| 1. |
- Persson, Erik, et al.
(författare)
-
Cultural Relict Plants in the Nordic Region
- 2014
-
Ingår i: Sources to the history of gardening : Four interdisciplinary seminars 2010-2013 arranged by the Nordic Network for the Archaeology and Archaeobotany of Gardening - Four interdisciplinary seminars 2010-2013 arranged by the Nordic Network for the Archaeology and Archaeobotany of Gardening. - 9789187117862 ; 2014:25, s. 299-312
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 2. |
- Ayllon, Fernando, et al.
(författare)
-
The vgll3 Locus Controls Age at Maturity in Wild and Domesticated Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Males
- 2015
-
Ingår i: PLOS Genetics. - : Public Library of Science (PLoS). - 1553-7390 .- 1553-7404. ; 11:11
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Wild and domesticated Atlantic salmon males display large variation for sea age at sexual maturation, which varies between 1-5 years. Previous studies have uncovered a genetic predisposition for variation of age at maturity with moderate heritability, thus suggesting a polygenic or complex nature of this trait. The aim of this study was to identify associated genetic loci, genes and ultimately specific sequence variants conferring sea age at maturity in salmon. We performed a genome wide association study (GWAS) using a pool sequencing approach (20 individuals per river and phenotype) of male salmon returning to rivers as sexually mature either after one sea winter (2009) or three sea winters (2011) in six rivers in Norway. The study revealed one major selective sweep, which covered 76 significant SNPs in which 74 were found in a 370 kb region of chromosome 25. Genotyping other smolt year classes of wild and domesticated salmon confirmed this finding. Genotyping domesticated fish narrowed the haplotype region to four SNPs covering 2386 bp, containing the vgll3 gene, including two missense mutations explaining 33-36% phenotypic variation. A single locus was found to have a highly significant role in governing sea age at maturation in this species. The SNPs identified may be both used as markers to guide breeding for late maturity in salmon aquaculture and in monitoring programs of wild salmon. Interestingly, a SNP in proximity of the VGLL3 gene in humans (Homo sapiens), has previously been linked to age at puberty suggesting a conserved mechanism for timing of puberty in vertebrates.
|
|
| 3. |
- Barra, Mathias, et al.
(författare)
-
Do not despair about severity—yet
- 2020
-
Ingår i: Journal of Medical Ethics. - : BMJ Publishing Group Ltd. - 0306-6800 .- 1473-4257. ; 46:8, s. 557-558
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- In a recent extended essay, philosopher Daniel Hausman goes a long way towards dismissing severity as a morally relevant attribute in the context of priority setting in healthcare. In this response, we argue that although Hausman certainly points to real problems with how severity is often interpreted and operationalised within the priority setting context, the conclusion that severity does not contain plausible ethical content is too hasty. Rather than abandonment, our proposal is to take severity seriously by carefully mapping the possibly multiple underlying accounts to well-established ethical theories, in a way that is both morally defensible and aligned with the term’s colloquial uses.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
- Börjesson, Mats, 1965, et al.
(författare)
-
Idrottsrelaterad plötslig hjärtdöd
- 2021
-
Ingår i: FYSS 2021. - Stockholm : Läkartidningens Förlag. - 9789198509823
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 7. |
- Börjesson, Mats, et al.
(författare)
-
Plötslig hjärtdöd vid fysisk aktivitet
- 2016
-
Ingår i: FYSS 2017. - : Läkartidningen förlag. - 9789198171129 ; , s. 241-249
-
Bokkapitel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- SammanfattningRegelbunden fysisk aktivitet har positiva effekter på såväl riskfaktorer för hjärtkärlsjukdom som etablerad hjärt-kärlsjukdom. Aerob fysisk aktivitet på måttlig intensitet rekommenderas allmänt. Mer fysisk aktivitet på hög intensitet har potentiellt ännu större effekt, men kan också medföra ökade risker för personer med bakomliggande hjärt-kärlsjukdom.Plötslig hjärtdöd i samband med fysisk aktivitet bland individer > 35 år orsakas nästan uteslutande av kranskärlssjukdom. För äldre idrottare (> 35 år), liksom för icke elitaktiva, saknas i dag svenska rekommendationer om hjärtscreening. Självskattningsformulär, i utvalda fall kompletterat med hjärtundersökning hos ordinarie läkare, har föreslagits kunna minska risken i denna grupp.Plötsliga dödsfall under idrottsutövning bland unga (< 35 år) beror vanligen på tidigare odiagnostiserade medfödda eller ärftliga hjärtsjukdomar. Riksidrottsförbundet (RF) och Socialstyrelsen rekommenderar riktade hjärtkontroller av unga elitidrottare från 16 års ålder, bestående av familjehistoria, symtom, fysikalisk undersökning och vilo-EKG.
|
|
| 8. |
- Börjesson, Mats, 1965, et al.
(författare)
-
Plötslig hjärtdöd vid fysisk aktivitet
- 2016
-
Ingår i: FYSS2017. - Stockholm : Läkartidningens Förlag. - 9789198171129 ; , s. 241-9
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
- Eckerberg, Katarina, 1953-, et al.
(författare)
-
Miljøinstituttene i Norge : Hovedrapport
- 2015
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Norges forskningsråd har startet en omfattende evaluering av alle forskningsinstitutter som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering. Denne evalueringen er den første i denne runden, og omfatter de åtte instituttene som utgjør miljøarenaen i basisfinansieringssystemet.Utvalget har både vurdert instituttene enkeltvis og sett på det samlede systemet som instituttene inngår i. Hensikten med evalueringen har både vært å gi råd for utforming av nasjonal instituttpolitikk, gi grunnlag for videre utvikling av Forskningsrådets virkemidler og å være til nytte for instituttene selv i deres eget utviklings- og strategiarbeid.Arbeidet med evalueringen har pågått fra mai 2014 til april 2015. I løpet av denne tiden har utvalget hatt fem møter, hvorav én samling hvor utvalget møtte alle instituttene. Som bakgrunn for evalueringen har utvalget hatt instituttenes egenevalueringer, en egen brukerundersøkelse, en faktarapport samt en rekke opplysninger som er skaffet til veie underveis ved hjelp av Forskningsrådet og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFU har også vært sekretær for arbeidet ved forskningsleder Espen Solberg.Evalueringen har bygget på et bredt mandat, som har omfattet en gjennomgang av instituttenes roller, formål og oppgaver, deres rammevilkår, instituttenes samspill og samarbeid, relevans for brukerne samt fremtidige utfordringer og muligheter. Det har vært en meget interessant men også krevende oppgave å dekke disse dimensjonene for en så heterogen gruppe av institutter. Arbeidet har også vist at instituttene har et sterkt fokus på strategisk utvikling og tilpasning til nye utfordringer og muligheter. Utvalget håper at evalueringen vil bidra med verdifulle perspektiver til disse prosessene, og at den vil utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for både instituttene, Forskningsrådet, departementer og øvrige myndigheter på feltet.Evalueringsutvalget vil rette en spesiell takk til de åtte miljøinstituttene for den innsatsen da har lagt ned i egenevalueringene og for svært interessante og nyttige samtaler under utvalgets møter med instituttene. Utvalget vil også takke Forskningsrådet for utmerket tilrettelegging gjennom hele prosessen samt til NIFU for et godt samarbeid om utformingen av rapporten og sammenfatningen av materialet fra evalueringen.Evalueringen er utarbeidet i fellesskap og er enstemmig.
|
|
