| 1. |
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Borell, Klas, et al.
(författare)
-
Ældre par : Hvert sit hjem
- 2000
-
Ingår i: Gerontologi og samfund. - 0900-114X. ; 16:4, s. 85-87
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Dehnæs Hogsnes, Hilde, et al.
(författare)
-
Litteraturens og høytlesingens plass og hensikt i nasjonale policydokumenter for barnehagen og barnehagelærerutdanningen i Danmark, Finland, Norge og Sverige
- 2021
-
Ingår i: Barn. - Trondheim : NTNU. - 0800-1669 .- 2535-5449. ; 38:4, s. 15-34
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Basert på et sosiokulturelt perspektiv der barnehagens sosiale, kulturelle og historiske praksis blir sett på som vesentlig for barns møte med og forhold til barnelitteratur og lesing, er det viktig å studere lesingens plass i barnehagen. Studien undersøker hvilke føringer policydokumentene for barnehagen i Danmark, Finland, Norge og Sverige legger for arbeidet med barnelitteratur og lesing. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen studeres også der disse finnes, det vil si i Danmark, Norge og Sverige. Gjennom dokumentanalyse undersøkes likheter og ulikheter i policydokumentene i de fire landene, og resultatene diskuteres i lys av beskrivelsen av en nordisk barnehagetradisjon preget av et holistisk læringssyn med vekt på barns interesser og lek. Analysene viser at lesing av barnelitteratur beskrives i begrenset grad, at den tillegges ulik betydning og at så vel barnehagelærere som barnehagelærerutdannere i de fire landene vil kunne møte motstridende forventninger. Det argumenteres for at det må utdannes barnehagelærere som kan bidra til at alle barn gis forutsetninger for aktiv deltakelse i et lesefellesskap, og som har en bevissthet om at barns interesser og ønske om å lese er selve drivkraften i deres videre karriere som lesere.
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Hedlund, Marianne, et al.
(författare)
-
Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgruppe : Helsepolitikk, empowerment og positiv helse
- 2011
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Dette er et arbeidsnotat utgitt av Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Notatet inngår i et forskningsprosjekt kalt Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Dette forskningsprosjektet har som hovedformål å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskaplig perspektiv. Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne. Inkludert i dette har vært å studere hva som virker støttende og fremmende for positiv helse.Undersøkelsen er initiert av forskere ved avdeling for helsefag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2008. Den kom i stand som en respons på en offentlig utlysning fra Helsedirektoratet om forskning på selvorganisert selvhjelp i et folkehelse- og lokalsamfunnsperspektiv i november 2008. Helsedirektoratet utlyste midler til forskningsmiljøer om å få frem forskning som belyste og dokumenterte faktorer som var virksomme i selvhjelpsarbeidet, og som kunne bidra til å ta i bruk og videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. Målgruppen for selvhjelpsarbeidet var brukere og hjelpere i feltet psykisk helsearbeid og andre grupper som vil bruke selvhjelp som et verktøy. Tilskuddsordningen var ment å styrke selvhjelpsmetodikken som et viktig supplement innen psykisk helse i tråd med Nasjonal plan for selvhjelp (Helsedirektoratet, 2004). Forskningsprosjektet som det her rapporteres fra, studerer selvhjelp for personer med psykiske problem eller, funksjonsnedsettelser. Første del av undersøkelsen handlet om å få en kunnskapsstatus i form av en litteratursstudie om eksisterende forskning om selvhjelp og selvhjelpsgrupper i Norden. Andre del av undersøkelsen handlet om å studere deltakere av selvhjelpsgruppers opplevelse av samspill, mening og empowerment, og se dette i relieff til eksisterende kunnskapsstatus fra forskningsfeltet. Tredje del av undersøkelsen har vært å ha en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte til selvhjelpsarbeidet og studerer selvhjelpsarbeidet og offentlig politikk. Prosjektlederne har hatt et faglig samarbeid med Selvhjelp Norge og Helsedirektoratet.Hovedansvarlig for kontakten med Selvhjelp Norge har vært Solbjørg Talseth og Eli Vogt Godager. Prosjektlederne Marianne Hedlund og Bodil Landstad ved HiNT står ansvarlig for vitenskaplig og faglig gjennomføring og analyse, inklusiv publisering. Vitenskaplig assistent Bjørg Aglen har bistått i datainnsamlingen og publisering.Vi vill rette en spesiell takk til faglig rådgiver for prosjektet, professor Catherine Marshall ved University of Arizona, USA. Vi har også hatt nytte av faglig samarbeid med det nordiske forskernettverket om selvhjelpsforskning som har kommet i stand som følge av samarbeid mellom forskere ved HiNT, Læring og mestringssenteret Helse Sunnmøre (KPI), samt forskere ved Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR).I arbeidsnotatet er det lagt vekt på å formidle kortfattet noen tematiske og beskrivende funn fra undersøkelsen. Mer detaljerte opplysninger om resultat av undersøkelsen skjer i form av publiseringer i internasjonale fagfellevurderte tidskrifter. Prosjektledernes ambisjon er at resultatene som her blir formidlet bidrar til økt kunnskap og innsikt om selvhjelpsarbeid og selvhjelpsgrupper i Norge.Notat kan ha språklig preg av forskningsmessig uttrykk og terminologi. Hensikten har vært å formidle kunnskap om selvhjelp på en forskningsmessig måte, ikke bare populærvitenskaplig framstilling. Vi håper allikevel at kunnskapen som blir formidlet får en bred leserkrets. Vi mener at kunnskap fra prosjektet har relevans for personer som bruker selvhjelp som metode eller kan tenke seg å bruke det. Vitenskaplige artikler fra dette prosjekt er publisert eller under publisering. Henvisning til disse publikasjoner finnes i kapittel 4 i arbeidsnotatet. Populærvitenskaplige formidlinger fra prosjektet har skjedd ved åpne fagdager og andre arrangement, og finnes tilgjengelig via Selvhjelp Norge, forskning.no og HiNTs hjemmeside.
|
|
