| 1. |
- Salo, Matti, et al.
(författare)
-
Local perspectives on the formalization of artisanal and small-scale mining in the Madre de Dios gold fields, Peru
- 2016
-
Ingår i: The Extractive Industries and Society. - : Elsevier BV. - 2214-790X .- 2214-7918. ; 3, s. 1058-1066
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- A growing number of governments and donors are promoting the formalization of artisanal and smallscale mining (ASM). They believe that doing so puts them in a better position to govern the sector, and manage the social and environmental impacts of its activities. Mainstream formalization processes are based on the assumption that clear property rights enable the recipients of these rights to capitalize their possessions. Because of reciprocal obligations, the argument follows that formalized ASM actors then better embrace the social and environmental norms regulating their activity. This paper reflects critically on attempts made to formalize ASM in Madre de Dios in Peruvian Amazonia. We share local perceptions of ASM impacts, and broaden understanding of the relationship between mainstream formalization and more bottom-up processes for governing and managing ASM impacts. We forward mesoscale collaborative approaches to impact management. In Madre de Dios, this could involve the appointment of a regional mediator with a strong mandate, establishment of a mobile formalization office, and the implementation of a series of coordinated but independent impact management activities through an impact management plan. This approach would not involve a stepwise procedure in which the failure to achieve one goal would prevent the pursuit of others.
|
|
| 2. |
- Camilla, Brattland, et al.
(författare)
-
Positivt med et råd for tradisjonell kunnskap for Tanaelva
- 2024
-
Ingår i: Ságat. - 0805-536X. ; :2024-05-07
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Det har den siste tiden vært en del innlegg om lakseforvaltninga i Tanavassdraget i Ságat, og klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har også kommentert bruken av tradisjonskunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget i spørretimen på Stortinget.På spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta initiativ til å opprette et råd for Tanaelva for tradisjonell kunnskap, var svaret at «spørsmålet om å opprette et eget råd for tradisjonell kunnskap om Tanavassdraget har tidligere vært diskutert med lokale rettighetshavere og Sametinget. Dette er noe jeg og departementet vil vurdere videre. Det pågår også forskning på nettopp hvordan tradisjonell kunnskap kan bedre integreres i forvaltningen av Tanavassdraget, gjennom det norsk-finsk-svenske Recosal-prosjektet. Det vil være naturlig å avvente hvilke resultater og anbefalinger som kommer fra dette prosjektet og hvordan disse eventuelt kan bidra til å styrke forvaltningen av Tanavassdraget».Recosal-prosjektet ledes av det finske naturressursforskningsinstituttet (LUKE), og de norske partnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges arktiske universitet. Umeå Universitet i Sverige er også partner i prosjektet. Prosjektets mål er å bidra til gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget basert på både vitenskapelige metoder og lokal og tradisjonell kunnskap.En del av motivasjonen for dette forskningsprosjektet er den mangeårige kritikken av mangelen på inkludering av tradisjonell kunnskap om laks i forvaltningen, og da særlig i Tanavassdraget. I denne konteksten er alle gode forslag om hvordan lokal og tradisjonell kunnskap bedre kan integreres i kunnskapsgrunnlaget for forvaltning svært velkomne. At det foregår en demokratisk prosess (at det har vært «diskutert» tidligere) om oppretting av et råd for tradisjonell kunnskap, som Bjelland skriver, er derfor positivt. Spørsmålet fra Haltbrekken, som har vært stilt mangfoldige ganger i ulike varianter og fra ulike hold, er derfor både betimelig og presserende.Vi deltar i flere forskningsprosjekter som berører lakseforvaltning og tradisjonskunnskap om laks generelt, og i Tanavassdraget spesielt. Forskere i NINA deltar også i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og i forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget, noe som blant annet innebærer jevnlig innhenting av lokal kunnskap om status for ulike fiskebestander i sidevassdragene og i hovedelva i Tanavassdraget. Forskningsprosjektet Recosal er et uavhengig prosjekt finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Biodiversa+, som betyr at mandatet for forskningen ikke kommer fra myndighetene, til forskjell fra mandatet til forsknings- og overvåkingsgruppa.Som forskere som er på leting etter legitime prosedyrer og måter å inkludere denne kunnskapen både i egen forskning og i forvaltningssystemet, vil eksistensen av et formelt råd for tradisjonell kunnskap være positivt for forskning, overvåking og forvaltning av vassdraget. Hvordan dette rådet skal se ut, hvem det skal bestå av, hvilken rolle det skal ha i forskning og i beslutningsprosesser osv., er også relevant å undersøke videre. Det finnes flere modeller for dette som tidligere forskningsprosjekter på samme tema har undersøkt, og som Recosal-prosjektet også er i gang med å undersøke.Det har allerede kommet forslag til hvordan departementet kan få til en bedre inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap fra flere hold, og vi ser liten grunn til at ytterligere anbefalinger fra akkurat vårt forskningsprosjekt Recosal kommer til å gjøre en stor forskjell.En god grunn måtte da være at rådet vil komme fra en gruppe forskere hvor medlemmer av forsknings- og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget er aktive medlemmer i prosjektet. I så tilfelle er det interessant at departementet venter på råd fra akkurat denne gruppa, og ikke agerer på funn fra annen forskning som har påpekt behovet for oppretting av klare og legitime prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forsknings- og forvaltningsprosessene.Recosal-prosjektet er i et stadium av sitt prosjekt hvor vi arbeider med å innhente godkjenning (såkalt Free, Prior and Informed Consent) fra Sametingene i Finland og Norge til å gjøre forskning langs Tanavassdraget.Denne godkjenningen krever en prosess for å innhente kollektivt samtykke fra sentrale fiskefellesskap, Tanavassdragets fiskeforvaltning og andre aktører langs vassdraget til forskning på lokal og tradisjonell kunnskap.Så langt har denne prosessen vært lærerik, og tidkrevende. Vi tror at en institusjonalisering av slike samtykke-prosedyrer ville gjort forskningsprosjekter på Tanavassdraget langt mer legitime og berikende enn i dag.Et råd for tradisjonell kunnskap som kunne håndtert slike prosesser for kollektivt samtykke kan være en god måte å løse dette på. Som forskere stoppes vi imidlertid av at det er ulike og motstridende prosedyrer for å innhente disse samtykkene, og for å etablere gode og kollaborative forskningssamarbeid.I prosjektet Recosal prøver vi oss frem med ulike tilnærminger, men det er ikke vår rolle å etablere strukturer og prosedyrer for forskningssamarbeid omkring lokal og tradisjonell kunnskap, eller å bestemme hvem som er de legitime partnerne langs vassdraget. Derfor vil også vi spørre statsråden om han vil ta initiativ til å opprette et råd for tradisjonell kunnskap, som vil gi innhenting av lokal og tradisjonell kunnskap langs vassdraget gode og forutsigbare rammer for fremtida.La oss med en gang slå fast at det ikke er vår rolle som forskere å stå i veien for demokratiske prosesser om prosedyrer for inkludering av lokal og tradisjonell kunnskap i forvaltningsprosesser. Om departementene i Norge og Finland, Sametingene og Tanavassdragets fiskeforvaltning og de finske fiskefellesskapene er i gang med å lande beslutninger om et råd for tradisjonell kunnskap støtter vi dette helhjertet og ser frem til å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom våre forskningsmiljøer og et slikt råd i fremtiden.
|
|
| 3. |
- Sjölander Lindqvist, Annelie, 1970, et al.
(författare)
-
Between politics and management: Governing large carnivores in Fennoscandia
- 2018
-
Ingår i: Large Carnivore Conservation and Management: Human Dimensions, Edited by Tasos Hovardas. - London : Routledge. - 9781138039995 - 9781315175454
-
Bokkapitel (refereegranskat)abstract
- Environmental collaborative governance or decentralization are increasingly promoted as useful means to manage conflicting goals and to balance different interests with regard to large carnivores. In Finland, Norway, and Sweden, new approaches to large carnivore governance and management have emerged since 2000, each including some elements of collaborative governance or decentralization of authority. In all three cases, the processes are assumed, or at least hoped to, result in the sharing of information and knowledge, joint agreements, dialogues, and conflict mitigation measures. When comparing the different modes of governance applied in the three countries, it becomes apparent that there is no panacea, quick fix, or blueprint for a single type of governance mode that has the capacity to accommodate multiple objectives and activities. While the countries have tried to successively adjust their governance systems to handle identified weaknesses, considerable efforts could still be undertaken to share experiences and best practices between the countries. This includes aspects such as the design of institutions and the setup of participatory processes for planning and management.
|
|
