| 1. |
- Andersson, Anna, et al.
(författare)
-
Innledning :
- 2018
-
Ingår i: Fremmedkrigere. - Oslo : Gyldendal Juridisk. - 9788205502642 ; , s. 9-23
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 2. |
- Andersson, Anna, 1983-, et al.
(författare)
-
Innledning
- 2018
-
Ingår i: Fremmedkrigere. - Oslo : Gyldendal Juridisk. - 9788205502659 - 9788205502642 ; , s. 9-23
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 3. |
- Svensson, Eva-Maria, 1958
(författare)
-
Feministisk rettsfilosofi
- 2022
-
Ingår i: Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. - Oslo : Cappelen Damm Akademisk. - 9788202767051
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Feministisk rettsfilosofi har sammen med andre kritiske teorier bidratt til å utvide faget rettsfilosofi ved å stille andre og flere spørsmål enn det tid- ligere rettsfilosofiske posisjoner har gjort, og ved å utfordre visse grunn - leggende antakelser, for eksempel om rettssubjektets natur og om retten som et lukket system, men også om de grensene som er satt for hva som omfattes av faget rettsfilosofi. Den feministiske rettsfilosofien søker ikke etter abstrakte definisjoner av retten og dens begreper, men strever etter å løse opp skillet mellom teori og praksis. Den ligger dermed ofte nært det som pleier å kalles anvendt rettsfilosofi, der teoretiske perspektiver bru - kes på spesifikke rettsområder eller rettslige spørsmål, og rettssosiologi, der konsekvensene av en viss rettslig konstruksjon studeres. Dessuten har synet på den nære koblingen mellom teori og praksis synliggjort at påvirkning også skjer i motsatt retning, slik at rettsfilosofien påvirkes av praksis. Nye begreper er utviklet for å forstå og forklare hvordan retten er formet, ut fra et bestemt perspektiv. Interaksjonen er fortsatt viktig for at feministisk rettsfilosofi skal fortsette å være et dynamisk kunnskapsfelt som utvikler seg i takt med, eller til og med forut for, sin samtid.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Aagaard, Marianne M. Rødvei, 1985-
(författare)
-
Virkninger av arverettslig ugyldighet
- 2020
-
Ingår i: Jussens venner. - : Scandinavian University Press / Universitetsforlaget AS. - 0022-6971 .- 1504-3126. ; 77:3, s. 163-205
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- De arverettslige ugyldighetsgrunnenes vilkårsside har blitt viet mye oppmerksomhet. Virkningene av ugyldigheten har derimot tradisjonelt blitt nokså stemoderlig behandlet. Ved hjelp av den formuerettslige ugyldighetslæren i kombinasjon med de arverettslige rettskildefaktorene og de særlige hensyn om gjør seg gjeldende på arverettens område, søker forfatteren å gi en innføring i noen av de mest sentrale virkningsspørsmålene når det gjelder arverettslig ugyldighet. Fremstillingen tar utgangspunkt i arveloven av 2019, som trer i kraft 1. januar 2021, men knytter også an til den tidligere arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.
|
|
| 6. |
- Adolphsen, Caroline, et al.
(författare)
-
Barneretten i de nordiske land : Temaer i tiden
- 2019
-
Ingår i: Barn - Forskning om barn og barndom i Norden. - : Cappelen Damm AS - Cappelen Damm Akademisk. - 2535-5449 .- 0800-1669. ; 3-4, s. 15-39
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I 2017 holdt ”Nordiske nettverk av barnerettsforskere” sitt første seminar. Der ble det holdt eninnledning fra hvert land om hva man var opptatt av i barneretten for tiden, og hvor den var påvei. I denne artikkelen presenteres disse bidragene fra Sverige, Danmark og Norge, i oppdatertform og med kobling til barnekonvensjonen. Sveriges bidrag dreier seg for det meste om inkorporering av barnekonvensjonen i svensk rett, noe som har vært kontroversielt, men som nå erbestemt. Danmarks bidrag tar for seg barnets beste i familiesaker, barnevennlig strafferettspleienår barnet er fornærmet (offer), forlengelse av foreldelsesreglene for overgrep mot barn medtilbakevirkende kraft, og det nye ”Ungdomskriminalitetsnævn” for barn under 15 år som begårdet som betegnes som kriminalitet. I det norske bidraget behandles barns rettsvern mot vold ogseksuelle overgrep, barn i fengsel og de norske barnevernssakene som står for Den europeiskemenneskerettighetsdomstol. Alt i alt ser vi at det er ganske stort fokus på bedring av barns rettsstilling i de nordiske land, ut fra barnekonvensjonen. Men landene velger ulike måter å gjøre detpå, og temaer og løsninger er ikke nødvendigvis de samme.
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Skarin, Anna, et al.
(författare)
-
Beregning av tapt beite etter utbygging av vindkraftverk samt kraftlinjer på Fosen
- 2022
-
Ingår i: Tidsskriftet Utmark. - 1502-3532. ; , s. 28-40
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- oktober 2021 erklærte Norges Høyesterett at utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia og Roan innenfor Fosen reinbeitedistrikt ikke var lovlig etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Vindparkers forstyrrelser på dyreliv og reindrift har blitt rapportert og diskutert av forskere i flere tiår. Litteraturstudier fra Norge og Sverige viser at driftsfasen har sterk negativ virkning på reinens (Rangifer tarandus tarandus) valg av beiter (habitat) i og ved (influenssoner) vindkraftverk da støy og rotorbevegelser fra vindmøllene pågår hele døgnet. I forbindelse med lagmannsrettssaken for vindparkene på Fosen ble vi engasjert til å beregne hvilke påvirkninger og tap utbyggingen av vindparker ville ha for nordgruppen (Nord‐Fosen sijte) innenfor Fosen reinbeitedistrikt (Skarin mfl. 2019. Basert på dette faktum beregnet vi (Skarin mfl. 2019) det antatte beitetapet av viktige vinterbeiter i vindkraftverksområdene og influensområdene rundt disse. I vår utredning vurderte vi det direkte beitetapet i vindkraftområdene og kraftlinjetraséen, samt indirekte beitetap som areal av beitetyper og fôr (fôrenheter) i influenssoner på 0‐1 km, 1‐3 km og 3‐5 km utfra inngrepsområdene. Vi konstaterte at utbyggingsområdene (planområdene) for vindkraftverkene i Nord‐Fosen sijte utgjorde 43 km2 (17,5 %) av særlig viktige vinterbeiteområder med lite snø vest for fylkesvei 715. Dermed valgte vi å utføre en tradisjonell beitetapsanalyse basert på en metode utviklet i FATIMA‐overskjønnet (Fastlandsforbindelsen til Magerøya i Finnmark) i 2000. Metoden forutsetter at «arealene dels er direkte beslaglagt av de oppførte installasjoner og dels er indirekte beslaglagt ved at rein unnviker tilgrensende områder» (Hålogaland Lagmannsrett 2000) og dermed utløser beregning av beitetap. Overskjønnet i Frostating lagmannsrett dømte Fosen vind til å erstatte kostnadene ved å vinterfôre 50 % av reinen i 90 døgn i gjerder, en løsning de mente ikke ville føre til overskridelse av artikkel 27.Høyesterett sår imidlertid tvil om denne konklusjonen: «Vinterfôring etter lagmannsrettens modell avvek vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift.» En slik fôring var etter det som var opplyst for Høyesterett ikke tidligere prøvd ut i Norge. Vi diskuterer også variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 noe som kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten. Avslutningsvis spør vi om variasjonen i domsavsigelser de ulike lagmannsretter har fattet siden FATIMA‐dommen i 2000 kan ha sammenheng med rettenes kompetanse og varierende sammensetning eller en utvikling i reindriftsretten.
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Dahlstrand, Karl, et al.
(författare)
-
Voldsoffererstatningsordningen. Opplevd betydning av voldsoffererstatning blant mottakere
- 2021
-
Ingår i: Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. - 2464-3378. ; 2021:1, s. 7-32
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Voldsoffererstatningsordningen utgjør et betydelig beløp årlig for staten, men deter gjort lite forskning på betydningen erstatningen har for mottakere. Artikkelensøker å besvare denne problemstillingen. Artikkelen bygger på et FoU-prosjektgjennomført på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet i 2019, og tarutgangspunkt i funnene fra dette prosjektet. Empirien som presenteres, ses i lysav tidligere forskning om tilsvarende ordninger i andre land. Artikkelen går innpå betydningen av søknadsprosess, erstatningsbeløp, rettferdighet og ansvarliggjøring.I likhet med funn fra tidligere studier konkluderer artikkelen med at detikke er den økonomiske dimensjonen ved erstatning som er viktigst, men anerkjennelse, rettferdighet og tillit.
|
|
