| 1. |
- Alatalo, Tarja, et al.
(författare)
-
Høgtlesing og tidlig skriving i svenske og norske barnehager
- 2020
-
Ingår i: Norsk Barnehageforskningskonferanse. ; , s. 14-14
-
Konferensbidrag (refereegranskat)abstract
- Bakgrunn: Tidlig skriftspråkutvikling har vist sammenheng med senere lese- og skriveferdigheter i skolen. I barnehagen er det behov for en didaktikk der lek er kjernen, og hvor alle barn får mulighet til å kommunisere, utforske og leke med skrift. For å få til dette har det betydning hvordan et innhold som skrift representeres og behandles i barnehagen. Hensikten med denne studien er å bidra med kunnskap om hvordan nordiske barnehagelærere tilrettelegger for skriftspråklæring i nordiske barnehager. Følgende forskningsspørsmålet er sentralt: Hvilken oppfatning, praksis og erfaringer beskriver barnehagelærere at de har med høytlesing og skriving?Metode: 76 barnehagelærer i Sverige og 92 barnehagelærer i Norge besvarte et spørreskjema med åpne og lukket spørsmål om høytlesing og skriving. Resultatene ble analysert med frekvensanalyse i SPSS og med kvalitativ innholdsanalyse av åpne spørsmål.Resultater: Preliminære funn viser at det er mindre skriving på småbarnsavdeling og stor variasjon i tekstmiljøet knytt til skriving for eldre barn. Høytlesing er en sentral del av barnehagens virksomhet, men det er stor variasjon i vilkårene for høytlesning, hva som leses, hvorfor og hvor ofte det leses.Implikasjoner for praksis: Studien kan styrke barnehagelærers didaktikk innenfor språk og kommunikasjon gjennom å løfte frem eksempel på hvordan barnehagelærer legger til rette for høytlesing og skriving. Barnehagelærer trenger kunnskap om høytlesing som en didaktikk hvor skriftspråket er i sentrum og hvordan man tilrettelegger for skriving om funksjon, og ikke først og fremst som form, for de yngste barna.
|
|
| 2. |
- Andersson, Anna, et al.
(författare)
-
Innledning :
- 2018
-
Ingår i: Fremmedkrigere. - Oslo : Gyldendal Juridisk. - 9788205502642 ; , s. 9-23
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
- Arnason, Hrobjartur, et al.
(författare)
-
Utdanningstiltak : Bærekraft og langtidseffekterfor enkeltmennesker og samfunn
- 2019
-
Rapport (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Hvordan får de som bor langt fra utdanningsinstitusjoner tilgang til utdanning? I denne rapporten fortelles det om femten ulike tiltak og prosjekter i Norden, hvor utdanningstilbudene er organisert slik at deltakerne kan utdanne og videreutdanne seg der de bor. For hvert av casene er det vurdert tre sider ved tiltaket: bærekraft - suksessfaktorer - utfordringer. På grunnlag av dette har prosjektgruppen som står bak rapporten trukket noen konklusjoner, som også er et godt grunnlag for videre diskusjon. Prosjektgruppen gir uttrykk for håp om at diskusjonen kan bidra til økt satsing på voksnes læring og desentraliserte utdanningstiltak.En av konklusjonene sier at «engasjement og forpliktelse fra virksomheter, utdanningsinstitusjoner, næringsråd, regionråd, lokale og regionale myndigheter, borgere og andre aktører er en forutsetning for suksess». En neste konklusjon viser til at lokale møtesteder, så som læringssentre, studiesentre og konsulenter (læringsambassadører) er viktige og nødvendige aktører i arbeidet med utdanning.
|
|
| 5. |
- Arntzen, Ragnar, et al.
(författare)
-
PT som andrespråkspedagogisk verktøy i barnehage og skole
- 2019
-
Ingår i: Norsk pedagogisk tidsskrift. - : Idunn. - 0029-2052 .- 1504-2987. ; 103:4, s. 263-276
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- I artikkelen argumenteres det for et sterkere fokus på utviklingsperspektiv i språklig kartlegging og opplæring av barn og unge som lærer norsk som andrespråk, og for at det er behov for et kartleggingsverktøy med klare og presise kriterier for vurdering av grammatiske strukturer. Med utgangspunkt i Prosessbarhetsteorien beskrives en stadie- modell som kan fungere som et verktøy for lærere for å følge barn og unges andrespråksutvikling over tid. I artikkelen vises hvordan en gruppe lærere i barnehage og skole har brukt stadiemodellen, og hvilke erfaringer de har gjort seg i dette arbeidet. Resultatet viser at lærerne finner modellen hensiktsmessig for å få øye på hvordan andrespråket grad- vis vokser fram i forutsigbare stadier.
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
- Berg, Jørn. E, et al.
(författare)
-
Hvorfor grave ut "gammel moro"?
- 2009
-
Ingår i: Kretsløpet - Tidsskrift for avfall og gjenvinning. ; dec:6, s. 25-27
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)
|
|
| 8. |
- Björklund, Elisabet, 1983-
(författare)
-
Å lære seg kjærlighetens språk : om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet
- 2013
-
Ingår i: Z filmtidsskrift. - Oslo : Norsk filmklubbforbund. - 0800-1464 .- 0807-271X. ; :2
-
Tidskriftsartikel (populärvet., debatt m.m.)abstract
- Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm.
|
|
| 9. |
- Brautaset, Camilla, et al.
(författare)
-
Møter med Kina : En introduksjon
- 2018
-
Ingår i: Møter med Kina. - Bergen : Fagbokforlaget. - 9788245022070 ; , s. 17-35
-
Bokkapitel (refereegranskat)
|
|
| 10. |
- Bruhn, Jørgen, et al.
(författare)
-
Å lese, se og høre film : En intermedial analyse av Dag Johan Haugeruds Som du ser meg
- 2015
-
Ingår i: Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. - 0013-0818 .- 1500-1989. ; :4, s. 265-281
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Artikkelen tar utgangspunkt i norske filmkritikeres mottakelse av Som du ser meg (Dag Johan Haugerud 2012). Et flertall av norske filmkritikere fremhevet filmen som umiddelbart gjenkjennelig og realistisk, men overså med det mange av filmens formale kvaliteter. Vi argumenterer for en mer formal lesning av filmen som synliggjør viktigheten av de intermediale og metafiktive grepene Haugerud benytter. Artikkelen undersøker særlig litteraturen og musikkens tilstedeværelse i filmen, både som innhold og formelementer, men også som strukturerende prinsipp for filmen som helhet. Vårt argument er dermed at filmens tilsynelatende realisme er et resultat av et sofistikert formgrep, at den er farget av en «litterær» stil, og at filmen dermed kan leses i lys av Bertholt Brechts ideer om Verfremdrung og en distansert kunstopplevelse.
|
|
