| 1. |
- Aas, Marit, et al.
(författare)
-
Norske og svenske skolelederprogram : en sammenligning
- 2016
-
Ingår i: Bedre Skole. - Oslo. - 0802-183X. ; :2, s. 56-61
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- De nasjonale lederprogrammene i Sverige og Norge blir sammenlignet ved hjelp av et forskningsbasert internasjonalt rammeverk for hva som kjennetegner god ledelse. Målet er å undersøke om og i hvilken grad de nordiske programmene er influert av internasjonal forskning om profesjonsutvikling av skoleledere. Noen områder for videreutvikling av de nordiske lederprogrammene blir foreslått.
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Bjørndalen, Simen, et al.
(författare)
-
Rådgivningstjenester og revisjonskvalitet : en studie av 30 europeiske land
- 2019
-
Ingår i: Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. - 1500-0788 .- 1500-6069. ; :1, s. 65-79
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I denne artikkelen analyserer vi den tiltenkte effekten av revisjonsforordningen om begrensninger i honorar for rådgivningstjenester (537/2014/EU). 37 Den monetære begrensningen på rådgivningstjenester er satt til maksimalt 70 prosent av de siste tre års gjennomsnittlige honorar for lovpålagt revisjon. 38 Vi undersøker hvorvidt målsettingen om økt revisjonskvalitet gjennom reduserte rådgivningstjenester har stadfeste i empiri.Vi benytter estimerte skjønnsmessige periodiseringer som måleparameter på revisjonskvalitet, ettersom dette er et relevant mål på revisors evne til å begrense ekstreme og opportunistiske regnskapsvalg fra ledelsen (Myers mfl., 2003). For å beregne andelen av estimerte skjønnsmessige periodiseringer har vi benyttet Modified Jones Model, som gjennom empiri har vist seg å være blant de mest anerkjente og brukte som indikasjon på lav regnskapskvalitet (Dechow mfl., 1995). Vi deler inn tre ulike nivåer på estimerte skjønnsmessige periodiseringer: resultatøkende, reduserende og absolutt. Det som skiller denne studien fra tidligere forskning, er blant annet dens rekkevidde. Undersøkelsen gjennomføres for 30 land i Europa, i perioden 2009 til 2015. Som et eksplorativt bidrag deler vi inn i fem ulike strata basert på regnskapsteoretiske likheter mellom nasjonene, og sammenligner mot hovedmodellene. Videre undersøker vi også hvorvidt vårt datasett kan underbygge 70 prosent-grensen på honorar for rådgivningstjenester slik den er fastsatt i revisjonsforordningen.Vår analyse kan antyde at rådgivningstjenester påvirker revisjonskvalitet negativt. Dette innebærer at en økning i rådgivningstjenester indikerer synkende kvalitet på revisjonen som utføres. Videre kan våre funn tyde på at begrensningen på honorar for rådgivningstjenester antageligvis er satt for høyt.
|
|
| 4. |
- Broman, Karolina, 1969-
(författare)
-
Kjemi i krise?
- 2011
-
Ingår i: Naturfag. - Oslo : Naturfagsenteret. - 1504-4564. ; :1, s. 74-77
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 5. |
- Camilla, Brattland, et al.
(författare)
-
Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
- 2024
-
Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
|
|
| 6. |
- Christophersen, Bjørn, 1933-, et al.
(författare)
-
Hvorfor hypertriglyseridemi fø rer til pankreatitt
- 2013
-
Ingår i: Tidsskrift for den Norske lægeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny række. - : Den norske legeforening. - 0807-7096. ; 133:1, s. 14-15
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)
|
|
| 7. |
- Daubjerg, Peer, et al.
(författare)
-
Utvikling av naturvitenskapeligtalent og kreativitet : et nordisk perspektiv
- 2011
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt "En god opplæring til ungdom og voksne" som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd.
|
|
| 8. |
- Eckerberg, Katarina, 1953-, et al.
(författare)
-
Hybrider under press : Refleksjoner fra evalueringen av miljøinstituttene
- 2015
-
Ingår i: Forskningspolitikk. - Oslo : Norsk Institutt for Studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning. - 0333-0273 .- 0805-8210. ; :2, s. 20-21
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Forskningsrådet har startet en serie av instituttevalueringer hvor alle de om lag 50 forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning, skal under lupen. Først ut er gruppen av åtte miljøinstitutter. Evalueringsrapporten reiser spørsmål om rammevilkårene til disse instituttene, som også gjelder norske forskningsinstitutter generelt, og som bør stå sentralt i en debatt om strukturell reform i norsk forskning som også omfatter instituttene.
|
|
| 9. |
- Eckerberg, Katarina, 1953-, et al.
(författare)
-
Miljøinstituttene i Norge : Hovedrapport
- 2015
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Norges forskningsråd har startet en omfattende evaluering av alle forskningsinstitutter som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering. Denne evalueringen er den første i denne runden, og omfatter de åtte instituttene som utgjør miljøarenaen i basisfinansieringssystemet.Utvalget har både vurdert instituttene enkeltvis og sett på det samlede systemet som instituttene inngår i. Hensikten med evalueringen har både vært å gi råd for utforming av nasjonal instituttpolitikk, gi grunnlag for videre utvikling av Forskningsrådets virkemidler og å være til nytte for instituttene selv i deres eget utviklings- og strategiarbeid.Arbeidet med evalueringen har pågått fra mai 2014 til april 2015. I løpet av denne tiden har utvalget hatt fem møter, hvorav én samling hvor utvalget møtte alle instituttene. Som bakgrunn for evalueringen har utvalget hatt instituttenes egenevalueringer, en egen brukerundersøkelse, en faktarapport samt en rekke opplysninger som er skaffet til veie underveis ved hjelp av Forskningsrådet og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFU har også vært sekretær for arbeidet ved forskningsleder Espen Solberg.Evalueringen har bygget på et bredt mandat, som har omfattet en gjennomgang av instituttenes roller, formål og oppgaver, deres rammevilkår, instituttenes samspill og samarbeid, relevans for brukerne samt fremtidige utfordringer og muligheter. Det har vært en meget interessant men også krevende oppgave å dekke disse dimensjonene for en så heterogen gruppe av institutter. Arbeidet har også vist at instituttene har et sterkt fokus på strategisk utvikling og tilpasning til nye utfordringer og muligheter. Utvalget håper at evalueringen vil bidra med verdifulle perspektiver til disse prosessene, og at den vil utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for både instituttene, Forskningsrådet, departementer og øvrige myndigheter på feltet.Evalueringsutvalget vil rette en spesiell takk til de åtte miljøinstituttene for den innsatsen da har lagt ned i egenevalueringene og for svært interessante og nyttige samtaler under utvalgets møter med instituttene. Utvalget vil også takke Forskningsrådet for utmerket tilrettelegging gjennom hele prosessen samt til NIFU for et godt samarbeid om utformingen av rapporten og sammenfatningen av materialet fra evalueringen.Evalueringen er utarbeidet i fellesskap og er enstemmig.
|
|
| 10. |
- Ehn, Billy, et al.
(författare)
-
Biografisk intervjumetode
- 2011
-
Ingår i: Mange ulike metoder. - Oslo : Gyldendal. - 9788205413917 ; , s. 57-70
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
