| 1. |
- Granér, Rolf, 1949-, et al.
(författare)
-
Politivitenskap : en introduktion
- 2014. - 1
-
Ingår i: Innføring i politivitenskap. - Oslo : Cappelen Damm Akademisk. - 9788202441463 ; , s. 15-28
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 2. |
- Andersson, Anna, et al.
(författare)
-
Innledning :
- 2018
-
Ingår i: Fremmedkrigere. - Oslo : Gyldendal Juridisk. - 9788205502642 ; , s. 9-23
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Alatalo, Tarja, et al.
(författare)
-
Høgtlesing og tidlig skriving i svenske og norske barnehager
- 2020
-
Ingår i: Norsk Barnehageforskningskonferanse. ; , s. 14-14
-
Konferensbidrag (refereegranskat)abstract
- Bakgrunn: Tidlig skriftspråkutvikling har vist sammenheng med senere lese- og skriveferdigheter i skolen. I barnehagen er det behov for en didaktikk der lek er kjernen, og hvor alle barn får mulighet til å kommunisere, utforske og leke med skrift. For å få til dette har det betydning hvordan et innhold som skrift representeres og behandles i barnehagen. Hensikten med denne studien er å bidra med kunnskap om hvordan nordiske barnehagelærere tilrettelegger for skriftspråklæring i nordiske barnehager. Følgende forskningsspørsmålet er sentralt: Hvilken oppfatning, praksis og erfaringer beskriver barnehagelærere at de har med høytlesing og skriving?Metode: 76 barnehagelærer i Sverige og 92 barnehagelærer i Norge besvarte et spørreskjema med åpne og lukket spørsmål om høytlesing og skriving. Resultatene ble analysert med frekvensanalyse i SPSS og med kvalitativ innholdsanalyse av åpne spørsmål.Resultater: Preliminære funn viser at det er mindre skriving på småbarnsavdeling og stor variasjon i tekstmiljøet knytt til skriving for eldre barn. Høytlesing er en sentral del av barnehagens virksomhet, men det er stor variasjon i vilkårene for høytlesning, hva som leses, hvorfor og hvor ofte det leses.Implikasjoner for praksis: Studien kan styrke barnehagelærers didaktikk innenfor språk og kommunikasjon gjennom å løfte frem eksempel på hvordan barnehagelærer legger til rette for høytlesing og skriving. Barnehagelærer trenger kunnskap om høytlesing som en didaktikk hvor skriftspråket er i sentrum og hvordan man tilrettelegger for skriving om funksjon, og ikke først og fremst som form, for de yngste barna.
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
- Arnason, Hrobjartur, et al.
(författare)
-
Utdanningstiltak : Bærekraft og langtidseffekterfor enkeltmennesker og samfunn
- 2019
-
Rapport (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Hvordan får de som bor langt fra utdanningsinstitusjoner tilgang til utdanning? I denne rapporten fortelles det om femten ulike tiltak og prosjekter i Norden, hvor utdanningstilbudene er organisert slik at deltakerne kan utdanne og videreutdanne seg der de bor. For hvert av casene er det vurdert tre sider ved tiltaket: bærekraft - suksessfaktorer - utfordringer. På grunnlag av dette har prosjektgruppen som står bak rapporten trukket noen konklusjoner, som også er et godt grunnlag for videre diskusjon. Prosjektgruppen gir uttrykk for håp om at diskusjonen kan bidra til økt satsing på voksnes læring og desentraliserte utdanningstiltak.En av konklusjonene sier at «engasjement og forpliktelse fra virksomheter, utdanningsinstitusjoner, næringsråd, regionråd, lokale og regionale myndigheter, borgere og andre aktører er en forutsetning for suksess». En neste konklusjon viser til at lokale møtesteder, så som læringssentre, studiesentre og konsulenter (læringsambassadører) er viktige og nødvendige aktører i arbeidet med utdanning.
|
|
| 7. |
- Arntzen, Ragnar, et al.
(författare)
-
PT som andrespråkspedagogisk verktøy i barnehage og skole
- 2019
-
Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Idunn. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 103:4, s. 263-276
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I artikkelen argumenteres det for et sterkere fokus på utviklingsperspektiv i språklig kartlegging og opplæring av barn og unge som lærer norsk som andrespråk, og for at det er behov for et kartleggingsverktøy med klare og presise kriterier for vurdering av grammatiske strukturer. Med utgangspunkt i Prosessbarhetsteorien beskrives en stadie- modell som kan fungere som et verktøy for lærere for å følge barn og unges andrespråksutvikling over tid. I artikkelen vises hvordan en gruppe lærere i barnehage og skole har brukt stadiemodellen, og hvilke erfaringer de har gjort seg i dette arbeidet. Resultatet viser at lærerne finner modellen hensiktsmessig for å få øye på hvordan andrespråket grad- vis vokser fram i forutsigbare stadier.
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
- Granbom, Ann-Charlotte
(författare)
-
Den ukjente siden av turistparadiset Ko Lanta i Thailand
- 2009
-
Ingår i: Kunnskap og Vennskap. - Elverum : Namibia foreningen. ; :2, s. 8-9
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- På kort har øya Ko Lanta utviklet seg til det stedet i Thailand med flest svensker. Etter tsunami katastrofen i desember 2004 har utviklingen gått fort og migrasjon til øya har blitt veldig populært av ulike grunner. Lokalsamfunnene og områdene som tidligere var bebodd av havnomader og fattige muslimske fiskere er nå i ferd med å bli fortrengt av skan- dinaver som bygger hus og hytter. Man kan ofte lese glade solskinns- historier om svensker som har brutt opp fra en trist hverdag til fordel for paradiset Ko Lanta – men hvordan opplever egentlig lokalbefolkningen denne utviklingen?
|
|
| 10. |
- Granbom, Ann-Charlotte
(författare)
-
Turistindustriens brød og et urfolks død
- 2008
-
Ingår i: Antropress. Antropologistudentens Tisdsskrift. - Oslo : Iwgia-Oslo. - 1894-7468. ; 1, s. 6-7
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Thailand har etterhvert utviklet seg til å bli mange skandinaveres turistparadis. Etter tsunamikatastrofen som rammet Sørøst-Asia andre juledag 2004 fikk vi høre at den beste måten å hjelpe den thailandske befolkningen på etter hendelsen var å vende tilbake dit som turister. Den voksende turismen i Thailand har ført med seg en økt økonomisk velstand på mange av øyene solhungrige turister har lagt sin elsk på. De samme øyene er også hjem for en urfolksbefolkning, Urak Lawoi, som opplever en helt annen side av turismeeventyret.
|
|
