| 1. |
- Fjellgaard Mikalsen, Ragni, et al.
(författare)
-
Kommunikasjon av brannsikkerhet
- 2023
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne rapporten er utarbeidet av brannforsknings- og innovasjonssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC). Målsettingen er å finne ut hvordan man best kan kommunisere kunnskap om brann og brannsikkerhet til ulike målgrupper, og å lære av de som driver med kommunikasjon av brannsikkerhet i Norge i dag. Dette inkluderer lokalt brannvesen, organisasjoner slik som Norsk Brannvernforening, forsikringsselskaper, samt lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Tre hovedspørsmål er belyst. Informasjon er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse som 40 norske brannvesen besvarte, gjennom dialog med relevante aktører i møter og på et webinar, samt fra forfatternes egne erfaringer med arbeid på temaet i sine organisasjoner.
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Sesseng, Christian
(författare)
-
Røykvarslere for bruk i bolig : Kartlegging av forskningsfront
- 2012
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I byggeforskrift av 1985 ble det innført krav til røykvarslere i nye boliger. I Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, ble det i tillegg innført krav om røykvarslere i eksisterende boliger. Et litteraturstudium har blitt gjennomført for å kartlegge teknologistatus for røykvarslere i boliger. Det er lagt vekt på hvilken forskning og utvikling som er gjort med tanke på røykvarslere for boliger siden år 2000. Hvilke deteksjonsprinsipper kan benyttes, og kan ny teknologi gjøre detektorene bedre?Rapporten oppsummerer litteraturstudiet, innenfor forskjellige fokusområder, og gir i tillegg forslag til videre forskning på temaet.
|
|
| 4. |
- Stolen, Reidar, et al.
(författare)
-
Solcelleteknologi og brannsikkerhet
- 2018
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Bruken av solcelleteknologi er i stor vekst i Norge. I denne studien er branntekniske utfordringer ved bruk av solcelleteknologi undersøkt, med hensyn på brannstart, brannspredning og brannslokking. Studien danner et kunnskapsgrunnlag for å ivareta brannsikkerheten under montering, drift og under slokkeinnsats, samt for å utforme et enhetlig og tydelig regelverk. Resultatene fra studien viser:Brannstart: Solcelleinstallasjoner inneholder mange koblingspunkt, som kan være potensielle tennkilder, og en liten mengde brennbare materialer. Dermed er det som trengs til stede for å starte en brann. Det er viktig at alle kontaktpunkter i solcelleinstallasjonen er robuste og tåler den påkjenningen de blir utsatt for gjennom sin levetid uten at det oppstår dårlig kontakt som kan føre til brann.Brannspredning: For utenpåmonterte solcellemoduler er det ofte en åpen luftspalte mellom modul og bygning. Dersom det er en brann i denne luftspalten, vil varmen kunne bli akkumulert, noe som kan føre til raskere og større brannspredning enn om bygningsoverflaten ikke hadde vært tildekket. I fullskalaforsøk med solcellemoduler montert på tak spredte brannen seg under hele arealet som var dekket av moduler, men stoppet da den nærmet seg kanten av dette arealet. Dette illustrerer viktigheten av at områder med solceller utenpå en bygning blir seksjonert for å unngå brannspredning. Eventuelt kan det benyttes mindre brennbare materialer på taket under solcellemodulene for å motvirke den økte varmepåkjenningen som solcellemodulene gir. Luftspalten mellom modul og bygning kan potensielt også gi endringer i luftstrømningen langs bygget, som igjen kan påvirke brannspredningen.Brannslokking: Brannvesenet har behov for informasjon om det er solcelleinstallasjon i bygget og hvilke deler av det elektriske anlegget som kan være spenningssatt. Under slokkeinnsats må brannvesenet ta hensyn til berøringsfare, og fare for at det kan oppstå lysbuer og andre feil som kan føre til nye antennelsespunkt. Ferskvann kan brukes som slokkemiddel, dette må spyles fra minimum 1 meters avstand med spredt stråle og minimum 5 meters avstand med samlet stråle. Solcellemoduler kan komplisere brannslokking ved at de danner en fysisk barriere mellom brannvesenet og brannen, samt fordi det må tas hensyn til plassering av spenningssatte komponenter. Når disse punktene er tatt høyde for, bør ikke utenpåmonterte solcelleinstallasjoner være et problem.Videre arbeid: For utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, er det lite forskning på vertikal montering (på fasader), og hvordan en eventuell endret branndynamikk kan påvirke brannspredning og slokking. Videre er det i dag økende bruk av bygningsintegrerte solcelleinstallasjoner, noe som gir mange mulige nye utfordringer for brannsikkerheten og for regelverk, ettersom solcellen da er en del av bygningskroppen, samtidig som den er en elektrisk komponent. Tysk statistikk tyder på at brannrisiko for slike installasjoner kan være større enn for utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, og dette vil det derfor være viktig å undersøke nærmere.
|
|
