| 1. |
- Areskoug Josefsson, Kristina, 1973-, et al.
(författare)
-
Bedre lesing og forståelse av pensum med støtte av digital sosial annotering
- 2023
-
Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 107:3, s. 283-287
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Academic reading is a challenge for many students and there is therefore a need to explore opportunities to support students in reading scientific articles in English, and to understand the new knowledge in a Norwegian context and enable them to use the knowledge in their future professional practice. This article shows how a digital tool provides new opportunities for asynchronous interaction between students about subject content and syllabus, and how this can be used to promote academic reading, professional learning and at the same time increase student interaction.
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Fjetland, Kirsten Jæger, et al.
(författare)
-
Praksisfellesskap i endring i norsk grunnskole? : Læreres erfaringer med tverrfaglig samarbeid om elevers faglige og sosiale mestring
- 2023
-
Ingår i: Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. - 2387-5739. ; 9, s. 215-233
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Med bakgrunn i politiske og faglige føringer for styrket tverrfaglig samarbeid i skolen, var studiens hensikt å utforske læreres erfaringer forankret i et konkret endringsprosjekt hvor alle barne- og ungdomsskoler i en mellomstor norsk kommune utforsket samskapende prosesser for tverrfaglig samarbeid. Studiens mixed-methods-design omfattet nettskjema med kvantitative og kvalitative spørsmål knyttet til samarbeid om elevers faglige og sosiale mestring. Studiens resultat gir implikasjoner for videreutvikling av det nasjonale prosjektet Et lag rundt læreren. Resultatene synliggjør bredde i læreres samarbeidsrelasjoner, samt variasjon knyttet til fag- og kontaktlærers rolle og skolers varighet i prosjektet. Studiens resultat viser at økt tilstedeværelse og støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsesykepleier i lærers skolehverdag og etablering av skolevise, tverrfaglige lag bidrar til praksisfellesskap med mer relevant støtte til elevers faglige og sosiale mestring. Studiens resultat drøftes i lys av systemteoretiske perspektiv. Tverrfaglig samarbeid utforskes som sosial støtte i læreres praksisfellesskap og som samskaping på systemnivå. Konklusjonen peker på utfordringer ved ulik tverrfaglig samarbeidspraksis mellom skoler og læreres meningsforhandlinger av prosjektets kunnskapsgrunnlag, noe som utfordrer ledelse av utviklingsarbeidet i prosjektet.
|
|
| 5. |
- Folkman, Anne Katrine, et al.
(författare)
-
Forhandlinger i samskapning og utvikling av digitale emner i høyere utdanning : Erfaringer fra en observasjonsstudie
- 2023
-
Ingår i: Nordisk tidsskrift for helseforskning. - : UiT The Arctic University of Norway. - 1504-3614 .- 1891-2982. ; 19:1, s. 1-20
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse-og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet
|
|
| 6. |
- Hee Åker, Tone, et al.
(författare)
-
Erfaringer med innføring av et voldsforebyggende program for personer med utviklingshemming
- 2023
-
Ingår i: Psykologi i kommunen. - 1892-3364. ; , s. 1-3
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Forebygging av vold og overgrep er viktig fordi konsekvensene av å oppleve slike hendelser kan gi alvorlige helseproblemer. En viktig del av dette arbeidet er å lede endringsprosesser for å gi personer med utviklingshemming tilgang på effektive forebyggingsprogrammer. I denne kvalitative studien med mellomledere i ulike kommuner belyser vi deres erfaringer med å tilby og implementere VIP, et voldsforebyggende program for personer med utviklingshemming. Vi har analysert med en stegvis-deduktiv induktiv metode, og resultatene viser at ledelsesforankring er viktig for å kunne tilby og implementere VIP-kurset. Det er også viktig å ha et godt fagmiljø hvor det legges til rette for opplæring og utvikling, samtidig som man tilrettelegger kurset både innholdsmessig, praktisk og organisatorisk på en måte som ivaretar individuelle behov og likeverd.
|
|
| 7. |
- Hegge, Birgit, et al.
(författare)
-
Ansattes erfaring med uttrykt seksualitet i bofellesskap for personer med utviklingshemming : et komplekst tema
- 2023
-
Ingår i: Journal of Care Research. - : Universitetsforlaget. - 2387-5976 .- 2387-5984. ; 9:1, s. 1-14
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Studien utforsker uttrykt seksualitet hos personer med utviklingshemming slik ansatte erfarer det fra miljøterapeutisk arbeid. Totalt 20 miljøterapeuter i et kommunalt bofellesskap deltok i refleksjoner individuelt og senere i grupper. Refleksjonene gjennomgikk en totrinnsanalyse basert på kvalitativ innholdsanalyse og resulterte i tre definerte temaer: 1) Når seksuelle uttrykk oppleves krenkende. 2) Det å komme til kort profesjonelt. 3) Arbeid med seksuelle temaer. Studien viser at miljøterapeuter opplevde manglende handlingskompetanse i møte med uttrykt seksualitet. Dette ble ytterligere utfordret av et fraværende system for veiledning, drøfting og kompetanseheving omkring seksuelle temaer. Systematikken som forventes i øvrig miljøterapeutisk arbeid, fantes ikke i arbeidet med seksualitet. Nødvendig tilrettelegging for å hjelpe beboere med å forstå kropp, behov eller utforskning synes å være vanskelig å få på plass. Samarbeid med kollegaer, beboere og deres nettverk utfordres av usikkerhet og manglende tydelighet. Dette handler om fag og etikk, men også om å ivareta beboernes seksuelle rettigheter.
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
- Isane Torheim, Henny, et al.
(författare)
-
Kan en felles læringsarena gi sykepleiestudenter økt klinisk kompetanse?
- 2021
-
Ingår i: Nordisk tidsskrift for helseforskning. - : UiT The Arctic University of Norway. - 1504-3614 .- 1891-2982. ; 17:2
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Is a common learning arena a "Room of Possibility” that gives nursing students increased clinical competence?The aim of the study was to find out whether collaboration days between students, practice supervisors and nurse teachers can provide learning that facilitates students' development of clinical competence. The place, space and social interaction are important for learning processes, according to Etienne Wenger and Kari Martinsen. "The Third Room" is used as a metaphor about the room where people with competence in theoretical knowledge and practical knowledge collaborate with students. Collaboration days between students, practical nurse supervisors and nurse teachers were conducted for four second-year student groups (N=23). Focus groups were used to collect data. The transcribed interviews have been analyzed through meaning condensation. An essential structure of the students 'experiences from the collaboration days describes The Third Room as a good arena where the students' clinical competence was stimulated and increased. Four themes describe the student’s experiences; preparedness for practice, confidence, reflection and collaborative learning. A strengthened collaboration between universities and hospitals through working communities in The Third Room can facilitate nursing students' learning.
|
|
| 10. |
- Kitzmüller, Gabriele, et al.
(författare)
-
Å skrive om trøst og livsmot
- 2023
-
Ingår i: Nordisk tidsskrift for helseforskning. - 1504-3614 .- 1891-2982. ; 18:3, s. 1-8
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Som mennesker er vi grunnleggende sett født sosiale. Vi trøster og trøstes gjennom hele livet som en viktig del av den omsorgen vi har ovenfor hverandre i det daglige.I situasjoner hvor livet byr på utfordringer, motgang og lidelse har gode mellommenneskelige relasjonerpreget av oppmerksomt nærvær stor betydning for hvordan vi mestrer livet. Trøsten som formidles i slike relasjoner kan støtte vårt livsmot og håp.På lik linje kan naturen og steder som vi setter pris på, være et fristed hvor vi kan samle oss og finne trøst. Trøstens elementære betydning har vært gjenstand for filosofiske og religiøse betraktninger og har gitt opphav for litterære verk, billedkunst og musikk. I denne innledningen til temanummeret «Trøst» gir vi en kort beskrivelse av dette fenomenet. I tillegg oppsummeres temanummerets åtte bidrag, de fleste skrevet av medlemmer i forskningsgruppen Liv og Livsmot ved UiT, Norges arktiske universitet. Bidragsyterne beskriver sine erfaringer med trøst i en helsefaglig, sosialfaglig eller livsfilosofisk kontekst.
|
|
