| 1. |
- Stolen, Reidar, et al.
(författare)
-
Solcelleteknologi og brannsikkerhet
- 2018
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Bruken av solcelleteknologi er i stor vekst i Norge. I denne studien er branntekniske utfordringer ved bruk av solcelleteknologi undersøkt, med hensyn på brannstart, brannspredning og brannslokking. Studien danner et kunnskapsgrunnlag for å ivareta brannsikkerheten under montering, drift og under slokkeinnsats, samt for å utforme et enhetlig og tydelig regelverk. Resultatene fra studien viser:Brannstart: Solcelleinstallasjoner inneholder mange koblingspunkt, som kan være potensielle tennkilder, og en liten mengde brennbare materialer. Dermed er det som trengs til stede for å starte en brann. Det er viktig at alle kontaktpunkter i solcelleinstallasjonen er robuste og tåler den påkjenningen de blir utsatt for gjennom sin levetid uten at det oppstår dårlig kontakt som kan føre til brann.Brannspredning: For utenpåmonterte solcellemoduler er det ofte en åpen luftspalte mellom modul og bygning. Dersom det er en brann i denne luftspalten, vil varmen kunne bli akkumulert, noe som kan føre til raskere og større brannspredning enn om bygningsoverflaten ikke hadde vært tildekket. I fullskalaforsøk med solcellemoduler montert på tak spredte brannen seg under hele arealet som var dekket av moduler, men stoppet da den nærmet seg kanten av dette arealet. Dette illustrerer viktigheten av at områder med solceller utenpå en bygning blir seksjonert for å unngå brannspredning. Eventuelt kan det benyttes mindre brennbare materialer på taket under solcellemodulene for å motvirke den økte varmepåkjenningen som solcellemodulene gir. Luftspalten mellom modul og bygning kan potensielt også gi endringer i luftstrømningen langs bygget, som igjen kan påvirke brannspredningen.Brannslokking: Brannvesenet har behov for informasjon om det er solcelleinstallasjon i bygget og hvilke deler av det elektriske anlegget som kan være spenningssatt. Under slokkeinnsats må brannvesenet ta hensyn til berøringsfare, og fare for at det kan oppstå lysbuer og andre feil som kan føre til nye antennelsespunkt. Ferskvann kan brukes som slokkemiddel, dette må spyles fra minimum 1 meters avstand med spredt stråle og minimum 5 meters avstand med samlet stråle. Solcellemoduler kan komplisere brannslokking ved at de danner en fysisk barriere mellom brannvesenet og brannen, samt fordi det må tas hensyn til plassering av spenningssatte komponenter. Når disse punktene er tatt høyde for, bør ikke utenpåmonterte solcelleinstallasjoner være et problem.Videre arbeid: For utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, er det lite forskning på vertikal montering (på fasader), og hvordan en eventuell endret branndynamikk kan påvirke brannspredning og slokking. Videre er det i dag økende bruk av bygningsintegrerte solcelleinstallasjoner, noe som gir mange mulige nye utfordringer for brannsikkerheten og for regelverk, ettersom solcellen da er en del av bygningskroppen, samtidig som den er en elektrisk komponent. Tysk statistikk tyder på at brannrisiko for slike installasjoner kan være større enn for utenpåmonterte solcelleinstallasjoner, og dette vil det derfor være viktig å undersøke nærmere.
|
|
