| 1. |
- Skogen, Ketil, et al.
(författare)
-
Erfaringer med ulv
- 2018
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I senere tid har spørsmålet om ulvens oppførsel overfor mennesker og nær bebyggelse vært sentralt i diskusjonen om norsk ulveforvaltning. Det har blitt framholdt at en del ulver er nærgående, på den måten at de synes å oppsøke bebodde områder, og ikke viker unna i møte med mennesker. Det sies at nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet. Denne studiens formål har vært å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke erfaringer med ulv og emosjonelle reaksjoner på ulv i befolkningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg som dekker deler av ulvesonen, samt en intervjuundersøkelse i områdene rundt Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo. Spørreskjemadata viser at det er et skille mellom kognitive forestillinger om ulven som et farlig dyr, og den personlig opplevde frykten for å møte ulv. Forestillingen om at ulven er farlig, må i større grad forstås som knyttet til en sosial diskurs om ulv. Denne forestillingen bidrar til opplevelse av frykt, men er ikke i seg selv uttrykk for en slik emosjon. Samtidig er det slik at en betydelig gruppe kjenner frykt for å møte ulv i naturen, men har likevel en positiv holdning til at det finnes ulv i Norge. Dette tyder på at noen mennesker som er redde for ulv har behov for tilgang til mestringsstrategier i sin hverdag. Det er forskjeller mellom hvilke faktorer som har betydning for menneskers frykt for ulv i urbane og rurale områder. Vi ser at betydningen av tillit til miljøinstitusjoner har større betydning for opplevelse av frykt i rurale enn i urbane strøk. Det betyr at tiltak som er innrettet på å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv har mindre sjanse til å lykkes der fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit. Også våre kvalitative data viser at tillit til sentrale aktører er et kjernepunkt, ikke bare når det gjelder generelle holdninger til ulv og ulveforvaltning, men også når det gjelder tolkning og diskursiv innpakning av konkrete hendelser, oppfatning av ulven som farlig, og opplevelse av egen frykt. Dette er et hovedfunn, som styrkes av den metodiske trianguleringen. De fleste mulige varianter av fortolkning av erfaringer med ulv forekommer i begge studieområder, både positive og negative. Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Slike etablerte tolkningsrammer er tilgjengelige fordi de er tett knyttet til større diskurser om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og tillit eller mangel på tillit til myndigheter og forskning. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes opp mot en framstilling av en urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. Det har ikke vært mulig for oss å identifisere trekk ved hendelser med ulv som i seg selv leder til bestemte reaksjoner. Vi finner likevel at en betydelig del av frykt for ulv har sin opprinnelse i opplevd sårbarhet, dog ikke primært på grunn av tidligere erfaringer med ulv. Et hovedtema i våre intervjuer har vært at visse ulver er mindre sky enn andre. Blant informantene er det stor tilslutning til en slik forståelse uansett oppfatning om ulv for øvrig. Informanter som bor nær lite sky ulv gir uttrykk for at de ville ha langt mindre problemer med å godta ulver som oppfører seg slik de mener andre flokker i området har gjort: De holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018. Det er et gjennomgående budskap at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å ta ut flokker som ikke plager noen ble møtt med kritikk på bred front. Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper.
|
|
| 2. |
- Tunon, Håkan
(författare)
-
Natur- og kulturarv som bærekraftig verdiskaper : sluttrapport Interreg småprosjekt
- 2014
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Markedet etterspør blant annet mat med identitet, bygdeturisme og naturopplevelser. Ved å koble et steds historie og kulturlandskap mer direkte til disse produktene vil de kunne tilegges en merverdi som kan legge grunnlaget for innovasjon og økt verdiskaping i landbruksnæringen. Målsetningen med småprosjektet «Natur- og kulturarv som bærekraftig verdiskaper» har vært å avklare grunnlaget for å utvikle natur- og kulturarven som bærekraftig verdiskaper. Småprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte og EUs regionale utviklingsfond.
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Broman, Karolina, 1969-
(författare)
-
Kjemi i krise?
- 2011
-
Ingår i: Naturfag. - Oslo : Naturfagsenteret. - 1504-4564. ; :1, s. 74-77
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
- Larsson, Jonna
(författare)
-
Å støtte barns tidlige møte med begynnende naturvitenskaplige fenomen
- 2022
-
Ingår i: Forskerfrø. - 2703-8106 .- 2703-8092. ; 2022:1
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Når barn møter et fysisk fenomen, som friksjon, står barnehagelærer foran et valg om hun skal velge å introdusere et naturvitenskapelig språk eller om fenomenet kan omtales mer hverdagslig. I texten resonnerer jeg rundt hva det kan bety å bygge på naturvitenskap i barns hverdag. Jeg mener at det blant annet betyr å introdusere barn for forskjellige fenomener og hvordan de kan forklares – i sammenhenger der det er relevant for barna. Dette gjøres vanligvis best gjennom lek, der barn og voksne kan gjøre oppdagelser ved gjentatte, hverdagslige hendelser. For barnehagebarn møter mange av naturens fenomener i lek og i hverdagen. Men hva innebærer det fra et naturfaglig perspektiv å integrere lek, omsorg, læring og danning?
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
- Skarin, Anna, et al.
(författare)
-
Beregning av tapt beite etter utbygging av vindkraftverk samt kraftlinjer på Fosen
- 2022
-
Ingår i: Tidsskriftet Utmark. - 1502-3532. ; , s. 28-40
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- oktober 2021 erklærte Norges Høyesterett at utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia og Roan innenfor Fosen reinbeitedistrikt ikke var lovlig etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Vindparkers forstyrrelser på dyreliv og reindrift har blitt rapportert og diskutert av forskere i flere tiår. Litteraturstudier fra Norge og Sverige viser at driftsfasen har sterk negativ virkning på reinens (Rangifer tarandus tarandus) valg av beiter (habitat) i og ved (influenssoner) vindkraftverk da støy og rotorbevegelser fra vindmøllene pågår hele døgnet. I forbindelse med lagmannsrettssaken for vindparkene på Fosen ble vi engasjert til å beregne hvilke påvirkninger og tap utbyggingen av vindparker ville ha for nordgruppen (Nord‐Fosen sijte) innenfor Fosen reinbeitedistrikt (Skarin mfl. 2019. Basert på dette faktum beregnet vi (Skarin mfl. 2019) det antatte beitetapet av viktige vinterbeiter i vindkraftverksområdene og influensområdene rundt disse. I vår utredning vurderte vi det direkte beitetapet i vindkraftområdene og kraftlinjetraséen, samt indirekte beitetap som areal av beitetyper og fôr (fôrenheter) i influenssoner på 0‐1 km, 1‐3 km og 3‐5 km utfra inngrepsområdene. Vi konstaterte at utbyggingsområdene (planområdene) for vindkraftverkene i Nord‐Fosen sijte utgjorde 43 km2 (17,5 %) av særlig viktige vinterbeiteområder med lite snø vest for fylkesvei 715. Dermed valgte vi å utføre en tradisjonell beitetapsanalyse basert på en metode utviklet i FATIMA‐overskjønnet (Fastlandsforbindelsen til Magerøya i Finnmark) i 2000. Metoden forutsetter at «arealene dels er direkte beslaglagt av de oppførte installasjoner og dels er indirekte beslaglagt ved at rein unnviker tilgrensende områder» (Hålogaland Lagmannsrett 2000) og dermed utløser beregning av beitetap. Overskjønnet i Frostating lagmannsrett dømte Fosen vind til å erstatte kostnadene ved å vinterfôre 50 % av reinen i 90 døgn i gjerder, en løsning de mente ikke ville føre til overskridelse av artikkel 27.Høyesterett sår imidlertid tvil om denne konklusjonen: «Vinterfôring etter lagmannsrettens modell avvek vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift.» En slik fôring var etter det som var opplyst for Høyesterett ikke tidligere prøvd ut i Norge. Vi diskuterer også variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 noe som kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten. Avslutningsvis spør vi om variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten.
|
|
| 10. |
- van Bommel, Jorryt, 1974-, et al.
(författare)
-
Metodiska refleksjoner om design forsknig i barnehagen
- 2023
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I denne workshopen vil vi drøfte metodiske utfordringer knyttet til design forskning i barnehagen. Med bakgrunn i et design prosjekt for tidlig kroppslig læring om mønster vil vi gi eksempel på hvilke metodiske muligheter og begrensinger denne type forskning kan ha. Prosjektet er sterkt styrt av forskerteamet, både i planlegging, gjennomføring og evaluering. Fra vårt embodied teoretiske perspektiv, som ser på læring og tekning som situert og multimodalt fenomen, skal vi se på styrker og svakheter i design av læringssituasjoner der barna i stor grad styrer dialog og handling, kontra mer individuelle testsituasjoner der forskeren har en mer aktiv rolle. Vi vil ha et kritisk perspektiv der vi løfter alternativer og svakheter ved vår måte å løse de metodiske utfordringene på. Vi vil også se på sammenhengen mellom metodiske grep og betydningen av å ha et sett av design prinsipper for å skape struktur i gjennomføringen av denne type intervensjonsstudie.
|
|
