| 1. |
|
|
| 2. |
- Brekke, Ole Andreas, et al.
(författare)
-
Fra samkjøring til overkjøring? Norsk nettutvikling i lys av erfaringer fra Sverige og Storbritannia
- 2012
-
Ingår i: Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan & regional utvikling. - Oslo : Universitetsforlaget. - 1504-3045. ; 44:6, s. 22-28
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Utbygging av det norske strømnettet har hatt stor offentlig oppmerksomhet de siste årene, ikke minst på grunn av den såkalte «monstermast-debatten» i 2010. I mars 2012 la regjeringen frem en egen stortingsmelding om nettpolitikken, der planene for neste generasjon sentralnett ble presentert (St.meld. 14, 2011–2012). Nettmeldingen legger opp til store nyinvesteringer, samt et endret system for behovsavklaring, planlegging og konsesjonsbehandling. Nettutvikling må således forventes å skape bråk også i tiden som kommer. I denne artikkelen diskuterer vi norsk nettutvikling i et historisk perspektiv, der det svenske og britiske systemet blir brukt som kontraster for å få frem norske utfordringer.
|
|
| 3. |
- Carlsen, Benedicte, et al.
(författare)
-
’Når pengene rår, forsvinner andre verdier i systemet’ : Helsearbeideres syn på den norske samhandlingsreformen
- 2013
-
Ingår i: Nordiske organisasjonsstudier. - Bergen : Fagbokforlaget. - 1501-8237. ; 15:1, s. 29-54
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- How do key personnel un derstand and experience the many public sector reforms? This is at the core of this article, which focuses on the Norwegian Coordination Reform. The article is based on an exploratory indepth study of health care professionals through focus group interviews. Considering the numerous health care re forms in Norway the last decades, as well as previous empirical and theoretical studies of such reforms, we had expected to find reform fatigue and signs of only superficial adaptation to the reform. In the analyzes of group discussions, however, we find little support for a symbolic adaptation to the reform, and informants express a positive basic attitude to the main ideas of the reform, such as better coordination between hospitals and municipalities and strengthening of expertise at the municipal level. An important exception is the attitude toward the financial incentives, where the informants consistently expressed skepticism. The article thoroughly explains this aspect. The study utilizes a qualitative approach and is based on data collected through eight semistructured focus groups and two individual interviews during winter 2011/2012, where a total of 35 in formants participated.
|
|
| 4. |
- Lundberg, Kjetil G., et al.
(författare)
-
Institusjonell etnografi : Ei inspirasjonskjelde for den skandinaviske organisasjonsteorien?
- 2014
-
Ingår i: Nordiske organisasjonsstudier. - Bergen : Fagbokforlaget. - 1501-8237. ; 16:1, s. 30-50
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- At the core of this article is neo-institutional theory’s dominance in contemporary organizational research. This theory has, among other things, contributed to the understanding of symbolic and cultural aspects of organizations and their surroundings, and how ideas and concepts travel and translate. At the same time, the theory has been criticized for having unclear concepts of actors and power, and that practical aspects of how ideas travel is undertheorized. As a possible inspiration for neoinstitutional theory, we present institutional ethnography (IE). We argue that IE can give impulses to a deeper understanding of processes of change within contemporary organizations. In particular, we discuss how IE can provide an alternative to the neoinstitutional concepts of travel and translation. This is done through a rich conceptual methodology where the level of actors is utilized in order to understand organizational ideas as part of the ruling relations.
|
|
| 5. |
- Olafsson, Kjartan, et al.
(författare)
-
Evaluering av "Gult Kort"
- 2006
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Gult kort er et prøveprosjekt som er gjennomført i Flora kommune i perioden mellom september 2004 og desember 2005, gjennom et samarbeid mellom fastlegene ved Legegruppa SMS, Sunnfjord Medisinske Senter og NAV trygd Flora. Vestlandsforsking har bidratt i evalueringen av prosjektet som er finansiert av FARVE, forsøksvirksomheten til arbeids og velferdsetaten.Hovedmålet med prosjektet var å prøve ut et nytt kommunikasjonsverktøy –Gult kort- som siktet inn mot å stimulere til arbeidsplassdialog om muligheter. Spesielt var dette tilfellet i situasjoner der arbeidstaker hadde stor restarbeidsevne, men der sykemelding normalt ville være det eneste alternativet.Evalueringen av Gult kort består av ulike analyser: kvantitative analyser rettet mot effekt av ulike funksjoner i systemet; kvalitative caseanalyser der enkeltstående tilfeller blir grundig fulgt, og over tid. Hovedspørsmålet i evalueringsarbeidet var å kartlegge i hvilken grad Gult kort er egnet til å redusere sykefraværet i arbeidslivet.Denne rapporten dokumenterer og evaluerer Gult kort.
|
|
| 6. |
- Sataøen, Hogne L., 1979-, et al.
(författare)
-
Barrierer mot vindkraft : En analyse av holdninger i lokalbefolkningen. Fase 1: forundersøkelse basert på telefonintervju
- 2005
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Notatet dokumenterer fase 1 av prosjektet ”Barrierer mot vindkraft” som omfatter en telefonisk spørreundersøkelse om lokalbefolkningens holdninger til vindkraft i tre lokaliteter: Utsira, Havøysund og Karmøy. Undersøkelsen danner et grunnlag for senere faser i prosjektet der vi skal utføre en postal spørreundersøkelse, analysere lokalavisers dekning av vindkraftutbygging, foreta dybdeintervju av nøkkelinformanter samt systematisere kunnskap om barrierer mot vindkraft.
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Sataøen, Hogne L., 1979-, et al.
(författare)
-
Lokale energiutredninger : Evalueringsrapport
- 2007
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Norges Vassdrags- og Energidirektorat har gitt Vestlandsforsking og Norconsult oppdraget å evaluere ordningen med lokale energiutredninger (LEU). Evalueringen skal kartlegge hvilke erfaringer ulike involverte aktører har, samt å peke på ulike forslag til forbedringer.Forskriften med lokale utredninger trådde i kraft 01.01.2003, og målet med ordningen var å bidra til åøke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og hvilke alternativer som finnes på lokalt nivå. De lokale energiutredningene – som utarbeides av kommunenes områdekonsesjonærer – er først og fremst tenkt som et informasjonsvirkemiddel. Videre skal LEU stimulere til dialog mellom kommune, områdekonsesjonærer og andre lokale energiaktører.Gjennomgangen av ordningen, som er dokumentert i denne rapporten, har særlig fokus på i hvilken grad energiutredningen har bidratt til en vitalisering av den kommunale energipolitikken. Evalueringenskjer på bakgrunn av to ulike tilnærminger; en breddekartlegging og en dybdestudie.
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Sataøen, Hogne L., 1979-, et al.
(författare)
-
Omdømmehåndtering i høyere utdanning : Argumentasjon og selvfremstilling i studiekataloger
- 2018
-
Ingår i: Nordiske organisasjonsstudier. - : Fagbokforlaget. - 1501-8237. ; 20:1, s. 45-66
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Reputation management is an important practice for contemporary highereducation institutions. In this article, the viewbooks of 9 Norwegian universitiesand university colleges are analyzed. We find that higher educationinstitutions often communicate a complex, diverse and sometimes evencontradictory profile towards prospective students. Further, we find manysimilarities between the different viewbooks, and a limited degree of sharpdistinctions towards competitors. This is not in line with the dominatingrecommendations of the management literature on the topic, claiming thata strong reputation is built through consistent communication and differentiationvis-à-vis competitors. We ask if the findings signalize an institutionalizationof the image of which characteristics a “good higher educationinstitutions” must possess, limiting the space for reputation building througha more singular and distinct profile. Higher education institutions must payattention to diverse (and often conflicting) goals and values in their reputationmanagement, and incorporate them simultaneously in their communicationto achieve legitimacy.
|
|
