| 1. |
- Stolen, Reidar, et al.
(författare)
-
Solcelleteknologi og brannsikkerhet
- 2018
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Bruken av solcelleteknologi er i stor vekst i Norge. I denne studien er branntekniske utfordringer ved bruk av solcelleteknologi undersøkt, med hensyn på brannstart, brannspredning og brannslokking. Studien danner et kunnskapsgrunnlag for å ivareta brannsikkerheten under montering, drift og under slokkeinnsats, samt for å utforme et enhetlig og tydelig regelverk. Resultatene fra studien viser:Brannstart: Solcelleinstallasjoner inneholder mange koblingspunkt, som kan være potensielle tennkilder, og en liten mengde brennbare materialer. Dermed er det som trengs til stede for å starte en brann. Det er viktig at alle kontaktpunkter i solcelleinstallasjonen er robuste og tåler den påkjenningen de blir utsatt for gjennom sin levetid uten at det oppstår dårlig kontakt som kan føre til brann.Brannspredning: For utenpåmonterte solcellemoduler er det ofte en åpen luftspalte mellom modul og bygning. Dersom det er en brann i denne luftspalten, vil varmen kunne bli akkumulert, noe som kan føre til raskere og større brannspredning enn om bygningsoverflaten ikke hadde vært tildekket. I fullskalaforsøk med solcellemoduler montert på tak spredte brannen seg under hele arealet som var dekket av moduler, men stoppet da den nærmet seg kanten av dette arealet. Dette illustrerer viktigheten av at områder med solceller utenpå en bygning blir seksjonert for å unngå brannspredning. Eventuelt kan det benyttes mindre brennbare materialer på taket under solcellemodulene for å motvirke den økte varmepåkjenningen som solcellemodulene gir. Luftspalten mellom modul og bygning kan potensielt også gi endringer i luftstrømningen langs bygget, som igjen kan påvirke brannspredningen.Brannslokking: Brannvesenet har behov for informasjon om det er solcelleinstallasjon i bygget og hvilke deler av det elektriske anlegget som kan være spenningssatt. Under slokkeinnsats må brannvesenet ta hensyn til berøringsfare, og fare for at det kan oppstå lysbuer og andre feil som kan føre til nye antennelsespunkt. Ferskvann kan brukes som slokkemiddel, dette må spyles fra minimum 1 meters avstand med spredt stråle og minimum 5 meters avstand med samlet stråle. Solcellemoduler kan komplisere brannslokking ved at de danner en fysisk barriere mellom brannvesenet og brannen, samt fordi det må tas hensyn til plassering av spenningssatte komponenter. Når disse punktene er tatt høyde for, bør ikke utenpåmonterte solcelleinstallasjoner være et problem.Videre arbeid: For utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, er det lite forskning på vertikal montering (på fasader), og hvordan en eventuell endret branndynamikk kan påvirke brannspredning og slokking. Videre er det i dag økende bruk av bygningsintegrerte solcelleinstallasjoner, noe som gir mange mulige nye utfordringer for brannsikkerheten og for regelverk, ettersom solcellen da er en del av bygningskroppen, samtidig som den er en elektrisk komponent. Tysk statistikk tyder på at brannrisiko for slike installasjoner kan være større enn for utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, og dette vil det derfor være viktig å undersøke nærmere.
|
|
| 4. |
- Sandström, Per, et al.
(författare)
-
Vindkraft og reinsdyr : en kunnskapssyntese
- 2017
-
Rapport (refereegranskat)abstract
- I denne rapporten har vi sammenfattet 11 ulike undersøkelser som har studert mulige effekter av vindkraftanlegg og kraftledninger på reinsdyr. Effektene av tekniske inngrep og forstyrrelser generelt og effektene av vindkraftanlegg spesielt har vært studert av ulike forskningsmiljøer. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har bedre kunnskap om effektene av slike installasjoner på reinsdyr og på reinnæring. I en del tilfeller har ulike prosjekt funnet tilsynelatende motstridende resultat. Vi har forsøkt å forklare de ulike resultatene fra de respektive undersøkelsene. Med dette som bakgrunn konkluderer vi med at et vindkraftanlegg alltid har potensial for å gi negative effekter på miljø og samfunn. Disse påvirkningsfaktorene er oppsummert under. På- virkningsfaktorene må ses i sammenheng og vindkraftanlegget må betraktes som en enhet hvor summen av påvirkningsfaktorene gir samlet effekt. I tillegg må annen belastning i området og de kumulative effektene som påvirker beiteområdene tas med inn i vurderingene av effektene fra et vindkraftanlegg. For å forstå de samla effektene er det viktig at man inkluderer alle årstider i undersøkelsene og at en dekker en tidshorisont som er lang nok til å fange opp miljømessig variasjon og dermed også endringer i anvendelsen av beitene på en tilstrekkelig måte. I tillegg til dette må en også ta i betraktning den menneskelige aktiviteten og inngrepene som finnes i området før et vindkraftanlegg ble etablert. Veger: Veger medfører økt ferdsel og økt tilgjengelighet. Veger fører til unnvikelse og vil være til hinder for reinsdyras naturlige bevegelser. Unntakene fra dette kan være veger som bygges i områder som allerede har mye infrastruktur eller veger som har svært lite trafikk. Stenging av veger kan være et effektivt avbøtende tiltak, men erfaringer viser at det er vanskelig å opprettholde slike strenge regimer over tid. Kraftledninger: Effektene av kraftledninger er fortsatt uklare. Nyere studier med bruk av GPS og data som er samlet inn før og etter utbygging viser at anleggsarbeidene kan føre til relativt sterk unnvikelse, men undersøkelsene underbygger også at kraftledninger i driftsperioden om sommeren og høsten har mindre negative effekter enn tidligere antatt. Hypoteser som forklarer de tilsynelatende variable effektene av kraftledninger med reinens evne til å se i UV-spekteret bør følges opp i detaljerte undersøkelser av denne potensielle mekanismen. Dette er særlig aktuelt mht. effekter om vinteren. Vindturbiner og rotorer: Ved to av de undersøkte vindkraftanleggene i Sverige og i en ny studie fra Norge har en funnet at reinsdyr har redusert bruk at områder innenfor 3-5 km fra slike anlegg. Samtidig er det gjennomført en studie i Sverige og tre undersøkelser i Norge som ikke har dokumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg. Vi diskuterer årsaken til dette og gir forklaringer på de avvikende resultatene. Disse avvikene skyldes både topografi, beiteforhold, nærhet til annen infrastruktur og design/gjennomføring av de ulike undersøkelsene. For å styrke kunnskapen om effekter av vindkraftanlegg på reinsdyr er det behov for langsiktige studier. Disse bør ta hensyn til samla effekter av vindkraftanlegg og se på betydningen av den samla belastningen innen reinbeiteområdet. Undersøkelsene bør være langsiktige (pågå over flere år) for å gi en forståelse av hvordan mellomårsvariasjonen påvirker arealbruk og andre faktorer. Slike framtidige effektstudier bør også inkludere samfunnsfaglige studier og integrere lokal og kulturell kunnskap. Avslutningsvis anbefaler vi hvor det bør settes inn framtidige forskningsressurser. Vi diskuterer også hvordan kulturell kunnskap bør integreres i framtidige undersøkelser for at forskningen skal kunne framskaffe et mest mulig relevant kunnskapsgrunnlag.
|
|
