg et al., 2003) of the phases of the prehospital nurse–patient relationship to govern the analysis and the identification of categories. Results: In the orientation phase of the pre-hospital nurse–patient relationship, there was an ongoing analysis process in which the SANSs were seeking to obtain an initial picture of the situation, this was made by: understand the situation with support from the EMD team, from a collegial discussion, from one’s own first assessment, from the patients and relatives or witnesses description, from the colleague’s actions, from some other health-care professional’s assessments and actions. In the identification phase of the nurse–patient relationship, the SANSs made an extended assessment of the situation to understand the patient’s current needs, this was made by; assess the airway, the breathing, the circulation, the consciousness, the level and experience of pain, perform a head to toe assessment, collecting the patients’ health history and note aggravating environmental factors for care and transfer. In the exploitation phase of the pre-hospital nurse–patient relationships, the SANSs focus was on the hands-on care of the patient, this was made by; provide care by managing ABC problems, assessing the cause for the disability problem, managing head-to toe problem, performing actions to prevent hypothermia, creating an intravenous access, managing pain problems, transferring the patient to the stretcher and the ambulance, assessing the patient’s vital signs and by selecting appropriate driving speed.In the resolution phase the SANSs targeted their attention towards the receiving care unit and the forthcoming care, this was made by; pre-warn or speak with the receiving unit, inform the patient about the continuing care in the receiving care unit, transfer the patient from the ambulance stretcher on the receiving unit, report to the receiving care unit, finish the nurse–patient relationship and follow up the patient’s condition.Conclusion: The results of the study show that the phases in the nurse–patient relationship, as described by Suserud (Dahlberg et al., 2003), appeared in the SANSs descriptions of ambulance missions. Furthermore, the study reveals that each phase of pre-hospital nurse–patient relationship includes several parts; these findings extend Suserud’s (Dahlberg et al., 2003) description.
  •  
3.
  • Forskning i Praksis : Teoretiske Perspektiv på Landsbygdsutvikling i Interreg prosjektet LISA
  • 2012
  • Samlingsverk (redaktörskap) (populärvet., debatt m.m.)abstract
    • Interreg prosjektet Landsbygdsutvikling i Skandinavia (LISA) avsluttes i 2012 etter tre års utviklings og forskningsarbeid på Landsbygden i Skandinavia. Prosjektet har skapt et samarbeid på tvers av landegrenser og institusjoner. 18 partnere fra kommuner, regionale aktører og forskningsinstitusjoner har vært involvert i prosjektet i tillegg til de mange lokale aktører på bygden. I februar 2012 inviterte forskningspartnerne til et dialogseminar i København for å presentere de forskningsperspektiver det er arbeidet med i LISA og samtidig skape en dialog om forskning og praksis i LISA. Formålet med denne rapporten er å oppsummere de presenterte forskningsperspektivene og videre formidle diskusjonene i skjæringspunktet mellom forskning og praksis som utviklet seg under dialogseminaret. Rapporten innleder med å gi en kort presentasjon av LISA og forskningspartnerne, og en kort introduksjon av de fire forskningsperspektivene i LISA. Heretter er rapporten oppbygget i samsvar med dagsordenen på Dialogseminaret. Hvert forskningsperspektiv presenteres og de etterfølgende diskusjoner oppsummeres. Avslutningsvis oppsummeres noen av de generelle trekk som kan utledes av diskusjonene i skjæringspunktet mellom teori og praksis.
  •  
4.
  •  
5.
  • Karlefors, Inger, et al. (författare)
  • Forskende idrettslaererstudenter
  • 2016. - 1
  • Ingår i: Forskerstudentene. - Oslo : Cappelen Damm Akademisk. - 9788202491451 ; , s. 108-125
  • Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
  •  
6.
  •  
7.
  •  
8.
  • Normann, Roger, et al. (författare)
  • Lisa Kask : Rapport fra dialogseminar 21. juni 2010
  • 2010
  • Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • Dialogseminaret var organisert slik at ulike grupper involvert i tematikk ogarbeid med bygde- og stedsutvikling; politikere, administrativt ansatte ikommunene, forskere, bygdefolk og næringsdrivende, regionale aktører frafylkene og Knutepunkt Sørlandet hver for seg og samlet skulle gi innspill påde muligheter og begrensinger som ligger i å arbeide alene og sammen ombygde- og stedsutvikling. Representanter fra alle fire kommuner, samt regionale aktører var tilstede.Gruppene ble inndelt etter deres eksisterende rolle i bygdeutviklingsarbeidetfor på den måte å kunne diskutere, utveksle erfaringer og nå nye forståelserrundt utfordringer, roller og samarbeid i bygdeutviklingsprosjekter. Det bleetablert fire grupper: ”Bygde”gruppe, kommunal administrativ gruppe,politker gruppe og regionalgruppe. Gjennom to runder med gruppearbeid ogpresentasjoner ble de ulike grupper kjent med andre gruppers forståelser avutfordringer i bygdeutvikling og behov i forhold til samarbeid.Gruppene ble også bedt om å identifisere hva som kunne og måtte forbedreshos de andre gruppene og hos seg selv. I den sammenheng skaptes en kritiskrefleksjon i forhold til egen rolle og ansvar i utviklingssammenheng, ogideer om hvordan det kan skapes bedre samarbeid mellom myndighetsnivåerog sektorer, samt mellom bygdeinteresser.Dialog seminaret viste at kommunikasjon mellom aktører var etgjennomgående tema både fra det regionale, kommunale og spesieltbygdenivået. Mer åpenhet, informasjon og bedre kommunikasjonsarenaerble etterlyst som en av største muligheter for å forbedrebygdeutviklingspotensialet i de enkelte bygder. Samtidig ble det klart atbalansen mellom å stimulere bygdeutviklingstiltak fra ”oven” og la ideenevokse fra ”neden” er hårfin. Det er derfor viktig i bygdeutviklingsprosjekterå etablere arenaer for åpen kommunikasjon mellom de ulike grupper og, atkommunen selv i en tilrettelegger/fasilitator rolle er bevisst om hvor dendrivende kraft bak prosjektene kommer fra.Det er vår antakelse at det ligger et potensial for å utvikle og forbedre denmåten steder utvikles på, ved at aktører på ulike nivåer og med ulikeoppgaver får mulighet til å se hvordan de kan nå sine målsettinger mereffektivt ved å samarbeide mer med andre. Om ikke seminaret isolert settmedfører endret praksis, så antar vi at en slik endring må starte med enbevisstgjøring hvor en begynner å oppfatte seg som del av et nettverk avAgderforskning7aktører som kan oppnå mer ved å utnytte hverandres kompetanser ogressurser.Seminaret synligjorde også at LISA-KASK prosjektet begynner å sette sporute i bygdene, som et resultat av flere mobiliseringsaktiviteter, folkemøter,prosjektmøter og samlinger av ulikt slag. Diskusjonene blant gruppene pådialogseminaret viste at man har relativt store forventinger til de endringerprosjekt av denne type kan bidra til. Et konkret resultat som ble trukket fremså langt er at bygdelagene /bygdeutviklingslagene er blitt revitalisert som ettresultat av prosjektet, noe som gir regionale aktører og kommune ett heltannet ”mottaksapparat” for diskusjon, spørsmål og andre henvendelser ennhva man tidligere hadde.Dialogseminaret var organisert slik at ulike grupper involvert i tematikk ogarbeid med bygde- og stedsutvikling; politikere, administrativt ansatte ikommunene, forskere, bygdefolk og næringsdrivende, regionale aktører frafylkene og Knutepunkt Sørlandet hver for seg og samlet skulle gi innspill påde muligheter og begrensinger som ligger i å arbeide alene og sammen ombygde- og stedsutvikling.Representanter fra alle fire kommuner, samt regionale aktører var tilstede.Gruppene ble inndelt etter deres eksisterende rolle i bygdeutviklingsarbeidetfor på den måte å kunne diskutere, utveksle erfaringer og nå nye forståelserrundt utfordringer, roller og samarbeid i bygdeutviklingsprosjekter. Det bleetablert fire grupper: ”Bygde”gruppe, kommunal administrativ gruppe,politker gruppe og regionalgruppe. Gjennom to runder med gruppearbeid ogpresentasjoner ble de ulike grupper kjent med andre gruppers forståelser avutfordringer i bygdeutvikling og behov i forhold til samarbeid.Gruppene ble også bedt om å identifisere hva som kunne og måtte forbedreshos de andre gruppene og hos seg selv. I den sammenheng skaptes en kritiskrefleksjon i forhold til egen rolle og ansvar i utviklingssammenheng, ogideer om hvordan det kan skapes bedre samarbeid mellom myndighetsnivåerog sektorer, samt mellom bygdeinteresser.Dialog seminaret viste at kommunikasjon mellom aktører var etgjennomgående tema både fra det regionale, kommunale og spesieltbygdenivået. Mer åpenhet, informasjon og bedre kommunikasjonsarenaerble etterlyst som en av største muligheter for å forbedrebygdeutviklingspotensialet i de enkelte bygder. Samtidig ble det klart atbalansen mellom å stimulere bygdeutviklingstiltak fra ”oven” og la ideenevokse fra ”neden” er hårfin. Det er derfor viktig i bygdeutviklingsprosjekterå etablere arenaer for åpen kommunikasjon mellom de ulike grupper og, atkommunen selv i en tilrettelegger/fasilitator rolle er bevisst om hvor dendrivende kraft bak prosjektene kommer fra.Det er vår antakelse at det ligger et potensial for å utvikle og forbedre denmåten steder utvikles på, ved at aktører på ulike nivåer og med ulikeoppgaver får mulighet til å se hvordan de kan nå sine målsettinger mereffektivt ved å samarbeide mer med andre. Om ikke seminaret isolert settmedfører endret praksis, så antar vi at en slik endring må starte med enbevisstgjøring hvor en begynner å oppfatte seg som del av et nettverk avAgderforskning7aktører som kan oppnå mer ved å utnytte hverandres kompetanser ogressurser.Seminaret synligjorde også at LISA-KASK prosjektet begynner å sette sporute i bygdene, som et resultat av flere mobiliseringsaktiviteter, folkemøter,prosjektmøter og samlinger av ulikt slag. Diskusjonene blant gruppene pådialogseminaret viste at man har relativt store forventinger til de endringerprosjekt av denne type kan bidra til. Et konkret resultat som ble trukket fremså langt er at bygdelagene /bygdeutviklingslagene er blitt revitalisert som ettresultat av prosjektet, noe som gir regionale aktører og kommune ett heltannet ”mottaksapparat” for diskusjon, spørsmål og andre henvendelser ennhva man tidligere hadde.
  •  
9.
  • Persson, Anders, et al. (författare)
  • Lärerutdanningens eksamensarbeid - veiledning mellom politiske mål, lärerpraksis og vitenskapelighet
  • 2007
  • Ingår i: Veiledning i pedagogisk arbeid. - Bergen : Fagbokforlaget. - 9788245006124 ; , s. 267-287
  • Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • Inom lärarutbildningen vid Högskolan i Halmstad har handledning och examination av lärarstudenternas examensarbete nyligen förändrats. Studenterna handleds nu i grupper av handledarpar, vilka i sin tur ingår i ett lag som coachas av en kollega. Examinationen av examensarbetena har också förändrats i och med att examinatorer som är externa i förhållande till handledningen införts. Vidare har nya bedömningskriterier utarbetats som skärpt de vetenskapliga kraven och tydliggjort kraven i fråga om examensarbetenas ämnesdidaktiska implikationer och skolverksamhetsrelevans. Slutligen har lärare, rektorer och andra aktörer i för-, grund- och gymnasieskolor engagerats som medreflektörer, vilka ger kollegiala kommentarer till lärarstudenternas examensarbeten. Föreliggande text syftar för det första till att beskriva detta nya sätt att handleda och examinera examensarbeten. För det andra syftar texten till att kritiskt reflektera över handledning och examination i ljuset av dels lärarutbildningens ovanligt spänningsfyllda karaktär, dels dess speciella studiekultur.
  •  
10.
  • Sollervall, Håkan (författare)
  • Tall og de fire regneartene
  • 2012. - 1
  • Bok (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • Matematikklærere må ha god regnekompetanse i de fire regneartene og en bred forståelse av hvordan elever resonnerer og regner. Formålet med boka er å gi matematikklærere og lærerstudenter bedre tallforståelse og gode regneferdigheter. Boka kommer med flere innfallsvinkler til hvordan man kan regne og tenke matematisk. Ved å jobbe med flere forskjellige løsningsstrategier forstås oppgaven og matematikken bedre enn ved bruk av bare én løsningsmetode. Man regner med større sikkerhet når løsningen er forankret i flere tankeformer. I tillegg får man større forståelse for matematikken som oppgaven er ment å formidle. Tall og de fire regneartene inneholder mange regneeksempler med bruk av ulike matematiske representasjonsformer. Bakerst i boka er det oppgaver og fasit. (Från förlaget)
  •  
Skapa referenser, mejla, bekava och länka
  • Resultat 1-10 av 10

Kungliga biblioteket hanterar dina personuppgifter i enlighet med EU:s dataskyddsförordning (2018), GDPR. Läs mer om hur det funkar här.
Så här hanterar KB dina uppgifter vid användning av denna tjänst.

 
pil uppåt Stäng

Kopiera och spara länken för att återkomma till aktuell vy