| 1. |
- Aronsson, Malin, et al.
(författare)
-
Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger : en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass
- 2023
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos jerv i Skandinavia overvåkes gjennom registrering av antall ynglinger og ved hjelp av DNA. I overvåkingen av ynglinger er det viktig å kunne vurdere om observasjoner av yngleaktivitet er fra den samme jervetispa eller fra to ulike tisper. I dagens overvåkingsinstruks finnes det ingen avstandskriterier (AK) for å skille mellom to ulike observasjoner av yngleaktivitet der ingen av observasjonene er knyttet til en hiplass, dvs. observasjoner av lakterende tisper, og spor- eller synsobservasjoner av jervevalper. AK på 10 km mellom hiplasser blir derfor brukt. Målet med denne rapporten er å analysere forflytningsmønsteret hos GPS merkete ynglende jervetisper og undersøke sannsynligheten for at to posisjoner tilhører den samme jervetispa vs. sannsynligheten for at de to posisjonene tilhører to forskjellige jervetisper ved forskjellige statiske AK. Vi har all brukt alle tilgjengelige GPS data på jerv fra Skandinavia, både fra barskog og fjellområder.Distansene mellom to daglige posisjoner for den samme tispa (forflyttingsdistanse) varierte ikke mye med antall dager mellom posisjonene (1-150 dager). Når tidsdifferanse ble begrenset til < 15 dager, var distansene større tidlig i februar og sank mot første halvdel av mars, grunnet jervetispas tilknytning til hiet, før de igjen steg utover våren og var stabile utover sommeren. Det var en tydelig sammenheng mellom størrelsen på hjemmeområde og distansen som en tispe beveger seg, men det var ikke noen tydelig relasjon mellom andelen skog eller fjell i hjemmeområdet og størrelsen på hjemmeområdet eller forflyttingsdistansene. Ved dagens AK på 10 km var det 36 % sannsynlighet at to posisjoner kom fra to ulike jervetisper med én dag mellom posisjonene og 46 % med 150 dager mellom posisjonene. Samtidig var 21 % av distansene mellom to daglige posisjoner for samme tispe over 10 km.Når et AK skal fastsettes er det to typer feil vi ønsker å unngå; feilaktig slå sammen to observasjoner av ulike ynglende jervetisper til én yngling (underestimere) og feilaktig splitte to observasjoner av den samme ynglende jervetispa til to ulike observasjoner (overestimere). Intet AK vil være feilfritt og vil kunne inkludere en risiko for overestimering og/eller underestimering. Hvilket AK man velger er avhengig av hvordan risikoen for overestimering og underestimering av antall ynglinger vektlegges. Vår vurdering er at et AK på rundt 15 km mellom to observasjoner som ikke er knyttet til en hiplass vil være et konservativt avstandskriterium som balanserer risikoen for over eller underestimering av antall ynglinger. Sannsynligheten for at to posisjoner fra den samme jervetispa er lenger enn 15 km er liten (0,03) selv om over 80 % av de ynglende jervetispene hadde forflyttingsdistanser som var lengre enn 15 km. Samtidig er det mest sannsynlig at to posisjoner 15 km i fra hverandre tilhører to ulike jervetisper (73-79%). Vi argumenterer for at et AK på 10km har for stor risiko for å overestimere antall ynglinger og at et AK på 20 km har for stor risiko for å underestimere antall ynglinger.
|
|
| 2. |
- Kjellander, Petter, et al.
(författare)
-
Ulv og biologisk mangfold
- 2014
-
Ingår i: Hjorteviltet. - 1502-3729. ; , s. 24-25
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 3. |
- Mathisen, Karen Marie, et al.
(författare)
-
Elgvandringer i grenseland med følger for skogbruk, jakt og rovdyr
- 2022
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Forvaltning av elg i områder med en delvis trekkende elgbestand byr på utfordringer, fordi kostnadene i form av beiteskader på skogen og goder i form av elgjakt ofte berører forskjellige grunneiere. Dette blir ytterligere komplisert når elgtrekket går på tvers av forvaltningsinndelinger eller til og med over riksgrensen. GRENSEVILT har studert samspillet mellom elg, ulv, skogbruk og jakt i nordre Finnskogen, et stort barskogsområde som er delt av riksgrensen. For å berenge størrelsenpå elgbestanden og beskrive den romlige fordelingen av elg for vintrene 2019/20 og 2020/21, samt somrene 2020 og 2021,har vi gjennomført elgmøkktellinger over et areal på mer enn 3500 km2. Vi ønsket også å studere hvordan elgtrekket påvirker ulvens områdebruk, beitepå furu, og jaktuttaket. Derfor har vived hjelp av GPS-halsbånd analysert områdebruken til fire ulveflokker i samme område. Dessuten gjennomførte vi på våren 2021 en stor beitetakst som kombinerte den norke Solbraa-og den svenske Äbin-metoden. Til slutt har vi sammenstilt jaktdata fra norske vald og svenske älgjaktområder for jaktårene 2019/20 og 2020/21.Vi beregnet elgens tetthet for tidsserien vinter 2019/20, sommer 2020, vinter 2020/21, og sommer 2021 til henholdsvis 1,18, 1,37, 1,01, og 1,70dyr/km2. Om sommeren var elgen noksåjevnt fordelt over hele studieområdet, og om vinteren stod elgen mer konsentrert i de snøfattige områdene, mens det var lite elgi de nordlige, snørike områdene. Til tross for at elgens fordeling endret seg mellom sommer og vinter, opprettholdt ulveflokkene de samme revirgrensene gjennom hele året. Derimot tilpasset de sine aktivitetsområder innenfor revirgrensene til endringen i elgfordelingen. Elgens vinterkonsentrasjonsområder var kjennetegnet ved et større beitetrykk på furu. Skader på produksjontrær var mest hyppig langs dalbunnen og i områder med mye lauvkratt, men vi fant ikke noe tydelig sammenheng mellom skadegrad og elgens vinterfordeling. Elgens effekt på skogbruk målt med den norske Solbraa-metoden viste at beitegraden på furu var stort sett liten. Den svenske Äbin-metoden tegnet et helt motsatt bilde, og bedømmetskadegraden på de samme prøveflatenesomsvært alvorlig. Jaktuttaket i jaktområdene gjenspeilet fordelingen av elg sommerstid i Norge, men ikke i Sverige, der det ble skutt mest elg i områdene med lavest sommertetthet. De hardest beskattede jaktområdene i Sverige hadde en lavere elgtetthet vinteren etter jakt. Vi fant ikke noensammenheng mellom beite-eller skadegrad på furu og jaktuttak i jaktområdene. I den østlige delen av studieområdet som har et stort innslag av trekkelg som oppholder seg på norsk side på sommeren og under jakta, men trekker til Sverige når snøen hoper seg opp lenger nord, var det en tydelig mismatch i forvaltningen av elg mellom de to landene. Mens man i Sverige satset på et høyt jaktuttak for å få bukt med beiteskader,og i tillegg beskattet trekkelg ved januarjakt,sparte man på avskytingen på norsk side fordi beitegraden ikke var bekymringverdigog elgens sommerbestand også ble utsatt for ulvens uttak i tillegg til vinterjakt på svensk side .Vi foreslår en bedre samordning av elgforvaltningen på tvers av riksgrensen. Det krever dialog og samarbeid mellom rettighetshaverne. Et felles elgforvaltningsområde som strekker seg over grensen og dekker trekkelgens helårsområde hadde gjort et slikt samarbeid enklere. Dessuten foreslår vi en samordning av beitetakstmetoden og en felles trafikklysmodell som baserer seg på tetthet av uskadde produksjonstrær heller enn beite-eller skadegraden.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Wikenros, Camilla, et al.
(författare)
-
GRENSEVILT – reduksjon av grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning
- 2022
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- GRENSEVILT hadde som mål å bygge et solid grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende, konfliktreduserende flerartsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia, på tvers av riksgrensen og sør for det samiske tamreinområdet i det tidligere Hedmark fylke, Dalarnas län og Värmlands län. Prosjektet foregikk over fire år fra 1. desember 2017 – 30. november 2021. Det bestod av tre pilarer: Kunnskap, nettverk og kommunikasjon. I kunnskapsdelen har vi samlet inn, sammenstilt og analysert data som er relevante for forvaltningen av vilt og skog i grenseland. Vi har samlet svenske og norske representanter fra næring, forvaltning og interesseorganisasjoner i en ressursgruppe, og vi har satset på mye kommunikasjon både innad i prosjektet og til ulike målgrupper. Denne rapporten er et sammendrag av våre hovedaktiviteter, som er beskrevet i mer detalj i ulike fagrapporter og nettressurser. Kunnskapspilaren bestod av fire arbeidspakker, én om viltforvaltning i Norge og Sverige før og nå, én om elgvandringer og hvordan disse påvirker skog, jakt og rovdyr, én om samspillet mellom ulv, elg og jakt, og den siste om jervens tilbakekomst i barskogen. Viltforvaltningen har likhetstrekk men også store ulikheter mellom de to landene. Strukturen vi ser i dag er en følge av den historiske utviklingen. Den digitale tidslinjen over norsk og svensk viltforvaltning gjennom historien, som er tilgjengelig på GRENSEVILTs hjemmeside, viser dette tydelig. På vårt første møte med ressursgruppen ble det klart at det var en mangel på kunnskap om hvordan elg og rovdyr forvaltes på den andre siden av grensen. Vi har derfor i samarbeid med forvaltningen og ressursgruppens medlemmer utarbeidet en brosjyre med en parallell sammenstilling av svensk og norsk forvaltning. Dermed er det lett å sammenligne hvilke myndigheter som gjør hva, og på hvilke romlige nivå ulike avgjørelser treffes. Vi har studert elgens vandringer i nordre Finnskogen, hvor riksgrensen deler et stort barskogområde i to, og hvor snøen hoper seg opp i de nordlige områdene om vinteren, mens det er lite snø å finne lenger sør i studieområdet. Vi har merket elg med GPS og kartlagt deres forflytninger, og vi har gjennomført elgmøkktellinger for å beskrive elgens fordeling om vinteren og om sommeren. Mer enn halvparten av GPS-elgene brukte atskilte vinter- og sommerområder, og mange krysset riksgrensen og flere elgjaktområder i løpet av året. Tidspunktet for vandringene var sterkt påvirket av snøforholdene. Om vinteren samlet elgene seg i snøfattige områder, noe som førte til økt beitetrykk på furu i ungskog. En beitetakst gjennomført parallelt med norsk og svensk metodikk ga veldig motsigende resultat: Den norske metoden konkluderte med at beitetrykket, dvs. andel furuskudd som er beitet, var liten. Den svenske metoden tegnet et bilde av et skogbruk i alvorlig krise, basert på andel furu som er skadd av hjortevilt. Dette gjør at den felles elgbestanden i regionen forvaltes ulikt mellom de to land og er en kilde til konflikt. Vi studerte ulvens uttak av elg og fant at de enkelte ulveflokkene tok mindre elg enn det som er funnet i tidligere studier. Fordi ulverevirene er litt mindre og ligger tettere sammen, er likevel ulvens totale uttak i nordre Finnskogen sammenlignbart med de tidligere studiene. Vi så også at ulvens tilstedeværelse hadde en negativ effekt på størrelsen og sammensetningen av jaktuttaket, men at jaktuttaket også var påvirket av andelen ungskog, tetthet av bjørn, og varierte mellom år. Jerven har kommet tilbake til barskogen og er i en ekspansjonsfase. Vi har studert jervens økologi ved å GPS-merke individer og overvåke reproduksjonen. Jervens leveområder var omtrent like store i disse skogområdene som beskrevet for jerv i fjellet. Derimot var maten annerledes: Jerven livnærte seg i all hovedsak av klauvvilt, som igjen var stort sett rester etter elgjakt. Vi fant også noen mindre byttedyr som jerven trolig hadde drept selv. Nyfødte elgkalver inngikk også i dietten og ble klassifisert som trolig tatt av jerv, men det forekom sjeldent. Reproduksjonen var høy Sammendrag hos de merkede tispene. Det tyder på at jerven finner nok mat og kommer til å fortsette spredningen i barskogområdene. Ressursgruppen har samlet norske og svenske aktører med ulike roller og interesser rundt et felles bord. Hvert halvår har gruppen diskutert betydningen av forskningsresultater i lys at de forvaltningsutfordringene som finnes med grensekryssende viltbestander. Ressursgruppen lever videre i dag i GRENSEVILT 2, nå med en enda mer aktiv rolle. Gjennom prosjektet har vi fortløpende kommunisert om våre forskningsresultater, både med foredrag, innlegg på sosiale medier, animeringer av dyrenes bevegelser på YouTube, publikasjoner, podcast og ved å gi allmenheten tilgang til elgenes forflytninger på nett.
|
|
