| 1. |
- Jeppson, Mikael, et al.
(författare)
-
Lycoperdon subcretaceum – a puffball new to Europe found in Norway
- 2010
-
Ingår i: Agarica. ; 29, s. 87-92
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The puffball Lycoperdon subcretaceum is reported new to Norway and Europe. The material was collected in 2009 in the county of Sør-Trøndelag in Central Norway. A morphological study of the collected sample indicated affinity with the North American species Calvatia subcretacea Zeller (syn. Handkea subcretacea (Zeller) Kreisel). Sequencing of the complete ITS and partial LSU of the Norwegian collection was performed. The ITS2 region was compared with sequences deposited at GenBank using BLAST search. A 100% match was obtained with an American sequence of Handkea subcretacea. The morphology of the Norwegian sample fits the original description of Calvatia subcretacea and the collection is described and illustrated. Based on the results from the molecular phylogenetic analyses and morphological characteristics a transfer of Calvatia subcretacea to the genus Lycoperdon is suggested and the new combination Lycoperdon subcretaceum (Zeller) Jeppson & E. Larss., comb. nov. is proposed.
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Sand, Håkan
(författare)
-
Hjortevilt og rovdyr
- 2012
-
Ingår i: Klauvilt i norsk natur – historie, biologi og forvaltning. - 9788232100385 ; , s. 144-155
-
Bokkapitel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 4. |
- Skogen, Ketil, et al.
(författare)
-
Erfaringer med ulv
- 2018
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I senere tid har spørsmålet om ulvens oppførsel overfor mennesker og nær bebyggelse vært sentralt i diskusjonen om norsk ulveforvaltning. Det har blitt framholdt at en del ulver er nærgående, på den måten at de synes å oppsøke bebodde områder, og ikke viker unna i møte med mennesker. Det sies at nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet. Denne studiens formål har vært å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke erfaringer med ulv og emosjonelle reaksjoner på ulv i befolkningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg som dekker deler av ulvesonen, samt en intervjuundersøkelse i områdene rundt Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo. Spørreskjemadata viser at det er et skille mellom kognitive forestillinger om ulven som et farlig dyr, og den personlig opplevde frykten for å møte ulv. Forestillingen om at ulven er farlig, må i større grad forstås som knyttet til en sosial diskurs om ulv. Denne forestillingen bidrar til opplevelse av frykt, men er ikke i seg selv uttrykk for en slik emosjon. Samtidig er det slik at en betydelig gruppe kjenner frykt for å møte ulv i naturen, men har likevel en positiv holdning til at det finnes ulv i Norge. Dette tyder på at noen mennesker som er redde for ulv har behov for tilgang til mestringsstrategier i sin hverdag. Det er forskjeller mellom hvilke faktorer som har betydning for menneskers frykt for ulv i urbane og rurale områder. Vi ser at betydningen av tillit til miljøinstitusjoner har større betydning for opplevelse av frykt i rurale enn i urbane strøk. Det betyr at tiltak som er innrettet på å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv har mindre sjanse til å lykkes der fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit. Også våre kvalitative data viser at tillit til sentrale aktører er et kjernepunkt, ikke bare når det gjelder generelle holdninger til ulv og ulveforvaltning, men også når det gjelder tolkning og diskursiv innpakning av konkrete hendelser, oppfatning av ulven som farlig, og opplevelse av egen frykt. Dette er et hovedfunn, som styrkes av den metodiske trianguleringen. De fleste mulige varianter av fortolkning av erfaringer med ulv forekommer i begge studieområder, både positive og negative. Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Slike etablerte tolkningsrammer er tilgjengelige fordi de er tett knyttet til større diskurser om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og tillit eller mangel på tillit til myndigheter og forskning. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes opp mot en framstilling av en urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. Det har ikke vært mulig for oss å identifisere trekk ved hendelser med ulv som i seg selv leder til bestemte reaksjoner. Vi finner likevel at en betydelig del av frykt for ulv har sin opprinnelse i opplevd sårbarhet, dog ikke primært på grunn av tidligere erfaringer med ulv. Et hovedtema i våre intervjuer har vært at visse ulver er mindre sky enn andre. Blant informantene er det stor tilslutning til en slik forståelse uansett oppfatning om ulv for øvrig. Informanter som bor nær lite sky ulv gir uttrykk for at de ville ha langt mindre problemer med å godta ulver som oppfører seg slik de mener andre flokker i området har gjort: De holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018. Det er et gjennomgående budskap at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å ta ut flokker som ikke plager noen ble møtt med kritikk på bred front. Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper.
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
- Sandström, Per, et al.
(författare)
-
Vindkraft og reinsdyr : en kunnskapssyntese
- 2017
-
Rapport (refereegranskat)abstract
- I denne rapporten har vi sammenfattet 11 ulike undersøkelser som har studert mulige effekter av vindkraftanlegg og kraftledninger på reinsdyr. Effektene av tekniske inngrep og forstyrrelser generelt og effektene av vindkraftanlegg spesielt har vært studert av ulike forskningsmiljøer. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har bedre kunnskap om effektene av slike installasjoner på reinsdyr og på reinnæring. I en del tilfeller har ulike prosjekt funnet tilsynelatende motstridende resultat. Vi har forsøkt å forklare de ulike resultatene fra de respektive undersøkelsene. Med dette som bakgrunn konkluderer vi med at et vindkraftanlegg alltid har potensial for å gi negative effekter på miljø og samfunn. Disse påvirkningsfaktorene er oppsummert under. På- virkningsfaktorene må ses i sammenheng og vindkraftanlegget må betraktes som en enhet hvor summen av påvirkningsfaktorene gir samlet effekt. I tillegg må annen belastning i området og de kumulative effektene som påvirker beiteområdene tas med inn i vurderingene av effektene fra et vindkraftanlegg. For å forstå de samla effektene er det viktig at man inkluderer alle årstider i undersøkelsene og at en dekker en tidshorisont som er lang nok til å fange opp miljømessig variasjon og dermed også endringer i anvendelsen av beitene på en tilstrekkelig måte. I tillegg til dette må en også ta i betraktning den menneskelige aktiviteten og inngrepene som finnes i området før et vindkraftanlegg ble etablert. Veger: Veger medfører økt ferdsel og økt tilgjengelighet. Veger fører til unnvikelse og vil være til hinder for reinsdyras naturlige bevegelser. Unntakene fra dette kan være veger som bygges i områder som allerede har mye infrastruktur eller veger som har svært lite trafikk. Stenging av veger kan være et effektivt avbøtende tiltak, men erfaringer viser at det er vanskelig å opprettholde slike strenge regimer over tid. Kraftledninger: Effektene av kraftledninger er fortsatt uklare. Nyere studier med bruk av GPS og data som er samlet inn før og etter utbygging viser at anleggsarbeidene kan føre til relativt sterk unnvikelse, men undersøkelsene underbygger også at kraftledninger i driftsperioden om sommeren og høsten har mindre negative effekter enn tidligere antatt. Hypoteser som forklarer de tilsynelatende variable effektene av kraftledninger med reinens evne til å se i UV-spekteret bør følges opp i detaljerte undersøkelser av denne potensielle mekanismen. Dette er særlig aktuelt mht. effekter om vinteren. Vindturbiner og rotorer: Ved to av de undersøkte vindkraftanleggene i Sverige og i en ny studie fra Norge har en funnet at reinsdyr har redusert bruk at områder innenfor 3-5 km fra slike anlegg. Samtidig er det gjennomført en studie i Sverige og tre undersøkelser i Norge som ikke har dokumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg. Vi diskuterer årsaken til dette og gir forklaringer på de avvikende resultatene. Disse avvikene skyldes både topografi, beiteforhold, nærhet til annen infrastruktur og design/gjennomføring av de ulike undersøkelsene. For å styrke kunnskapen om effekter av vindkraftanlegg på reinsdyr er det behov for langsiktige studier. Disse bør ta hensyn til samla effekter av vindkraftanlegg og se på betydningen av den samla belastningen innen reinbeiteområdet. Undersøkelsene bør være langsiktige (pågå over flere år) for å gi en forståelse av hvordan mellomårsvariasjonen påvirker arealbruk og andre faktorer. Slike framtidige effektstudier bør også inkludere samfunnsfaglige studier og integrere lokal og kulturell kunnskap. Avslutningsvis anbefaler vi hvor det bør settes inn framtidige forskningsressurser. Vi diskuterer også hvordan kulturell kunnskap bør integreres i framtidige undersøkelser for at forskningen skal kunne framskaffe et mest mulig relevant kunnskapsgrunnlag.
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- van Bommel, Jorryt, 1974-, et al.
(författare)
-
Metodiska refleksjoner om design forsknig i barnehagen
- 2023
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- I denne workshopen vil vi drøfte metodiske utfordringer knyttet til design forskning i barnehagen. Med bakgrunn i et design prosjekt for tidlig kroppslig læring om mønster vil vi gi eksempel på hvilke metodiske muligheter og begrensinger denne type forskning kan ha. Prosjektet er sterkt styrt av forskerteamet, både i planlegging, gjennomføring og evaluering. Fra vårt embodied teoretiske perspektiv, som ser på læring og tekning som situert og multimodalt fenomen, skal vi se på styrker og svakheter i design av læringssituasjoner der barna i stor grad styrer dialog og handling, kontra mer individuelle testsituasjoner der forskeren har en mer aktiv rolle. Vi vil ha et kritisk perspektiv der vi løfter alternativer og svakheter ved vår måte å løse de metodiske utfordringene på. Vi vil også se på sammenhengen mellom metodiske grep og betydningen av å ha et sett av design prinsipper for å skape struktur i gjennomføringen av denne type intervensjonsstudie.
|
|
