| 1. |
- Palstam, Annie, et al.
(författare)
-
Experiences of returning to work and maintaining work 7 to 8 years after a stroke : a qualitative interview study in Sweden
- 2018
-
Ingår i: BMJ Open. - : BMJ. - 2044-6055. ; 8:7
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- OBJECTIVE: To explore how persons experienced return to work (RTW) and their work situation 7 to 8 years after a stroke.DESIGN: An explorative qualitative design with individual interviews. The data analysis was inductive thematic and three researchers collaborated during the analysis process.PARTICIPANTS: The study population included five women and eight men who had a stroke during 2009-2010, received care at the Sahlgrenska University Hospital in Gothenburg, Sweden and RTW after stroke and it was a heterogenic sample based on age, occupation, stroke severity and time to RTW.RESULTS: The analysis led to four themes; motivated and RTW while struggling with impairments, mixed feelings in the RTW process, still at work though restricted and social support for a sustainable work situation. The themes revealed that participants were motivated to RTW while struggling with impairments. The RTW process evoked mixed feelings of worry and grief over lost functions but also acceptance and gratitude for being able to work. Although maintaining work 7 to 8 years after experiencing a stroke, most were restricted in some way. Fatigue and cognitive impairments meant having to set limits, omit work tasks and rest at work, but also rest during free time and refraining from social activities in order to manage work. Participants avoided work-related stress if they could because of aggravated symptoms and/or fear of a new stroke. Support from supervisors and colleagues was often crucial for a sustainable work situation.CONCLUSION: Maintaining work can be a continuous struggle with invisible impairments many years after a stroke. Strategies for managing work are dependent on each individual work situation, where support and understanding at work seem to be crucial for a sustainable work situation.
|
|
| 2. |
- Rovner, Graciela, 1959, et al.
(författare)
-
Chronic pain and sex-differences; women accept and move, while men feel blue.
- 2017
-
Ingår i: PloS one. - : Public Library of Science (PLoS). - 1932-6203. ; 12:4
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The aim of this study is to explore differences between male and female patients entering a rehabilitation program at a pain clinic in order to gain a greater understanding of different approaches to be used in rehabilitation.1371 patients referred to a specialty pain rehabilitation clinic, completed sociodemographic and pain related questionnaires. They rated their pain acceptance (CPAQ-8), their kinesiophobia (TSK), the impact of pain in their life (MPI), anxiety and depression levels (HAD) and quality of life scales: the SF-36, LiSat-11, and the EQ-5D. Because of the large sample size of the study, the significance level was set at the p ≤.01.Analysis by t-test showed that when both sexes experience the same pain severity, women report significantly higher activity level, pain acceptance and social support while men report higher kinesiophobia, mood disturbances and lower activity level.Pain acceptance (CPAQ-8) and kinesiophobia (TSK) showed the clearest differences between men and women. Pain acceptance and kinesiophobia are behaviorally defined and have the potential to be changed.
|
|
| 3. |
- Barbosa, Nubia E, et al.
(författare)
-
Translation and cultural validation of clinical observational scales - the Fugl-Meyer assessment for post stroke sensorimotor function in Colombian Spanish.
- 2019
-
Ingår i: Disability and rehabilitation. - : Informa UK Limited. - 1464-5165 .- 0963-8288. ; 41:19, s. 2317-2323
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Fugl-Meyer Assessment (FMA) is the most widely used and recommended clinical scale for evaluation of sensorimotor impairment post stroke, but an official Spanish version is not available today. This study aimed to establish methodological structure for translation and cultural adaptation process and perform a transcultural validation of the upper and lower extremity FMA to Colombian Spanish.Procedures included forward and backward translation, step-wise reviewing by bilingual and professional experts to ensure conceptual and semantic equivalence. Validation included a pilot evaluation of item-level agreement on 10 individuals with stroke at the Central Military Hospital of Colombia.Comprehensive step-wise procedure for transcultural validation was established. Low agreement (less than 70%) was detected for items assessing arm movements within synergies and for coordination/speed subscale. All points of disagreement were systematically reviewed and agreed upon when drafting the final version of the Spanish FMA.Use of FMA will allow unified description of stroke severity and motor recovery in Spanish speaking countries. This will open up possibility to compare stroke and rehabilitation outcomes with other countries and regions world-wide. Comprehensive methodological procedures provided can facilitate introduction of well-established clinical scales in other languages. Implications for Rehabilitation The Fugl-Meyer Assessment (FMA) of upper and lower extremity is the most used and recommended clinical scale for evaluation of sensorimotor impairment after stroke. The Spanish version of FMA, validated in this study, is now first time available for use in research and clinical practice. Use of FMA will allow unified description of stroke severity and motor recovery in Spanish speaking countries, which in turn opens up possibility to compare stroke and rehabilitation outcomes with other countries and regions world-wide.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Jonsson, Ulrica, et al.
(författare)
-
Changes in walking ability, intellectual disability, and epilepsy in adults with cerebral palsy over 50 years: a population-based follow-up study.
- 2021
-
Ingår i: Developmental Medicine & Child Neurology. - : Wiley. - 0012-1622 .- 1469-8749. ; 63:7, s. 839-845
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- To determine if walking ability and presence of intellectual disability and epilepsy change from childhood to 50years of age in individuals with cerebral palsy (CP), and if such changes are related to age, sex, or CP subtype.This was a population-based follow-up study of 142 adults born from 1959 to 1978 (82 males, 60 females; mean age 48y 4mo, range 37-58y; 44% unilateral, 35% bilateral, 17% dyskinetic, and 4% ataxic CP) listed in the CP register of western Sweden. We compared childhood data with a follow-up assessment in 2016.At follow-up, walking ability had changed significantly (p<0.001). The proportion of participants walking without aids had decreased from 71% to 62%, and wheelchair ambulation increased from 18% to 25%. Walking ability was related to subtype (p=0.001), but not to age, sex, pain, fatigue, or body mass index. The proportion classified as having intellectual disability had increased from 16% to 22% (p=0.039) and the proportion with epilepsy from 9% to 18% (p=0.015). Of those with childhood epilepsy, 46% were seizure-free without medication.Walking ability and the presence of intellectual disability and epilepsy had changed significantly since childhood. Life-long access to specialized health care is warranted for re-evaluation of impairments, treatment, and assistance.
|
|
| 6. |
- Küçükdeveci, Ayşe A, et al.
(författare)
-
Evidence based position paper on Physical and Rehabilitation Medicine (PRM) professional practice for persons with stroke. The European PRM position (UEMS PRM Section).
- 2018
-
Ingår i: European journal of physical and rehabilitation medicine. - 1973-9095. ; 54:6, s. 957-70
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Stroke is a major cause of disability worldwide, with an expected rise of global burden in the next twenty years throughout Europe. This EBPP represents the official position of the European Union through the UEMS Physical and Rehabilitation Medicine (PRM) Section and designates the professional role of PRM physicians for people with stroke.The aim of this study is to improve PRM physicians' professional practice for persons with stroke in order to promote their functioning and enhance quality of life.A systematic review of the literature including a ten-year period and a consensus procedure by means of a Delphi process was been performed involving the delegates of all European countries represented in the UEMS PRM Section.The systematic literature review is reported together with seventy-eight recommendations resulting from the Delphi procedure.The professional role of PRM physicians for persons with stroke, is to improve specialized rehabilitation services worldwide in different settings and to organise and manage the comprehensive rehabilitation programme for stroke survivors considering all impairments, comorbidities and complications, activity limitations and participation restrictions as well as personal and environmental factors.
|
|
| 7. |
- Langhammer, Birgitta, et al.
(författare)
-
Factors enhancing activities of daily living after stroke in specialized rehabilitation. An observational multicenter study within the Sunnaas International Network.
- 2017
-
Ingår i: European journal of physical and rehabilitation medicine. - 1973-9095. ; 53:5, s. 725-34
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Stroke may lead to serious, long-term disability. Consequently, many individuals with stroke will be in need of rehabilitation, and some of specialized rehabilitation. The content and organization of rehabilitation vary within and between countries, reflecting the preferences, customs, traditions, and values of a society or community, that may have an impact on outcomes.The main aim of the present study was to evaluate the influence of team models in specialized rehabilitation on outcomes as measured by stroke patients' performance in ADL, at a standardized time and at discharge in the various specialized rehabilitation clinics. Secondary aims were to identify explanatory factors for possible differences in ADL changes at standardized time points.A prospective descriptive cross-sectional explorative, multicentre study.Specialized rehabilitation clinics in Norway, China, the United States, Russia, Israel, Palestine, and Sweden, in total nine clinics.Persons with stroke.Outcomes measures were the modified Rankin Scale (mRS) and the National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS), both on admission and at discharge from the inpatient rehabilitation unit, and Barthel Index (BI) or alternatively Functional Independence Measure (FIM), on admittance, 18-22 days into rehabilitation, at discharge, and at 6 and 12 months after discharge.In total 230 persons with stroke from nine clinics were recruited. There were significant differences in change scores of ADL from admittance to standardized time point 18-22 days into rehabilitation, (p<0.001, r2= 0.19) and when controlled for baseline NIHSS and mRS (p<0.001, r2 = 0.18; p=0.01, r2 = 0.9 respectively). Analysis divided into intra-, multi- and interdisciplinary models showed significant differences at 18-22 days (p=0.02) and at discharge (p<0.001), indicating a more favourable outcome in ADL with the multi- disciplinary model. The linear regression analysis explained 55 % of the changes in ADL (R2= 0.55) at the standardized time point and 48% (R2 = 0.48) at discharge. Main explanatory factors were disability (mRS) and severity (NIHSS), team models, hours in therapy, and location at discharge. ADL was maintained for the majority of participants at 6 and 12 months post discharge. The correlations mRS / ADL (r=-0.68, p<0.0001), NIHSS / ADL (r=-0.55, p<0.0001) and NIHSS / mRS (r=0.46, p<0.0001) disclosed medium to large associations at 18-22 days into rehabilitation.The study indicates that the organisation of services in specialized rehabilitation after stroke has a major impact on improvement of ADL outcomes. Main positive predictive factors were models of teamwork, with the multidisciplinary model as most beneficial, and concentrated hours of therapy. Negative predictors were the level of baseline severity and disability post stroke.The results indicate that organization of services should be at target to optimize patients' outcomes in rehabilitation. Furthermore, that concentrated hour's related to specific goals in therapy are preferable to optimize functional recovery.
|
|
| 8. |
- Langhammer, Birgitta, et al.
(författare)
-
Return to work after specialized rehabilitation-An explorative longitudinal study in a cohort of severely disabled persons with stroke in seven countries: The Sunnaas International Network stroke study.
- 2018
-
Ingår i: Brain and behavior. - : Wiley. - 2162-3279. ; 8:8
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Stroke may impose disabilities with severe consequences for the individual, with physical, psychological, social, and work-related consequences. The objective with the current study was to investigate to what extent persons with stroke were able to return to work, to maintain their financial situation, and to describe the follow-up services and participation in social networks and recreational activities.The design was a prospective, descriptive study of specialized stroke rehabilitation in nine rehabilitation centers in seven countries. Semistructured interviews, which focused on the return to work, the financial situation, follow-up services, the maintenance of recreational activities, and networks, were performed 6 and 12months post discharge from rehabilitation.The working rate before the onset of stroke ranged from 27% to 86%. At 12 months post stroke, the return to work varied from 11% to 43%. Consequently, many reported a reduced financial situation from 10% to 70% at 6months and from 10% to 80% at 12months. Access to postrehabilitation follow-up services varied in the different countries from 24% to 100% at 6months and from 21% to 100% at 12months. Physical therapy was the most common follow-up services reported. Persons with stroke were less active in recreational activities and experienced reduced social networks. Associations between results from the semistructured interviews and related themes in LiSat-11 were small to moderate. The study shows that education, age, and disability are predictors for return to work. Differences between countries were observed in the extent of unemployment.In this international multicentre study, return to work after severe stroke and specialized/comprehensive rehabilitation was possible, depending on the extent of the disability, age, and education. Altered financial situation, reduced social networks, and reduced satisfaction with life were common psychosocial situations for these patients.
|
|
| 9. |
- Langhammer, Birgitta, et al.
(författare)
-
Tilbake til arbeid etter hjerneslag – en studie fra sju land om personer med funksjonsnedsettelse etter hjerneslag SIN (Sunnaas International Network) Stroke Study
- 2018
-
Ingår i: BestPractice: faglig dialog mellem laeger. - 1902-7583. ; 7:23
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- tudien omfatter pasienter som har gjennomgått spesialisert rehabilitering etter et alvorlig hjerneslag, og problemstillingen er hvorvidt disse er kommet tilbake i arbeid med sin moderate funksjonsnedsettelse seks og 12 måneder etter gjennomgått rehabilitering. Studien er en internasjonal multisenterstudie med deltakere fra rehabiliteringsklinikker i sju land (Norge, Sverige, USA, Kina, Russland, Palestina og Israel).1 Hjerneslag medfører i noen tilfeller funksjonsnedsettelser som har alvorlige konsekvenser,2 ikke bare i fysisk og psykologisk forstand, men også i forhold til arbeid, sosial situasjon og familieforhold. Det synes å være et gjensidig forhold mellom det å ha et arbeid og livstilfredshet. Tilbakegang til arbeid er relatert til bedre fysisk og psykisk funksjon etter hjerneslag.3 Det å kunne gå tilbake til et arbeid etter gjennomgått hjerneslag har vist seg å forbedre generell trivsel og økonomi,2,4 mens det motsatte, ikke å ha et arbeid å gå tilbake til, kan ha en negativ innvirkning på familieforhold, seksualliv, økonomi og fritidsaktiviteter.5 Det er nærliggende å anta at bedre fysisk funksjon leder til høyere arbeidsdeltakelse, men noen studier har vist at 53 % av 161 personer med hjerneslag som var uavhengige i henhold til Barthel-indeksen (BI > 19), og 39 % av 96 personer med hjerneslag, som var svært aktive i henhold til Frenchay Activity Index (FAI > 30/45), ikke var i arbeid.6-8 Disse resultatene indikerer at arbeidsstatus er avhengig av andre faktorer enn fysisk funksjon og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, som ofte er de primære målene i rehabilitering.6-8 Arbeid innebærer tilgang til en sosial arena, som medfører økonomisk uavhengighet og sosialt nettverk.3 Det ikke å være i arbeid kan ha økonomiske konsekvenser for den enkelte, for familien og for samfunnet. I tillegg kan man spekulere på om tilbakegang til arbeidet også har konsekvenser for opprettholdelse av et sosialt nettverk og for selvtilliten; tillit til egenmestring, verdighet og evner. Dette kan også relateres til kultur i den forstand at i en kontekst der individuell uavhengighet dyrkes som en vital dyd, blir det også grunnleggende for sosial rolle og posisjon.9 Det er få studier, som har fokus på hvordan den sosiale situasjonen utvikles for personer med moderat til alvorlig slag etter endt rehabilitering, og enda mindre med et multinasjonalt perspektiv. Sunnaas International Network har gjennomført et internasjonalt, multisenter forskningsprosjekt der målet var å kartlegge innholdet av spesialisert rehabilitering, utfall og sosiale konsekvenser under og etter spesialisert rehabilitering av hjerneslag i syv land.10-14 Her rapporteres de sosiale konsekvenser, målet var å undersøke i hvilken grad personer med hjerneslag gikk tilbake til arbeid, om det var viktig for å opprettholde sin økonomiske situasjon, deltakelse i sosialt nettverk og opprettholdelse av fritidsaktiviteter. I tillegg ble oppfølgning fra helsevesenet i de forskjellige land registrert for å få en oversikt over i hvilken monn trening og behov for hjelp ble fulgt opp i tiden etter rehabilitering i de forskjellige land. Metode Designet var en prospektiv, deskriptiv og hypotesegenererende studie, og det ble brukt semi-strukturerte intervjuer med fokus på retur til arbeid, finansiell situasjon, vedlikehold av fritidsaktiviteter, nettverk og registrering av oppfølgingstjenester. Dette ble gjennomført seks og 12 måneder etter utskrivelse fra en klinikk hvor man hadde fått spesialisert rehabilitering etter hjerneslag. De halvstrukturerte spørreskjemaene ble kvalitativt analysert med en induktiv tilnærming ved hjelp av komparativ tekstanalyse.15 To av medforfattere (BL, SS) utførte analysene i fire faser: lesing, tolking, syntetisering i kategorier og konsensus.15 Resultater I ni klinikker fra sju ulike land ble totalt 230 personer med alvorlig hjerneslag involvert i studien. Deltakerne var forholdsvis unge med alder 49-64 år (tabell 1) og med moderate funksjonsnedsettelser, Modified Rankin Scale (mRS), gjennomsnittlig 3,7 (SD 0,8)/median 4 (IQR 1,0), og grad av alvorlighet ved innleggelse etter National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS) var gjennomsnittlig 7,8 (SD 4,4)/median 7 (IQR 6,6). Ved innleggelse var 53,4 % yrkesaktive, 29,1 % var pensjonerte og 17,4 % var arbeidsledige. Sysselsettingsstatus varierte mellom de involverte klinikkene, fra 27 % til 86 %. Seks og 12 måneder etter utskrivning fra rehabilitering kunne 200 respektive 182 pasienter følges opp. Av disse hadde henholdsvis 18 % og 20 % gjenopptatt arbeid seks og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering. Det var således et flertall som ikke kom tilbake i arbeid. Årsakene til dette ble angitt til å være redusert funksjon (42 % og 33 % ved seks og 12 måneder) og førtidspensjonering (28 % og 45 % ved seks og 12 måneder). Personer yngre enn 60 år gikk tilbake til arbeid i høyere grad etter endt rehabilitering enn personer over 60 år både ved seks og 12 måneder (26,7 %/29,8 % versus 6,1 %/8,2 %). Hjerneslaget medførte, i tillegg til redusert funksjon og tap av arbeid, også redusert livskvalitet med alvorlige konsekvenser for noen med skilsmisse, stridigheter i familien, endring av rolle, tap av sosial posisjon og ”respekt”. Type funksjonsnedsettelser, som gjorde tilbakegang til arbeid vanskelig eller umulig, ble rapportert noe ulik. De ”vestlige” landene rapporterte mer psykologiske og kognitive vanskeligheter etter slag, som fatigue, ensomhet, lav selvtillit, angst, bekymringer, usikkerhet, økt følsomhet for lyd, redusert hukommelse og problemer med konsentrasjon. Det påvirket også sosial deltagelse og nettverk. Flere nevnte at spontanitet ble redusert da alt måtte planlegges, og dette i sin tur førte til lav fysisk og sosial aktivitet. Klinikkene i Midtøsten og Asia fokuserte mer på fysiske funksjonsnedsettelser og sekundære komplikasjoner, som hjerteproblemer, fall og vanskeligheter med mobilitet/gangfunksjon, som reduserte eller hindret tilbakegang til arbeid. Generelt sett var det liten eller ingen forskjell mellom kjønn i forhold til tilbakegang til arbeid, 18,4 %/38,5 % av kvinnene og 17,5 %/39,8 % av mennene var i arbeid seks og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering. Kjønnsforskjeller ble rapportert hovedsakelig i Palestina, hvor kvinner generelt var mer avhengige av sine familier når det gjaldt omsorg og økonomi. Menn, derimot, syntes å kunne gå tilbake til arbeid i de små familiebedriftene, men ikke i en ledende funksjon, hvilket for noen innebar tap av sosial posisjon. Den økonomiske situasjonen for de fleste involverte i studien, uavhengig av land, ble påvirket. Det var imidlertid forskjeller mellom land, med en variasjon mellom 29 % til 87 %, som rapporterte forverret finansiell situasjon etter hjerneslaget. I hvilken utstrekning det fantes sosiale sikringsnett i form av privat eller offentlig forsikring, og i hvilken grad disse dekket daglige utgifter, var styrende. For eksempel var det en forskjell mellom sentrene i urbane og landlige områder i Kina, som gjenspeilte ulike lokale sykeforsikringssystemer, og som hadde konsekvenser for enkeltpersoner. En annen forklarende variabel for redusert finansiell situasjon var skiftet fra arbeidsstatus til arbeidsledig eller pensjonert. Sivil status påvirket ikke den økonomiske situasjon, 51 %/54 % av de som var gifte, 51 %/59 % av ugifte og 44 %/67 % av enker/enkemenn opprettholdt sin økonomiske situasjon ved seks og 12 måneder. Tapet av en arbeidsrolle kan påvirke og eventuelt redusere sosiale nettverk, noe som også kan redusere livstilfredsheten3,4,16. I denne studien ble de sosiale nettverkene rapportert å bli redusert 20 %-70 % ved seks til 12 måneder etter avsluttet rehabilitering. Klinikkene i Kina, USA, Palestina og Sverige rapporterte en høyere negativ endring i sosiale nettverk enn klinikkene i Norge og Israel, noe som indikerte mulige kulturelle forskjeller. Faktorer som utdanning, alder og funksjonshemning predikerte for retur til arbeid, men dette var også relatert til faktorer som generell arbeidsledighet i de forskjellige land. Mange ulike barrierer kan hindre arbeidsdeltakelse av funksjonshemmede, pensjonister og andre med redusert arbeidsevne. En felles forklaring på de lave sysselsettingsratene i disse gruppene er holdninger og vilje hos arbeidsgivere til å ansette personer med redusert arbeidsevne.17 I tillegg kan insentiver for å gå tilbake til arbeid være små. Mange personer med redusert funksjon arbeider deltid, noe som innebærer lav lønn. Dette kan også føre til at de kan miste finansiell støtte fra sykeforsikringen, samt at de kan miste pensjonsrettigheter. Andre hindringer som fremholdes er at reiseutgifter overstiger inntjeningen i deltidsarbeid.3,4
|
|
| 10. |
- Lili, Lamprini, et al.
(författare)
-
Participation and autonomy, independence in activities of daily living and upper extremity functioning in individuals with spinal cord injury.
- 2024
-
Ingår i: Scientific reports. - 2045-2322. ; 14:1
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Improvements in care and rehabilitation have resulted in a higher proportion of people living with spinal cord injury (SCI), which calls for an increased focus on participation and autonomy. This observational cross-sectional study investigated the impact of SCI on autonomy and how it correlates to activity performance and upper extremity functioning. A total of 25 adults (mean age 58years) with chronic cervical or thoracic SCI were included. Self-perceived autonomy was measured with Impact on Participation and Autonomy questionnaire, independence in activities of daily living (ADL) with Spinal Cord Independence Measure, upper extremity functioning with Action Research Arm Test (ARAT) and kinematic measures of the drinking task. The results showed that most participants perceived injury-related restrictions in outdoor autonomy (80%), family role (76%), and in indoor autonomy (72%). Independence in self-care (r=0.72), mobility (r=0.59) and upper extremity kinematics of movement time (r=0.63) and smoothness (r=0.49) were correlated to indoors autonomy. Social life autonomy was correlated to self-care (r=0.50) and ARAT (r=0.41). In conclusion, autonomy was perceived restricted after SCI in several major life areas and correlated with independence in ADL and upper extremity functioning. The aspects of autonomy should be considered more in goal setting and clinical decision-making.
|
|
