| 1. |
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
- Raaheim, Arild, et al.
(författare)
-
Evaluering av NTNUs system for utdanningsfaglig merittering
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Vurderingskomiteen har gjennomført intervjuer med søkere som har fått gjennomslag for sine søknader om merittering, søkere som har fått avslag på sine søknader, samt intervjuet representanter for bedømmingskomiteene1 . Vi har også lest og vurdert et utvalg (12) søknader og bedømmingskomiteens tilbakemelding på disse søknadene. Endelig har vi gjennomført en spørreskjemakartlegging blant samtlige ansatte ved NTNU.Det er vår oppfatning at det samlede datamaterialet gir et godt inntrykk av hvordan meritteringsordningen ved NTNU har fungert; hvor godt ulike grupper ansatte kjenner til ordningen, hvilke synspunkter på og holdninger til ordninger som eksisterer, og hvordan selve bedømmingsprosessen har fungert.Vi har valgt å oppsummere våre inntrykk i form av et sett av anbefalinger. Det fremgår av disse anbefalingene at NTNU har et stykke vei å gå før denne ordningen har funnet sin plass i institusjonens pågående kvalitetsutviklingsarbeid. Det er mye usikkerhet i organisasjonen knyttet til hva denne ordningen går ut på og hvilke behov den er ment å dekke. Det er også en god del skepsis til ordningen som sådan, og frustrasjon knyttet til det forhold at ikke alle har kunnet søke. Skepsisen kommer også til uttrykk fra ledelsesnivå. Våre data viser at instituttledere - som har et særlig ansvar for implementering av ordningen – ikke nødvendigvis er godt nok kjent med ordningen, eller til og med har en indifferent holdning til den. Det fremgår også at mange opplever kriteriene som uklare, og flere av de søkerne som vi intervjuet kommenterte at tilbakemeldingen fra bedømmingskomiteen var svært knapp og lite informativ. Et inntrykk vi også sitter igjen med etter vår gjennomlesning.I det videre arbeidet må informasjonsarbeidet knyttet til meritteringsordningen styrkes. Det må fremgå klart hvordan ordningen er del av NTNUs overordnede strategi. Instituttlederne må mobiliseres, kriteriene må klargjøres, tilbakemeldingsrutinene og tilbakemeldingene til søkerne må bli bedre og ordningen bør åpnes for undervisere i alle stillingskategorier.
|
|
| 4. |
- Selvik, Sabreen, et al.
(författare)
-
Children with multiple stays at refuges for abused women and their experiences of teacher recognition
- 2017
-
Ingår i: European Journal of Psychology of Education. - : Springer Science and Business Media LLC. - 0256-2928 .- 1878-5174. ; 32:3, s. 463-481
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Numerous children around the world are forced to make multiple moves with their mothers in and out of refuges for abused women. Each time, they experience a sudden upheaval of their familiar environment. For these children, domestic violence and flight from violence is not an isolated event but part of their upbringing. Few statistics and little research exist on their living conditions and experiences. This article adopts the children’s perspective, examining the ways their teachers recognize their situation and offer them support. Experiences were collected in qualitative interviews with 20 children of ages 6–16 residing at Norwegian refuges. The choice of “mutual recognition” (Schibbye 2009) as a theoretical framework was inductively generated from the data. The constructivist grounded theory coding system was implemented as a data analysis method (Charmaz 2014). The analysis produced five different forms of teacher recognition—formal, practical, third-party, forced, and coincidental—through which teachers offered children various forms of support.
|
|
