| 1. |
- Tunon, Håkan
(författare)
-
Natur- og kulturarv som bærekraftig verdiskaper : sluttrapport Interreg småprosjekt
- 2014
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Markedet etterspør blant annet mat med identitet, bygdeturisme og naturopplevelser. Ved å koble et steds historie og kulturlandskap mer direkte til disse produktene vil de kunne tilegges en merverdi som kan legge grunnlaget for innovasjon og økt verdiskaping i landbruksnæringen. Målsetningen med småprosjektet «Natur- og kulturarv som bærekraftig verdiskaper» har vært å avklare grunnlaget for å utvikle natur- og kulturarven som bærekraftig verdiskaper. Småprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte og EUs regionale utviklingsfond.
|
|
| 2. |
- Bele, Bolette, et al.
(författare)
-
Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : Oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarvsom bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenterhar i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon.Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder iSverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalenMoläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsengjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal.Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. Itillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten.Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på dennetype bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handleslike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produktermed, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har.Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet«biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikkeer tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kanbidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mangeav kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blantannet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og hakontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokaleutsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange avinformantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisktilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg tilutflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godtkundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys.Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av denhelhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derforsees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter børderfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matproduktene.
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Lundmark Hedman, Frida, et al.
(författare)
-
Forvaltning av dyrevelferd i Norge og Sverige
- 2022
-
Ingår i: Forvaltning av dyrevelferd i Norge : hvordan få lovverk til å virke?. - : Cappelen Damm Akademisk/NOASP. - 9788202761875 ; , s. 215-249
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
- Skarin, Anna, et al.
(författare)
-
Beregning av tapt beite etter utbygging av vindkraftverk samt kraftlinjer på Fosen
- 2022
-
Ingår i: Tidsskriftet Utmark. - 1502-3532. ; , s. 28-40
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- oktober 2021 erklærte Norges Høyesterett at utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia og Roan innenfor Fosen reinbeitedistrikt ikke var lovlig etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Vindparkers forstyrrelser på dyreliv og reindrift har blitt rapportert og diskutert av forskere i flere tiår. Litteraturstudier fra Norge og Sverige viser at driftsfasen har sterk negativ virkning på reinens (Rangifer tarandus tarandus) valg av beiter (habitat) i og ved (influenssoner) vindkraftverk da støy og rotorbevegelser fra vindmøllene pågår hele døgnet. I forbindelse med lagmannsrettssaken for vindparkene på Fosen ble vi engasjert til å beregne hvilke påvirkninger og tap utbyggingen av vindparker ville ha for nordgruppen (Nord‐Fosen sijte) innenfor Fosen reinbeitedistrikt (Skarin mfl. 2019. Basert på dette faktum beregnet vi (Skarin mfl. 2019) det antatte beitetapet av viktige vinterbeiter i vindkraftverksområdene og influensområdene rundt disse. I vår utredning vurderte vi det direkte beitetapet i vindkraftområdene og kraftlinjetraséen, samt indirekte beitetap som areal av beitetyper og fôr (fôrenheter) i influenssoner på 0‐1 km, 1‐3 km og 3‐5 km utfra inngrepsområdene. Vi konstaterte at utbyggingsområdene (planområdene) for vindkraftverkene i Nord‐Fosen sijte utgjorde 43 km2 (17,5 %) av særlig viktige vinterbeiteområder med lite snø vest for fylkesvei 715. Dermed valgte vi å utføre en tradisjonell beitetapsanalyse basert på en metode utviklet i FATIMA‐overskjønnet (Fastlandsforbindelsen til Magerøya i Finnmark) i 2000. Metoden forutsetter at «arealene dels er direkte beslaglagt av de oppførte installasjoner og dels er indirekte beslaglagt ved at rein unnviker tilgrensende områder» (Hålogaland Lagmannsrett 2000) og dermed utløser beregning av beitetap. Overskjønnet i Frostating lagmannsrett dømte Fosen vind til å erstatte kostnadene ved å vinterfôre 50 % av reinen i 90 døgn i gjerder, en løsning de mente ikke ville føre til overskridelse av artikkel 27.Høyesterett sår imidlertid tvil om denne konklusjonen: «Vinterfôring etter lagmannsrettens modell avvek vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift.» En slik fôring var etter det som var opplyst for Høyesterett ikke tidligere prøvd ut i Norge. Vi diskuterer også variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 noe som kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten. Avslutningsvis spør vi om variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten.
|
|
| 8. |
|
|
