| 1. |
|
|
| 2. |
- Kjellander, Petter, et al.
(författare)
-
Ulv og biologisk mangfold
- 2014
-
Ingår i: Hjorteviltet. - 1502-3729. ; , s. 24-25
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Mathisen, Karen Marie, et al.
(författare)
-
Elgvandringer i grenseland med følger for skogbruk, jakt og rovdyr
- 2022
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Forvaltning av elg i områder med en delvis trekkende elgbestand byr på utfordringer, fordi kostnadene i form av beiteskader på skogen og goder i form av elgjakt ofte berører forskjellige grunneiere. Dette blir ytterligere komplisert når elgtrekket går på tvers av forvaltningsinndelinger eller til og med over riksgrensen. GRENSEVILT har studert samspillet mellom elg, ulv, skogbruk og jakt i nordre Finnskogen, et stort barskogsområde som er delt av riksgrensen. For å berenge størrelsenpå elgbestanden og beskrive den romlige fordelingen av elg for vintrene 2019/20 og 2020/21, samt somrene 2020 og 2021,har vi gjennomført elgmøkktellinger over et areal på mer enn 3500 km2. Vi ønsket også å studere hvordan elgtrekket påvirker ulvens områdebruk, beitepå furu, og jaktuttaket. Derfor har vived hjelp av GPS-halsbånd analysert områdebruken til fire ulveflokker i samme område. Dessuten gjennomførte vi på våren 2021 en stor beitetakst som kombinerte den norke Solbraa-og den svenske Äbin-metoden. Til slutt har vi sammenstilt jaktdata fra norske vald og svenske älgjaktområder for jaktårene 2019/20 og 2020/21.Vi beregnet elgens tetthet for tidsserien vinter 2019/20, sommer 2020, vinter 2020/21, og sommer 2021 til henholdsvis 1,18, 1,37, 1,01, og 1,70dyr/km2. Om sommeren var elgen noksåjevnt fordelt over hele studieområdet, og om vinteren stod elgen mer konsentrert i de snøfattige områdene, mens det var lite elgi de nordlige, snørike områdene. Til tross for at elgens fordeling endret seg mellom sommer og vinter, opprettholdt ulveflokkene de samme revirgrensene gjennom hele året. Derimot tilpasset de sine aktivitetsområder innenfor revirgrensene til endringen i elgfordelingen. Elgens vinterkonsentrasjonsområder var kjennetegnet ved et større beitetrykk på furu. Skader på produksjontrær var mest hyppig langs dalbunnen og i områder med mye lauvkratt, men vi fant ikke noe tydelig sammenheng mellom skadegrad og elgens vinterfordeling. Elgens effekt på skogbruk målt med den norske Solbraa-metoden viste at beitegraden på furu var stort sett liten. Den svenske Äbin-metoden tegnet et helt motsatt bilde, og bedømmetskadegraden på de samme prøveflatenesomsvært alvorlig. Jaktuttaket i jaktområdene gjenspeilet fordelingen av elg sommerstid i Norge, men ikke i Sverige, der det ble skutt mest elg i områdene med lavest sommertetthet. De hardest beskattede jaktområdene i Sverige hadde en lavere elgtetthet vinteren etter jakt. Vi fant ikke noensammenheng mellom beite-eller skadegrad på furu og jaktuttak i jaktområdene. I den østlige delen av studieområdet som har et stort innslag av trekkelg som oppholder seg på norsk side på sommeren og under jakta, men trekker til Sverige når snøen hoper seg opp lenger nord, var det en tydelig mismatch i forvaltningen av elg mellom de to landene. Mens man i Sverige satset på et høyt jaktuttak for å få bukt med beiteskader,og i tillegg beskattet trekkelg ved januarjakt,sparte man på avskytingen på norsk side fordi beitegraden ikke var bekymringverdigog elgens sommerbestand også ble utsatt for ulvens uttak i tillegg til vinterjakt på svensk side .Vi foreslår en bedre samordning av elgforvaltningen på tvers av riksgrensen. Det krever dialog og samarbeid mellom rettighetshaverne. Et felles elgforvaltningsområde som strekker seg over grensen og dekker trekkelgens helårsområde hadde gjort et slikt samarbeid enklere. Dessuten foreslår vi en samordning av beitetakstmetoden og en felles trafikklysmodell som baserer seg på tetthet av uskadde produksjonstrær heller enn beite-eller skadegraden.
|
|
| 5. |
- Sand, Håkan, et al.
(författare)
-
En stor eller mange små? Ulvens valg mellom elg og rådyr
- 2017
-
Ingår i: Hjorteviltet. - 1502-3729. ; , s. 70 - 72
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulven meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven å drepe rådyr over den 6-12 ganger større elgen. Valget avgjøres av kostnad-nytte-forholdet forbundet med de to svært ulike byttedyrene.
|
|
| 6. |
- Sand, Håkan, et al.
(författare)
-
Forekomst av bjørn påvirker ulvens predasjon på elg
- 2017
-
Ingår i: Rovdyrviten. - 1894-1664. ; 5, s. 8 - 9
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- I Skandinavia har både ulvens og bjørnens predasjon på elg blitt undersøkt nøye i flere studier. Felles for disse er at de hittil er gjennomført for artene i skilte områder, det vil si der de ikke har blitt påvirket av hverandres nærvær. I en ny studie har vi undersøkt hvordan bjørnen påvirker ulvens predasjon i både Skandinavia (NÖ Dalarna og NV Gävleborgs län) og i Nord-Amerika (Yellowstone nasjonalpark), der både ulv og bjørn lever side om side. Resultatene var imidlertid noe uventede
|
|
| 7. |
- Sand, Håkan
(författare)
-
Hjortevilt og rovdyr
- 2012
-
Ingår i: Klauvilt i norsk natur – historie, biologi og forvaltning. - 9788232100385 ; , s. 144-155
-
Bokkapitel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 8. |
- Sand, Håkan, et al.
(författare)
-
Hvordan påvirkes avskytningen av elg i områder med etablering av ulv?
- 2016
-
Ingår i: Rovdyrviten. - 1894-1664. ; 4, s. 16-17
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Skandulv undersøkte eventuelle effekter avulveforekomst på jaktuttaket av elg i et antall områder i Mellom-Sverige, der vi 1) hadde opplysninger om den totale avskytningen fem år før og fem år etter etablering av ulv, og 2) ulven hadde vært etablert i minst ti år. Resultatet viste at det totale jaktuttaket av elg minket i tiårsperioden for begge typer områder. Nedgangen i jaktuttaket var likevel betydelig sterkere for områder innenfor ulverevirer
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Sand, Håkan, et al.
(författare)
-
Predasjonsmønster hos enslige stasjonære ulver og ulver på vandring. : utredning om ulv og elg del 3
- 2019
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Ulven er et sosialt rovdyr, og den største andelen (oftest 80-90%) av bestanden lever i flokker eller par innenfor avgrensede revir som aktivt forsvares mot artsfrender. I tillegg består en ulvebestand av enslige ulver som kan inndeles i 1) stasjonære ulver etablert i revir og 2) ikke-stasjonære vandringsulver. Stasjonære enslige ulver er ulver som enten har etablert et revir, men fortsatt venter på en mulig partner, eller av enslige voksne som har mistet sin tidligere partner i reviret. Ikke-stasjonære enslige dyr består oftest av unge ulver som er under spredning etter å ha forlatt oppvekstflokken og sitt oppvekstrevir. Andelen enslige ulver i en ulvebestand varierer gjennom året, men er høyest sommerstid. Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har tidligere bidratt med omfattende ny kunnskap om predasjonsmønster til ulver som lever i flokker og par. Som i de fleste ulvbestander er store byttedyr som klauvvilt hovedføden for ulv i Skandinavia. Predasjonsmønsteret og jaktatferden til enslige ulver er imidlertid lite kjent både i Skandinavia og i andre ulvebestander. I denne undersøkelsen presenterer SKANDULV de første resultater om predasjonsmønsteret til enslige stasjonære og ikke-stasjonære ulver i Skandinavia. Ti radiomerkede enslige ulver, 7 hanner og 3 tisper, ble studert med enten GPS- (9) eller VHF-halsband (1) i 16 studieperioder, tilsvarende til sammen 552 ulvedøgn. Tidsintervallet mellom påfølgende posisjoner var én eller fire timer. Konsentrasjoner av ulveposisjoner, men også enkeltposisjoner, ble undersøkt i felt etter byttedyrrester og annen føde (f.eks. kadaver av klauvvilt som ikke var drept av ulven). Totalt ble 79 klauvvilt funnet drept av enslige ulver. Eldre stasjonære ulver hadde betydelig høyere predasjonstakt enn 1-årige ungulver under utvandring. Kun to av de fem vandringsulvene lyktes med å nedlegge klauvvilt på egenhånd. Disse utgjorde kun 13 (16%) av totalt 79 klauvvilt som ble funnet drept av enslige ulver i vår studie. Under de andre tre enslige ulvenes vandringer på til sammen 90 døgn ble det ikke funnet et eneste tilfelle der noen av dem hadde lyktes med å nedlegge klauvvilt. Derimot var de fem stasjonære voksne ulvene ansvarlige for 66 tilfeller (84%) av klauvvilt som ble funnet avlivet av enslige ulver i denne studien. Beregningene av tilgjengelig biomasse fra nedlagt klauvvilt tydet på at enslige stasjonære ulver la ned mer bytte enn nødvendig for å dekke sitt daglige energibehov, og deres drapstakt var ca. 70% av den til flokker og par. Fordi andelen enslige ulver i den skandinaviske bestanden er grovt beregnet til ca. 15%, hvorav 10% vandrere og 5% stasjonære, og de øvrige 85% av ulvene er fordelt på flokker og par med gjennomsnittlig gruppestørrelse på 3,4 dyr, viser en grov beregning at enslige ulver er ansvarlige for 19% av ulvebestandens samlede årlige uttak av klauvviltindivider, eller 11% av den ulvedrepte klauvviltbiomassen i Skandinavia.
|
|
