SwePub
Sök i SwePub databas

  Utökad sökning

Träfflista för sökning "L773:0029 2052 OR L773:1504 2987 "

Sökning: L773:0029 2052 OR L773:1504 2987

  • Resultat 1-20 av 20
Sortera/gruppera träfflistan
   
NumreringReferensOmslagsbildHitta
1.
  • Arntzen, Ragnar, et al. (författare)
  • PT som andrespråkspedagogisk verktøy i barnehage og skole
  • 2019
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Idunn. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 103:4, s. 263-276
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • I artikkelen argumenteres det for et sterkere fokus på utviklingsperspektiv i språklig kartlegging og opplæring av barn og unge som lærer norsk som andrespråk, og for at det er behov for et kartleggingsverktøy med klare og presise kriterier for vurdering av grammatiske strukturer. Med utgangspunkt i Prosessbarhetsteorien beskrives en stadie- modell som kan fungere som et verktøy for lærere for å følge barn og unges andrespråksutvikling over tid. I artikkelen vises hvordan en gruppe lærere i barnehage og skole har brukt stadiemodellen, og hvilke erfaringer de har gjort seg i dette arbeidet. Resultatet viser at lærerne finner modellen hensiktsmessig for å få øye på hvordan andrespråket grad- vis vokser fram i forutsigbare stadier.
  •  
2.
  • Zetterqvist, Kirsten Grönlien, et al. (författare)
  • Religion i skolen; her, der og hvor-som-helst?
  • 2014
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 98:5, s. 305-315
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • Artikkelen drøfter religion i skolen basert på et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har sett på såkalt «livskunskap» i Sverige og drøfter dette opp mot situasjonen i norsk skole. «Livskunskap» dekker en variert praksis fra mobbeprogrammer til yoga, og legitimering av virksomheten viser til både skolens verdigrunnlag, forebyggende helse, sosioemosjonell læring og personlig utvikling. Også mindfulnesstenkning med sin buddhistiske bakgrunn blir satt inn i denne brede sammenhengen. I Norge kan man spore en liknende utvikling med bruk av ulike sosioemosjonelle programmer i skolen, men foreløpig med mindre religiøs tilknytning enn i Sverige. På bakgrunn av diskusjonen foreslås det at religion i skolen bør utforskes ut fra et åpent religionsbegrep som ikke har rigide skillelinjer mellom det religiøse og det sekulære.
  •  
3.
  • Andersson, Pär-Yngve, 1954- (författare)
  • Lyrikläsning som didaktisk praktik
  • 2019
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Universitetsforlaget. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 103:1, s. 65-76
  • Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
    • The aim of this paper is to discuss the significance of the lyric genre in a school context, according to actual research. The genre seems to have an unutilized potential in these days, when narrative is the predominant form and issues about exams or marking are frequently debated. It is argued that too much attention is payed to reader response-theories at the expense of text studies. However, text studies are not a goal in itself. The teaching should be focused on how the special language use in poems can contribute to affective reading experiences, and the atmosphere in class should be generous and friendly. The aim of the education should be that pupils by better knowledge of lyrical texts get new opportunities for good reading experiences in the future.
  •  
4.
  • Larsson, Esbjörn, 1968- (författare)
  • Hyddans son i ett framväxande parallellskolesystem : Skolavgifter och försörjningskrav vid de svenska allmänna skolorna under 1800-talets första hälft
  • 2018
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - Oslo : Universitetsforlaget. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 102:2, s. 133-144
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • I denna artikel studeras förekomsten av och debatten om skolavgifter och andra ekonomiska krav vid svenska allmänna skolor under 1800-talets första hälft, i relation till framväxten av ett parallellskolesystem i Sverige. Undersökningarna visar att det inte fanns någon uttalad strategi att genom avgifter försöka skilja fattiga lärjungar från dessa skolor. De ökade avgifterna hade i stället sin grund i bland annat förändringar av de allmänna skolornas undervisning, som gjorde att det saknades medel för nya lärarlöner. Man skulle därmed kunna hävda att det var den nya medelklassens krav på reformer av undervisningen som bidrog till ökade kostnader för skolgången.
  •  
5.
  •  
6.
  • Ringarp, Johanna, 1974- (författare)
  • En skola för alla? : Den svenska grundskolans utveckling på kommunal nivå med fokus på geografisk rättvisa
  • 2018
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Scandinavian University Press / Universitetsforlaget AS. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 1:102, s. 4-15
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • En grundbult i de svenska skolreformerna har varit att ta hänsyn till och påverka skillnader både mellan elever och mellan regioner och platser. Antingen genom att politiskt driva på mot ökad centralisering och standardisering eller att uppmuntra decentralisering. Den gemensamma föresatsen oavsett reform har varit en skola för alla. Den har dock fått skilda innebörder i olika reformskeden beroende på reformernas inriktning, men också på grund av att kommunerna har haft varierande förutsättningar att hantera skolreformer.Syftet med artikeln är att utifrån ett historiskt perspektiv diskutera hur grundskolan formerats på kommunal nivå, med särskilt fokus på geografiskt rättvisa.
  •  
7.
  • Säljö, Roger, 1948, et al. (författare)
  • Lesing og teknologiske grensesnitt: noen refleksjoner omkring behovet for tverrvitenskapelighet
  • 2016
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Scandinavian University Press / Universitetsforlaget AS. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 100:2, s. 115-127
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • I denne artikkelen drøftes lesing, læring og teknologier i lys av teoretiske tilnærminger fra det sosiokulturelle paradigmet, og fra empirisk forskning på lesing og læring basert på eksperimentelle paradigmer mer kjent fra naturvitenskapelige disipliner. Mye av pedagogisk orientert forskning (og praksis) i nordiske fagmiljøer bærer preg av at den ene av disse tilnærmingene, det sosiokulturelle perspektivet, er dominerende. Artikkelen argumenterer for større teoretisk-metodisk mangfold og tverrvitenskapelighet i nordiske literacymiljøer, og for at vi vier mer oppmerksomhet til hvordan kunnskap fra ulike disipliner innen forskning på teknologi og læring kan komplettere hverandre.
  •  
8.
  • Areskoug Josefsson, Kristina, 1973-, et al. (författare)
  • Bedre lesing og forståelse av pensum med støtte av digital sosial annotering
  • 2023
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 107:3, s. 283-287
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • Academic reading is a challenge for many students and there is therefore a need to explore opportunities to support students in reading scientific articles in English, and to understand the new knowledge in a Norwegian context and enable them to use the knowledge in their future professional practice. This article shows how a digital tool provides new opportunities for asynchronous interaction between students about subject content and syllabus, and how this can be used to promote academic reading, professional learning and at the same time increase student interaction.
  •  
9.
  •  
10.
  •  
11.
  • Faldet, Ann-Cathrin, et al. (författare)
  • Jeg, du, meg och deg : Hva kan vi egentligen lære av PISA?
  • 2019
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 103:1, s. 42-52
  • Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
    • I presentasjonen av PISA-resultatene kan vi se visse mønstre i hvordan debatten konstrueres, og vi kan se visse mønstre i hvordan deltakende aktører opptrer i media og på den politiske og administrative arena (Pettersson, 2008). Studien synliggjør hvordan PISAs rangeringslister fremkaller bestemte handlingsmønstre og rasjonalitet, der rasjonaliteten er basert på en bestemt tankestil (Fleck 1997). Disse strukturelle handlingsmønstrene har vi valgt å benevne for something-else-ism og someone-else-ism, og med det gå bakover i historien for å se hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og løfte fram enkelte utfordringer knyttet til disse to fremstilte handlingsmønstrene.
  •  
12.
  • Folkman, Anne Katrine, et al. (författare)
  • Forebyggende og helsefremmende «systemsamarbeid» i skolen : PPT- og HS-perspektiver
  • 2023
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Universitetsforlaget. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 107:1, s. 65-80
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • Artikkelen undersøker forebyggende og helsefremmende systemsamarbeid i prosjekt i skolen, med fokus på psykologisk pedagogiske rådgivere (PPT) og helsesykepleiere (HS). Studien har mixed methods design med spørreskjema og etterfølgende gruppeintervju til ansatte og ledere ved PPT og HS. Resultatene viste endring i tverrfaglig samarbeid, betydning av ledelse og prosjektforankring. I studien drøftes læringen fra prosjektet, i lys av rom for endring i organisering og ledelse av arbeidsmåter i skolen. Læringen fra prosjektet gir implikasjoner for videreutvikling av forebyggende og helsefremmende systemarbeid i det nasjonale prosjektet: Et lag rundt læreren. Det lokale prosjektet avdekker ubrukt potensiale i samarbeide, grunnet prosjektdesign og ulik forståelse av prosjektets hensikt. I lys av den nasjonale intensjonen om forebyggende og helsefremmende systemarbeid i skolen, kan læring fra kommunale prosjekter ha overføringsverdi.
  •  
13.
  •  
14.
  •  
15.
  •  
16.
  •  
17.
  • von Wright, Moira, 1957- (författare)
  • Sjuttio brokiga år : pedagogik i öst och väst
  • 2009
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - Oslo : Universitetsforlaget. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 93:6, s. 496-500
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)
  •  
18.
  • Åberg, Magnus, 1970-, et al. (författare)
  • Förskolläraren - ett hot?
  • 2012
  • Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 96:6, s. 441-452
  • Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
    • Få män arbetar som pedagoger i förskolan. En anledning till detta sägs ibland vara att män skrämts bort av debatten kring sexuella övergrepp i förskolan. Frågan är dock hur debatten påverkar de män och kvinnor som faktiskt vill arbeta som förskollärare. I den här artikeln undersöks denna fråga med utgångspunkt i en intervjuundersökning med tjugo förskollärarstudenter i slutet av sin utbildning. Resultaten visar att både kvinnor och män tvingas förhålla sig till diskursen om sexuella övergrepp. Detta sker på sätt som inte alltid följer dominerande föreställningar om kön.
  •  
19.
  •  
20.
  •  
Skapa referenser, mejla, bekava och länka
  • Resultat 1-20 av 20
Typ av publikation
tidskriftsartikel (18)
recension (2)
Typ av innehåll
refereegranskat (16)
övrigt vetenskapligt/konstnärligt (3)
populärvet., debatt m.m. (1)
Författare/redaktör
Areskoug Josefsson, ... (2)
Skeie, Geir (2)
Nilsson Sjöberg, Mat ... (2)
Håkansson, Gisela (1)
Säljö, Roger, 1948 (1)
Granström, Kjell, 19 ... (1)
visa fler...
Odenbring, Ylva (1)
Ljunggren, Carsten (1)
Hansson, Thomas (1)
Andersson, Pär-Yngve ... (1)
Lona, Irene (1)
Lunde, Gerd Hilde (1)
Arntzen, Ragnar (1)
Åberg, Magnus, 1970- (1)
Larsson, Esbjörn, 19 ... (1)
Ringarp, Johanna, 19 ... (1)
von Wright, Moira, 1 ... (1)
Pettersson, Daniel, ... (1)
Lander, R. (1)
Edgren, Henrik, 1972 ... (1)
Elde Mølstad, Christ ... (1)
Dahlin, Bo, 1948- (1)
Faldet, Ann-Cathrin (1)
Fjetland, Kirsten Jæ ... (1)
Folkman, Anne Katrin ... (1)
Hedlin, Maria (1)
Mangen, Anne, 1965 (1)
Zetterqvist, Kirsten ... (1)
visa färre...
Lärosäte
Uppsala universitet (3)
Örebro universitet (3)
Lunds universitet (3)
Stockholms universitet (2)
Linnéuniversitetet (2)
Karlstads universitet (2)
visa fler...
Göteborgs universitet (1)
Högskolan i Gävle (1)
Högskolan Väst (1)
Linköpings universitet (1)
Jönköping University (1)
Malmö universitet (1)
Södertörns högskola (1)
Högskolan i Borås (1)
Blekinge Tekniska Högskola (1)
Marie Cederschiöld högskola (1)
visa färre...
Språk
Svenska (12)
Norska (7)
Engelska (1)
Forskningsämne (UKÄ/SCB)
Samhällsvetenskap (14)
Humaniora (6)
Medicin och hälsovetenskap (2)

År

Kungliga biblioteket hanterar dina personuppgifter i enlighet med EU:s dataskyddsförordning (2018), GDPR. Läs mer om hur det funkar här.
Så här hanterar KB dina uppgifter vid användning av denna tjänst.

 
pil uppåt Stäng

Kopiera och spara länken för att återkomma till aktuell vy