| 1. |
|
|
| 2. |
- Daubjerg, Peer, et al.
(författare)
-
Utvikling av naturvitenskapeligtalent og kreativitet : et nordisk perspektiv
- 2011
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- De nordiske utdannings- og forskningsministre ønsker å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene. Dette var bakgrunnen for at ministrene i april 2009 besluttet at Nordisk ministerråd skulle gjennomføre en nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Som tilleggsoppdrag til denne studien, ble det i 2010 under det danske formannskapet i Nordisk ministerråd, tatt initiativ til ytterligere to studier om henholdsvis de praktisk musiske fag og de nordiske lands arbeid med talentutvikling og kreativitet i relasjon til naturvitenskap. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt "En god opplæring til ungdom og voksne" som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studiene er gjennomført under ledelse av Universitet i Nordland, Norge, på oppdrag fra Nordisk ministerråd.
|
|
| 3. |
- Eckerberg, Katarina, 1953-, et al.
(författare)
-
Miljøinstituttene i Norge : Hovedrapport
- 2015
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Norges forskningsråd har startet en omfattende evaluering av alle forskningsinstitutter som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering. Denne evalueringen er den første i denne runden, og omfatter de åtte instituttene som utgjør miljøarenaen i basisfinansieringssystemet.Utvalget har både vurdert instituttene enkeltvis og sett på det samlede systemet som instituttene inngår i. Hensikten med evalueringen har både vært å gi råd for utforming av nasjonal instituttpolitikk, gi grunnlag for videre utvikling av Forskningsrådets virkemidler og å være til nytte for instituttene selv i deres eget utviklings- og strategiarbeid.Arbeidet med evalueringen har pågått fra mai 2014 til april 2015. I løpet av denne tiden har utvalget hatt fem møter, hvorav én samling hvor utvalget møtte alle instituttene. Som bakgrunn for evalueringen har utvalget hatt instituttenes egenevalueringer, en egen brukerundersøkelse, en faktarapport samt en rekke opplysninger som er skaffet til veie underveis ved hjelp av Forskningsrådet og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFU har også vært sekretær for arbeidet ved forskningsleder Espen Solberg.Evalueringen har bygget på et bredt mandat, som har omfattet en gjennomgang av instituttenes roller, formål og oppgaver, deres rammevilkår, instituttenes samspill og samarbeid, relevans for brukerne samt fremtidige utfordringer og muligheter. Det har vært en meget interessant men også krevende oppgave å dekke disse dimensjonene for en så heterogen gruppe av institutter. Arbeidet har også vist at instituttene har et sterkt fokus på strategisk utvikling og tilpasning til nye utfordringer og muligheter. Utvalget håper at evalueringen vil bidra med verdifulle perspektiver til disse prosessene, og at den vil utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for både instituttene, Forskningsrådet, departementer og øvrige myndigheter på feltet.Evalueringsutvalget vil rette en spesiell takk til de åtte miljøinstituttene for den innsatsen da har lagt ned i egenevalueringene og for svært interessante og nyttige samtaler under utvalgets møter med instituttene. Utvalget vil også takke Forskningsrådet for utmerket tilrettelegging gjennom hele prosessen samt til NIFU for et godt samarbeid om utformingen av rapporten og sammenfatningen av materialet fra evalueringen.Evalueringen er utarbeidet i fellesskap og er enstemmig.
|
|
| 4. |
- Raaheim, Arild, et al.
(författare)
-
Evaluering av NTNUs system for utdanningsfaglig merittering
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Vurderingskomiteen har gjennomført intervjuer med søkere som har fått gjennomslag for sine søknader om merittering, søkere som har fått avslag på sine søknader, samt intervjuet representanter for bedømmingskomiteene1 . Vi har også lest og vurdert et utvalg (12) søknader og bedømmingskomiteens tilbakemelding på disse søknadene. Endelig har vi gjennomført en spørreskjemakartlegging blant samtlige ansatte ved NTNU.Det er vår oppfatning at det samlede datamaterialet gir et godt inntrykk av hvordan meritteringsordningen ved NTNU har fungert; hvor godt ulike grupper ansatte kjenner til ordningen, hvilke synspunkter på og holdninger til ordninger som eksisterer, og hvordan selve bedømmingsprosessen har fungert.Vi har valgt å oppsummere våre inntrykk i form av et sett av anbefalinger. Det fremgår av disse anbefalingene at NTNU har et stykke vei å gå før denne ordningen har funnet sin plass i institusjonens pågående kvalitetsutviklingsarbeid. Det er mye usikkerhet i organisasjonen knyttet til hva denne ordningen går ut på og hvilke behov den er ment å dekke. Det er også en god del skepsis til ordningen som sådan, og frustrasjon knyttet til det forhold at ikke alle har kunnet søke. Skepsisen kommer også til uttrykk fra ledelsesnivå. Våre data viser at instituttledere - som har et særlig ansvar for implementering av ordningen – ikke nødvendigvis er godt nok kjent med ordningen, eller til og med har en indifferent holdning til den. Det fremgår også at mange opplever kriteriene som uklare, og flere av de søkerne som vi intervjuet kommenterte at tilbakemeldingen fra bedømmingskomiteen var svært knapp og lite informativ. Et inntrykk vi også sitter igjen med etter vår gjennomlesning.I det videre arbeidet må informasjonsarbeidet knyttet til meritteringsordningen styrkes. Det må fremgå klart hvordan ordningen er del av NTNUs overordnede strategi. Instituttlederne må mobiliseres, kriteriene må klargjøres, tilbakemeldingsrutinene og tilbakemeldingene til søkerne må bli bedre og ordningen bør åpnes for undervisere i alle stillingskategorier.
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
|
|
