| 1. |
- Nilsson, Kent W., et al.
(författare)
-
Transcription Factor Activating Protein-2β (TFAP-2β) genotype and symptoms of attention deficit hyperactivity disorder in relation to symptoms of depression in two independent samples
- 2014
-
Ingår i: European Child and Adolescent Psychiatry. - Berlin Heidelberg : Springer Science and Business Media LLC. - 1018-8827 .- 1435-165X. ; 23:4, s. 207-217
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The Transcription Factor Activating Protein-2β (TFAP-2β) gene has been shown to influence monoaminergic neurotransmission, and several genes important for monoaminergic function have binding sites for TFAP-2β. Familial studies of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) suggest a hereditary-determined subtype of ADHD with comorbid depression. We examined a functional variation of the TFAP-2β gene in the context of co-occurring symptoms of ADHD and depression in two independent population-based samples of adolescents (Group A, n = 175 and Group B, n = 1,506) from Sweden. Results indicated 6.1 to 7.8 % of adolescents screened positively for ADHD and depression symptoms. Symptoms of depression were more common among girls who screened positively for ADHD and did not carry the nine-repeat allele of the TFAP-2β intron 1 Variable Number Tandem Repeat (VNTR) polymorphism. The presence of the nine-repeat variant of the TFAP-2β intron 1 VNTR appears to protect girls with ADHD symptoms from the co-expression of symptoms of depression.
|
|
| 2. |
- Ehn, Billy, et al.
(författare)
-
Biografisk intervjumetode
- 2011
-
Ingår i: Mange ulike metoder. - Oslo : Gyldendal. - 9788205413917 ; , s. 57-70
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Bjørndalen, Simen, et al.
(författare)
-
Rådgivningstjenester og revisjonskvalitet : en studie av 30 europeiske land
- 2019
-
Ingår i: Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. - 1500-0788 .- 1500-6069. ; :1, s. 65-79
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I denne artikkelen analyserer vi den tiltenkte effekten av revisjonsforordningen om begrensninger i honorar for rådgivningstjenester (537/2014/EU). 37 Den monetære begrensningen på rådgivningstjenester er satt til maksimalt 70 prosent av de siste tre års gjennomsnittlige honorar for lovpålagt revisjon. 38 Vi undersøker hvorvidt målsettingen om økt revisjonskvalitet gjennom reduserte rådgivningstjenester har stadfeste i empiri.Vi benytter estimerte skjønnsmessige periodiseringer som måleparameter på revisjonskvalitet, ettersom dette er et relevant mål på revisors evne til å begrense ekstreme og opportunistiske regnskapsvalg fra ledelsen (Myers mfl., 2003). For å beregne andelen av estimerte skjønnsmessige periodiseringer har vi benyttet Modified Jones Model, som gjennom empiri har vist seg å være blant de mest anerkjente og brukte som indikasjon på lav regnskapskvalitet (Dechow mfl., 1995). Vi deler inn tre ulike nivåer på estimerte skjønnsmessige periodiseringer: resultatøkende, reduserende og absolutt. Det som skiller denne studien fra tidligere forskning, er blant annet dens rekkevidde. Undersøkelsen gjennomføres for 30 land i Europa, i perioden 2009 til 2015. Som et eksplorativt bidrag deler vi inn i fem ulike strata basert på regnskapsteoretiske likheter mellom nasjonene, og sammenligner mot hovedmodellene. Videre undersøker vi også hvorvidt vårt datasett kan underbygge 70 prosent-grensen på honorar for rådgivningstjenester slik den er fastsatt i revisjonsforordningen.Vår analyse kan antyde at rådgivningstjenester påvirker revisjonskvalitet negativt. Dette innebærer at en økning i rådgivningstjenester indikerer synkende kvalitet på revisjonen som utføres. Videre kan våre funn tyde på at begrensningen på honorar for rådgivningstjenester antageligvis er satt for høyt.
|
|
| 6. |
- Christophersen, Bjørn, 1933-, et al.
(författare)
-
Hvorfor hypertriglyseridemi fø rer til pankreatitt
- 2013
-
Ingår i: Tidsskrift for den Norske lægeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny række. - : Den norske legeforening. - 0807-7096. ; 133:1, s. 14-15
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Fylkesnes, Marte K, et al.
(författare)
-
Frykten for barnevernet : En undersøkelse av etniske minoritetsforeldres oppfatninger
- 2015
-
Ingår i: Norges Barnevern. - : Universitetsforlaget. - 0800-1014 .- 1891-1838. ; 92:2, s. 80-96
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- As part of a larger research project, we interviewed ten parents with refugee backgrounds about their experiences of contact with child welfare services in Norway. Despite parents describing both positive and negative experiences, and trust as well as distrust, we found that fear of the child welfare services was a central theme. Thematic analyses showed that fear of the child welfare services was not primarily related to the interviewees' own negative experiences, but to a variety of perceptions or representations of the child welfare services that informants described as common or prevalent among people from ethnic minorities in general. We found that the representations of the child welfare services could be categorized into the following themes: 1) child welfare services primarily take children away from parents, 2) child welfare services do not go into dialogue with parents, and 3) child welfare services discriminate against ethnic minority families. The analysis is discussed critically in light of Axel Honneth and Nancy Fraser's understandings of recognition and social justice. We suggest that the parents’ fear of the child welfare services can be understood as fear of experiencing humiliation and disrespect through contact with child welfare services; fear of losing their children, becoming invisible and being discriminated against. A key implication of the study is the need for further research that examines the fear of child welfare among people from ethnic minorities, as well as measures that address distrust of services in parts of the population.
|
|
