| 1. |
- Kesak, Hennie, et al.
(author)
-
Interculturalism, ethnicity, and multilingualism in upper secondary school: an analysis of social pedagogical identities during pedagogical work with students newly arrived in Sweden
- 2023
-
In: Intercultural Education. - : Taylor & Francis Group. - 1467-5986 .- 1469-8439. ; 34:2, s. 180-198
-
Conference paper (peer-reviewed)abstract
- The aim of the present study is to attain new knowledge about interculturalism, ethnicity, and multilingualism in the upper secondary school context in conjunction with pedagogical work with students who are newly arrived in the country. The empirical material for the studies was collected in the upper secondary context in Sweden and consists of documents, field notes written up from fieldwork, and qualitative ethnographic interviews. Analysis shows that a distance relationship is created and recreated in the interactive flow between the newly arrived students and the teachers–institution when ethnic social pedagogical monitoring and control are represented in writing by the institution (the upper secondary school) and verbally in the observed and recounted situations. Social pedagogical identities are produced and reproduced in the interactive dynamic, in which the newly arrived student is represented as a successful student, developing in the social pedagogical meaning. However, the newly arrived student also is represented as a humiliated, weary, excluded student who, through demonstration of moral dissolution, displays an ethnified victim student identity that is in opposition to the teachers and institution (upper secondary school). This represented humiliation, weariness, and exclusion of the newly arrived student constructs and reconstructs the image of a disadvantaged student. The effect is likely a negative impact on the aims of the upper secondary school to include and integrate newly arrived students into the school community and society at large.
|
|
| 2. |
- Blanck, Sara, 1980-
(author)
-
Elever möter samhällsfrågor : Didaktiska och bildningsteoretiska perspektiv på samhällsorienterande undervisning om epoktypiska samhällsfrågor
- 2023
-
Doctoral thesis (other academic/artistic)abstract
- Med utgångspunkt i didaktik och bildningsteoretiska perspektiv är syftet med denna avhandling att undersöka och analysera ämnesövergripande undervisning om epoktypiska samhällsfrågor i grundskolan för att utveckla kunskap om undervisningens didaktiska möjligheter och utmaningar.Avhandlingen är en sammanläggning och består av tre ingående texter: en licentiatuppsats om samhällskunskapsämnet i ämnesintegrerad undervisning som genomfördes 2012–2014 samt två artiklar från forskningsprojektet ”Att utveckla undervisning i samhällsfrågor: om didaktiska val i SO-ämnena i grundskolans mellanår 4-6” som genomfördes 2017–2022. I de empiriska undersökningarna användes olika metoder såsom observationer och ljudinspelning av undervisning, intervjuer med lärare, enkät, fokusgruppsintervjuer med elever samt forsknings- och utvecklingscirkel tillsammans med lärare. Vid analysen används didaktiska och bildningsteoretiska perspektiv för att analysera empirin. Resultaten presenteras i form av så kallade curriculumprinciper som kan fungera som utgångspunkter för lärares didaktiska analys, val och handlingar, när det kommer till undervisning om epoktypiska samhällsfrågor. Genom en analys av de didaktiska relationerna visas betydelsen av att lärarens didaktiska val görs utifrån ett relevant och kraftfullt innehåll som också blir meningsfullt för elevers samtid och framtid. Fyra curriculumprinciper föreslås som utgångspunkter för lärare när de planerar och genomför undervisning om epoktypiska samhällsfrågor. De två första principerna handlar om hur ett flerdimensionellt bildningsbegrepp, där kognitiva, etiska och estetiska dimensioner samverkar, kan utgöra en målsättning för undervisningen. Innehållet kan struktureras i ämnessamspel med skolämnenas olika bidrag till förståelsen av dessa komplexa samhällsfrågor. Den tredje och fjärde principen har utgångspunkt i dels elevers begreppsliga utveckling genom autentiska exempel och inferenser dels i hur lärares didaktiska val av exempel blir betydelsefulla för hur innehållet förstås av eleverna.
|
|
| 3. |
- Høeg, Solveigh A., et al.
(author)
-
Anne Frank: en historisk storyline om andre verdenskrig
- 2023
-
In: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 178-195
-
Book chapter (other academic/artistic)abstract
- Denne historiske storylinen tar for seg faktiske hendelser som skjedde under andre verdenskrig, fra krigsutbruddet da Nazi-Tyskland gikk inn i Polen høsten 1939, holocaust og til slutt frigjøringen 8. mai 1945. Storylinen lar elevene oppleve noe av det som skjedde ved at elevene gjør et dypdykk inn i andre verdenskrig. Gjennom hendelser, fagsløyfer, diskusjoner og praktiske og teoretiske oppgaver blir elevene drevet framover i historien og tilegner seg kunnskap på ulike måter. Hensikten med storylinen er å få oppleve hvordan det kan være å bli utsatt for diskriminering, undertrykkelse, mangel på ytringsfrihet, hat og umenneskelig behandling, og dermed utvikle dybdekunnskap om andre verdenskrigs brutalitet, stigmatisering og rasisme. Kapittelet er delt inn i 4 deler: Først beskrives storylinens forankring i fagfornyelsen (LK20) og planleggingsfasen. Deretter kommer etablering av storylinens tema og rollefigurer. Hendelsene er skrevet inn som episoder som utgjør hovedlinjene i denne storylinen. Avslutningsvis ønsker vi å fremme noen pedagogiske refleksjoner ved arbeid med kontroversielle temaer i skolen.
|
|
| 4. |
- Blennow, Katarina, et al.
(author)
-
Students’ narrative action in social science teaching in Swedish upper secondary school : Limitations and openings
- 2023
-
In: Acta Didactica Norden. - Oslo. - 2535-8219. ; 17:2, s. 1-24
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- In this article, we undertake a narrative analysis of social science teaching in Swedish upper secondary school as a case study. In doing so, we want to stress the need to pay attention to the contextual and situated limits and openings of the conceivable repertoire of legitimate stories of social science in the Swedish context and its related research. The students’ attempts at sense making and action in encounters with the subject matter content, approached in terms of emplotments, render visible to what extent and in what ways the students insert cultural narratives into the subject matter teaching repertoire through their own subject storytelling. Furthermore, it indicates the limits and openings of social science teaching as predetermined “truth telling”, that is, as already-established socio-political knowledge repertoires.In focusing on students’ unique, situated and collective interweaving of their “own” experiences with established cultural and political knowledge repertoires, we wish to make a case for the potential to renew society and students’ ways of acting and being in this storytelling. If meagre attention is provided to this interweaving, we argue that there is a danger that the renewal of society and of social science education will get lost, or at least disturbed, in an undesirable way.
|
|
| 5. |
- Hammerin, Zofia, 1986-, et al.
(author)
-
The Conscious Use of Relationship - How Teachers Promote Student Health in Their Everyday Teaching
- 2023
-
In: European Conference on Educational Research, ECER.
-
Conference paper (peer-reviewed)abstract
- IntroductionThis study explores the role of the teacher in working with student health in high school. Teachers have been identified as crucial in promoting student health and wellbeing but it is traditionally not considered a teacher task. The article presents findings from an empirical study in which the views of the teachers are in focus.School is considered a suitable and vital arena for working with the health of children and young people. This can be done by implementing various programmes and initiatives lead by teachers or other professionals, or in a more informal way in the everyday school practice.Student health has been and still is a concern for the Student Health Services (SHS). It is however with the teacher that the students spend most of their time in school. A good relationship with the teacher, support from the teacher in meeting academic demands and classroom participation has proven beneficial to student health. There is also a well-documented reciprocal relationship between health and academic achievement. Overall, the same factors which promote learning, also promote health.In Sweden, where the study is set, student health work “shall be primarily preventive and promoting” (Education Act, 2010:800). Teachers are not explicitly tasked with health promotion but stipulated to cooperate with the SHS regarding student health. While the teacher is not presented as a central actor in the Education Act, other guiding documents highlight the teacher as important for student health. Teachers thus have a role in working with student health but what this role entails is not clear in the governing documents.The aim of the article is to contribute knowledge about how Swedish high school teachers describe their role(s) in working with student health.Brief Previous ResearchStudent health work has been empirically explored before but the role of the teacher in this work is a field in need of further empirical investigation. Much of the research regarding teachers’ involvement in student health work examines various programmes and initiatives implemented at the respective schools. The focus of this article is how teachers describe their role in the informal, everyday student health work, not in a programme or an initiative.Teacher involvement in health promotion has been criticized. Student mental health promotion can be regarded as an additional task to the existing abundance of teacher tasks. Expanding the role of the teacher is criticized as it can cause added stress and pressure. Lastly, teachers’ increased awareness of mental health problems among children and adolescents, can result in teachers starting to identify many behaviors and experiences previously deemed ordinary or understandable, as indicative of mental health problemsThis study contributes knowledge about how teachers describe their roles in student health promotion. This knowledge can be used to improve student health promotion further and contribute added understanding of the complex professional role of the teacher.Theoretical Points of DepartureThe study is based on theories of social constructivism in which social phenomena are understood and become active deeds by means of human interaction; people interpret, reinterpret, negotiate, and use various strategies to influence which interpretation takes precedence, thereby influencing how a phenomenon is understood.Methodology, Methods, Research Instruments or Sources UsedThe empirical data used in this article was collected in connection with a larger qualitative study conducted in two Swedish high schools. Ten teachers participated in the study, with teaching experience from between four and 22 years.The data was collected using semi-structured individual interviews where six open-ended questions guided the interviews. Follow-up questions were formulated in order to gain a deeper understanding of their answers. The interviews were recorded and transcribed verbatim.The data was analysed using qualitative content analysis. After the interviews were read through several times, sections of the interviews pertaining to the aim of the article were selected. These sections were read again and meaning units, i.e. statements that uncovered something related to the aim, were extracted. The extracted meaning units were condensed and coded, resulting in 102 codes. These codes were then grouped into themes, in an iterative process involving, re-reading of the selected interview sections as well as the whole interviews. The groupings were based on the relationship and underlying meanings regarding differences and similarities.Conclusions, Expected Outcomes or FindingsThe teachers clearly recognize and describe their work with student health in the everyday teaching.Tentative results show one main theme and four themes describing the different internal roles of the teacher as health promotor. The main theme is Conscious use of relationship to facilitate health and learning. The themes are The role of a caring adult, The role of a coach, The role of a student centred pedagogical leader and The role of security creator. The purpose of all the internal roles mentioned above, is to create a professional relationship with the students which is health promoting.There are no colclusions yet, but it is clear that the teachers consider health promotion a teacher task, not in conflict with their professional role but rather integrated with it.References Burr, V. (2015). Social constructionism. Routledge. Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse education today, 24(2), 105-112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001 Gustafsson, J.-E., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., Granlund, M., Gustafsson, P., Ljungdahl, S., Ogden, T., & Persson, R. S. (2010). School, Learning and Mental Health: A systematic review. Hammerin, Z., Andersson, E., & Maivorsdotter, N. (2018). Exploring student participation in teaching: An aspect of student health in school. International journal of educational research, 92, 63-74. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2018.09.007 Partanen, P. (2019). Health for learning - learning for health. The Swedish National Agency of Education. Phillippo, K. L., & Kelly, M. S. (2014). On the Fault Line: A Qualitative Exploration of High School Teachers’ Involvement with Student Mental Health Issues. School Mental Health, 6(3), 184-200. https://doi.org/10.1007/s12310-013-9113-5 Pössel, P., Rudasill, K. M., Sawyer, M. G., Spence, S. H., & Bjerg, A. C. (2013). Associations between Teacher Emotional Support and Depressive Symptoms in Australian Adolescents: A 5-Year Longitudinal Study. Developmental Psychology, 49(11), 2135-2146. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1037/a0031767
|
|
| 6. |
- Kilbrink, Nina, 1974-, et al.
(author)
-
Introducing the object of learning in interaction : Vocational teaching and learning in a plumbing workshop session
- 2023
-
In: Journal of Vocational Education and Training. - : Taylor & Francis. - 1363-6820 .- 1747-5090. ; 75:2, s. 323-348
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- In vocational education, the learning content is often considered as concrete and specific, and the vocational learning involves physical work and interactions between participants and artefacts. Furthermore, one teacher has the overall responsibility for several students during classes in the vocational workshop at school, which means that the teacher has limited time for every single student and that the few minutes they meet become very important. However, the documented knowledge about how vocational learning is constituted in the vocational classroom and what learning content is focused on in the interaction between teachers and students is very sparse. In this study, we focus on how the enacted object of learning and its critical aspects are made relevant, when a student and teacher in a plumbing workshop session negotiate the conducting of a task in Swedish vocational education. This will be done by using CAVTA (Conversation Analysis and Variation Theory Approach) to make a close and detailed analysis of video recordings of the interaction between the student and teacher when a task is introduced in the workshop session. The results show a complex process, where the teacher alternates between parts and wholeness, using several semiotic resources at hand when highlighting the learning content.
|
|
| 7. |
- Andersson, Joakim, 1966
(author)
-
Sammansättningstekniker i en skolkontext
- 2023
-
In: Sjællandsstævnet- Dansk slöjdförening.
-
Conference paper (other academic/artistic)abstract
- Workshop i sammansättningstekniker- Vad går det att skapa med ett ny tänk och hur kan det användas i undervisningen
|
|
| 8. |
- Häggström, Margaretha, 1962
(author)
-
Den hållbara staden för ett gott liv : storyline i grundskolans lägre åldrar
- 2023
-
In: Storyline i begynneropplæringen. En estetisk og leken tilnærming til læring. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060965 ; , s. 71-86
-
Book chapter (other academic/artistic)abstract
- Kapitlet handlar om en svensk skolas utvecklingsprojekt och elevers skapande av en hållbar stad i årskurs 2. Storylinen Staden skapades först som elevernas uppdrag att skapa en trivsam stad för alla invånare. Ett av målen då var att ge eleverna rika möjligheter till kreativt arbete, demokratiska processer och språkutveckling. Det tvärvetenskapliga arbetet omfattade skolämnena bild, svenska, samhällskunskap och naturkunskap. Under 2021 utvecklade lärarna konceptet och flyttade fokus för undervisningen från att skapa ett trivsamt samhälle till att skapa ett hållbart samhälle och den hållbara staden. De valde då att inkludera ämnesinnehåll som behandlar miljöproblem, elförsörjning och sociala hållbarhetsaspekter ur ett samhällsperspektiv. Ett syfte var också att diskutera vad människor behöver för att leva ett gott liv – och vad människor egentligen inte behöver. Tanken var också att eleverna skulle lära sig om demokrati genom att uppleva demokrati, det vill säga att delta i demokratiska undervisningsmetoder, för att utveckla färdigheter som krävs i demokratiska sammanhang. Vidare skulle eleverna få möjlighet att utveckla en känsla av agens, av medbestämmande. Lärarna i storylinen Staden byggde sitt förhållningssätt på relationell pedagogik (Adams, 2018). Det bygger på att skapa en tillåtande atmosfär i klassrummet, och att skapa goda relationer mellan lärare och elev och mellan eleverna (Aspelin, 2018). Ett öppet klassrumsklimat gynnar demokratiska processer, elevinflytande, elevers kritiska tänkande och vilja att agera. Relationell pedagogik baseras på en helhetssyn på undervisning, som integrerar omsorg om eleven, kunskapsutveckling och medborgarfostran till en sammanlänkad enhet.
|
|
| 9. |
- Häggström, Margaretha, 1962, et al.
(author)
-
Å forestille seg en annerledes framtid
- 2023
-
In: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 78-101
-
Book chapter (peer-reviewed)abstract
- I en storyline er fortellingen og det å skape en historie sammen sentralt (Harkness, 2007). Storyline innebærer en omfattende simulering gjennom ulike handlingsforløp der visualisering og bruk av historier er viktig. Simulering kan bidra med virkelighetsnære historier som er relevante for livet til elevene nå og i framtiden. Hendelsene i en storyline (ref. kap. 1) muliggjør «som-om»- opplevelser der elevene som fiktive personer, og gjennom konkreter og samarbeid, kan innta andres perspektiv og lage nye historier. Historiefortelling er en aktivitet som mennesker har brukt i årtusener for å forstå hva det er å være menneske, og for å forstå verden de lever i (Mayer, 2014). Fortelling skjer muntlig, skriftlig, visuelt og nå digitalt. De kan frambringe følelser og hjelpe individer med å forme sin identitet. I dette kapittelet vil vi hovedsakelig bruke begrepet historiefortelling, selv om både historie og fortelling også vil forekomme. Vi finner det interessant hvordan historiefortelling innen utdanning for bærekraftig utvikling i vår tid kan skapes gjennom elevenes fortellinger, og bidra til å utvikle elevenes perspektiver og forestillinger. I vår gjennomgang av tidligere forskning har vi funnet at det bare er gjennomført et fåtall studier som viser hvordan historiefortellingen i en storyline engasjerer elevene, og bidrar til utvikling av deres forestillinger om samfunnsendringer og, om mulig, ulike framtider i undervisning for bærekraftig utvikling. I dette kapittelet er hensikten derfor å belyse historiefortellingens rolle i storyline i arbeid for bærekraftig utvikling. Vi drøfter hvordan «future literacy» kan bidra til å utvikle elevenes forestillingsevner om en annerledes framtid gjennom dramaturgien i storyline. Kapittelet støtter seg også på filosofiske teorier om narrativer og tolking av livshistorier (Ricœur, 1984; Gadamer, 2004), narrativ pedagogikk (Goodson & Gill, 2011; Dvir, 2021) og psykologisk perspektiv (Winnicott, 2003). Kapittelet består av seks hoveddeler. Først gis en kort beskrivelse av historiefortelling og dramaturgi i storyline. Deretter gis en kort oversikt over tidligere forskning angående fortellingens funksjon i en storyline. Deretter gis et innblikk i kapittelets teoretiske rammeverk, som starter i fortellingens forestillingsmuligheter, med overgang til future literacy. Så kommer et stykke hvor vi drøfter historiefortellinger om en bærekraftig framtid ved bruk av tre ulike storyline-caser. Kapittelet avsluttes med en diskusjon om dramaturgiens betydning i storyline-fortellingen.
|
|
| 10. |
- Karlsen, Kristine H., et al.
(author)
-
Elevmedvirkende vurderingspraksis : Elevdeltagande i värderingspraktiken
- 2023
-
In: Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft. - Oslo : Universitetsforlaget. - 9788215060941 ; , s. 236-261
-
Book chapter (peer-reviewed)abstract
- Storyline er en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring som plasserer elevenes kreativitet og personlige vekst i sentrum av undervisningen, og der elevene får utforske ulike fagområder på en helhetlig måte. Med tverrfaglig undervisning dukker det opp en rekke problemstillinger som kan være nye for lærere og elever, for eksempel hvordan lærere vurderer elevenes arbeid når det involverer flere fag og kjerneelementer, og på hvilke måter elevene kan medvirke i vurderingspraksisen. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK20) argumenterer vi i dette kapittelet for at det finnes flere muligheter for å involvere elevene i vurderingsprosessen på en måte som gir dem muligheter til å ta ansvar for egen læring og utvikling. Kunnskapsløftet (2020) fremmer betydningen av elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Medvirkning er en rettighet elevene har og henger sammen med demokratiforståelse. Demokratiske verdier skal ikke bare formidles til elevene, men elevene må få oppleve demokratiske praksiser i skolehverdagen; i egen læring og utvikling. Storylinenes elevaktive tilnærming gir ulike muligheter for å engasjere seg i og bli bevisst på egen læringsprosess. For at vurderingen skal ha en verdi for elevene, må det skapes rom for motivasjon slik at elevene ikke bare kan, men også vil bruke informasjonen i videre læring. Storyline gir gode muligheter for både vurdering til støtte for læring og for validerings- og akkrediteringsformål. I grunnbøker og litteratur om storyline omtales underveisvurdering som særlig vittig. I storyline oppfordres elevene til selvstendig tenking og til å ta egne valg som svar på hendelser og nøkkelspørsmål. Det betyr at prosessen, produktene som lages, og resultatene av læringsprosessene kan være svært varierte. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til vurderingsarbeidet i storyline. Tanken bak vurdering for læring brukt i storyline er å støtte elevene framover i sin egen utvikling og læring i et tverrfaglig læringsfellesskap. Ettersom storyline tilrettelegger for elevaktive læringsprosesser, kan læreren ta rollen som veileder, heller enn kunnskapsformidler. Dette gir læreren gode muligheter for å følge opp elevene underveis i læringsprosessen og for å gi framovermeldinger
|
|
