| 1. |
- Camilla, Brattland, et al.
(författare)
-
Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
- 2024
-
Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
|
|
| 2. |
- Lau, Danny C. P., et al.
(författare)
-
Multitrophic biodiversity patterns and environmental descriptors of sub‐Arctic lakes in northern Europe
- 2022
-
Ingår i: Freshwater Biology. - : John Wiley & Sons. - 0046-5070 .- 1365-2427. ; 67:1, s. 30-48
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- 1. Arctic and sub‐Arctic lakes in northern Europe are increasingly threatened by climate change, which can affect their biodiversity directly by shifting thermal and hydrological regimes, and indirectly by altering landscape processes and catchment vegetation. Most previous studies of northern lake biodiversity responses to environmental changes have focused on only a single organismal group. Investigations at whole‐lake scales that integrate different habitats and trophic levels are currently rare, but highly necessary for future lake monitoring and management.2. We analysed spatial biodiversity patterns of 74 sub‐Arctic lakes in Norway, Sweden, Finland, and the Faroe Islands with monitoring data for at least three biological focal ecosystem components (FECs)—benthic diatoms, macrophytes, phytoplankton, littoral benthic macroinvertebrates, zooplankton, and fish—that covered both pelagic and benthic habitats and multiple trophic levels.3. We calculated the richnessrelative (i.e. taxon richness of a FEC in the lake divided by the total richness of that FEC in all 74 lakes) and the biodiversity metrics (i.e. taxon richness, inverse Simpson index (diversity), and taxon evenness) of individual FECs using presence–absence and abundance data, respectively. We then investigated whether the FEC richnessrelative and biodiversity metrics were correlated with lake abiotic and geospatial variables. We hypothesised that (1) individual FECs would be more diverse in a warmer and wetter climate (e.g. at lower latitudes and/or elevations), and in hydrobasins with greater forest cover that could enhance the supply of terrestrial organic matter and nutrients that stimulated lake productivity; and (2) patterns in FEC responses would be coupled among trophic levels.4. Results from redundancy analyses showed that the richnessrelative of phytoplankton, macrophytes, and fish decreased, but those of the intermediate trophic levels (i.e. macroinvertebrates and zooplankton) increased with decreasing latitude and/or elevation. Fish richnessrelative and diversity increased with increasing temporal variation in climate (temperature and/or precipitation), ambient nutrient concentrations (e.g. total nitrogen) in lakes, and woody vegetation (e.g. taiga forest) cover in hydrobasins, whereas taxon richness of macroinvertebrates and zooplankton decreased with increasing temporal variation in climate.5. The similar patterns detected for richnessrelative of fish, macrophytes, and phytoplankton could be caused by similar responses to the environmental descriptors, and/or the beneficial effects of macrophytes as habitat structure. By creating habitat, macrophytes may increase fish diversity and production, which in turn may promote higher densities and probably more diverse assemblages of phytoplankton through trophic cascades. Lakes with greater fish richnessrelative tended to have greater average richnessrelative among FECs, suggesting that fish are a potential indicator for overall lake biodiversity.6. Overall, the biodiversity patterns observed along the environmental gradients were trophic‐level specific, indicating that an integrated food‐web perspective may lead to a more holistic understanding of ecosystem biodiversity in future monitoring and management of high‐latitude lakes. In future, monitoring should also focus on collecting more abundance data for fish and lower trophic levels in both benthic and pelagic habitats. This may require more concentrated sampling effort on fewer lakes at smaller spatial scales, while continuing to sample lakes distributed along environmental gradients.
|
|
| 3. |
- Otero, Jaime, et al.
(författare)
-
Basin-scale phenology and effects of climate variability on global timing of initial seaward migration of Atlantic salmon (Salmo salar)
- 2014
-
Ingår i: Global Change Biology. - : Wiley. - 1354-1013 .- 1365-2486. ; 20:1, s. 61-75
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Migrations between different habitats are key events in the lives of many organisms. Such movements involve annually recurring travel over long distances usually triggered by seasonal changes in the environment. Often, the migration is associated with travel to or from reproduction areas to regions of growth. Young anadromous Atlantic salmon (Salmo salar) emigrate from freshwater nursery areas during spring and early summer to feed and grow in the North Atlantic Ocean. The transition from the freshwater ('parr') stage to the migratory stage where they descend streams and enter salt water ('smolt') is characterized by morphological, physiological and behavioural changes where the timing of this parr-smolt transition is cued by photoperiod and water temperature. Environmental conditions in the freshwater habitat control the downstream migration and contribute to within- and among-river variation in migratory timing. Moreover, the timing of the freshwater emigration has likely evolved to meet environmental conditions in the ocean as these affect growth and survival of the post-smolts. Using generalized additive mixed-effects modelling, we analysed spatio-temporal variations in the dates of downstream smolt migration in 67 rivers throughout the North Atlantic during the last five decades and found that migrations were earlier in populations in the east than the west. After accounting for this spatial effect, the initiation of the downstream migration among rivers was positively associated with freshwater temperatures, up to about 10 °C and levelling off at higher values, and with sea-surface temperatures. Earlier migration occurred when river discharge levels were low but increasing. On average, the initiation of the smolt seaward migration has occurred 2.5 days earlier per decade throughout the basin of the North Atlantic. This shift in phenology matches changes in air, river, and ocean temperatures, suggesting that Atlantic salmon emigration is responding to the current global climate changes.
|
|
