| 1. |
- Bele, Bolette, et al.
(författare)
-
Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : Oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarvsom bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenterhar i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon.Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder iSverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalenMoläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsengjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal.Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. Itillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten.Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på dennetype bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handleslike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produktermed, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har.Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet«biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikkeer tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kanbidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mangeav kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blantannet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og hakontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokaleutsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange avinformantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisktilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg tilutflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godtkundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys.Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av denhelhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derforsees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter børderfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matproduktene.
|
|
| 2. |
- Rytkönen, Paulina, 1961-, et al.
(författare)
-
Affärsutvecklingsmanual för fäbodbrukare och mathantverkare
- 2019
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Affärsutvecklingsmanual för fäbodbrukare och mathantverkare kan användas av alla företagare som har en verksamhet som är baserad på natur- och kulturvärden, men särskilt livsmedelsproducenter av olika slag. Den beskriver affärsutveckling utgående från koncept som sensoriska egenskaper, terroir, koppling till natur- och kulturvärden, historia och tradition samt frågor om lokala allianser. Målet är att trycka på konsten att värdera en vara utifrån dess unika egenskaper och att föra den insikten vidare till konsumenten. Denna manual har tillkommit inom ramen för interregprojektet Biologiskt kulturarv som hållbar värdeskapare (2016–2019) som hade som mål att gynna företagande baserat på traditionellt nyttjande av utmarken, främst i form av utmarksbete av olika slag.
|
|
| 3. |
- Tunón, Håkan, et al.
(författare)
-
Are There Lessons to Be Learnt? : A Comparative Study of Ethical Challenges between Community-Based Participatory Research and Case Studies in Sweden and Norway
- 2020
-
Ingår i: Co-creating Actionable Science. - Cambridge : Cambridge Scholars Publishing. - 9781527548473 ; , s. 121-150
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Studying summer farming and farm dairies in Sweden and Norway – the shared empirical basis of this essay – using methods that require a close proximity between the researcher and the researched can be a challenge. This is especially obvious when the studied community is subjected to frequent studies conducted by scholars and authorities. It became even more complicated as the researchers had different roles in the three projects discussed in this text. In project one, researchers developed knowledge together with summer farmers, in project two the research group interacted with the summer farmers while implementing the UN Convention on Biological Diversity on behalf of the Swedish government and in project three researchers addressed summer farmers as respondents. It is our experience that research in which interaction with respondents is close often becomes a target of critique by other scholars who claim that this type of research is incapable of producing valid and impartial knowledge due to suspected bias. In this article we discuss five types of ethical challenges met in the three projects, two of which are based on a community-based participatory research approach (CBPR) and one on a case study approach (CS). Starting off, from previous literature, we compare ethical dilemmas in both CBPR and CS with the help of the following concepts: creation of partnerships, participation and perceptions of truth, sources of conflicts and mistrust and the consequences of such research for quality, reliability and research integrity. Our research questions are: What are the ethical, practical, methodological, and scientific challenges and implications of research conducted in close proximity to informants? What can the research community learn from such experiences?Results indicate that the case study approach (CS) may create power imbalances between the researcher and the informants which need to be addressed, as such projects not only risk replicating a negative and urban-based view of rural respondents, but can also lead to poorer results, i.e. poorer quality and lower reliability of results. The use of CBPR empowers respondents and their knowledge, but does little to prevent conflicts and power imbalances within the studied community, and may also lead to low reliability and, more generally, poor quality of research. One lesson from this article is that developing an ex-ante strategy to cope with potential conflicts is fruitful and can generate better results. In addition, the experiences from these three projects and the comparison between them indicate that research can win from several perspectives if an ethical strategy is developed early and weaved into the project as part of the research strategy and the research questions. Close proximity helps to formulate more practically relevant research questions and contributes to a more interdisciplinary interpretation of results and conclusions.
|
|
| 4. |
- Tunón, Håkan, 1965-, et al.
(författare)
-
Biologiskt kulturarv som som hållbar värdeskapare - slutrapport
- 2019
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Detta är slutrapporten från interregprojektet med samma namn (Interregprojekt 20200961 / IR2016.04). Projektet genomfördes mellan mars 2016 och september 2019. Avsikten har varit att undersöka på vilket sätt natur- och kulturvärden och särskilt biologiskt kulturarv kan användas för att skapa mervärde i företagandet för fäbodbrukare och andra som använder utmarkens resurser. Målet har därmed varit att visa på sätt som skulle kunna skapa bättre ekonomiska förutsättningar för brukarna att fortsätta bedriva utmarksbruk utan att detta på ett negativt sätt påverkar dessa verksamheters bidrag till bevarande av exempelvis biologisk mångfald, kulturvärden och annat som går under benämningen biologiskt kulturarv. Under projektets gång har vi därför fokuserat på koncept som biologisk mångfald, biologiskt kulturarv, immateriellt kulturarv, terroir och sensorisk utvärdering i syfte att peka på värden som upprätthålls genom ett fortsatt bruk av utmarken, som numera till stor del handlar om en igenväxande resurs för framtiden. Projektet har till största delen varit deltagarstyrt och med inslag av återkommande workshopar med brukare för att kunna bidra till att utveckla deras företag.
|
|
