| 1. |
|
|
| 2. |
|
|
| 3. |
-
Barn, vold og traumer : Møter med unge i utsatte livssituasjoner
- 2016
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne boken handler om barn og ungdom som har ulike erfaringer med vold og traumer, og hvordan de blir møtt av profesjonelle hjelpere.Gjennom fagtekster fra 18 forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) kommer leseren tett på barn og unge som har det vanskelig, enten fordi de har opplevd en dramatisk hendelse, eller fordi de blir utsatt for vold i oppveksten. Tekstene gir forslag til hvordan det kan legges til rette for disse barna når vi møter dem på arenaer som skolen, sykehus, rettsapparat, krisesenter, barnevern eller i flyktningmottak. Dette er nødvendig kunnskap for å forstå, og dermed kunne iverksette, målrettede forebyggende og behandlende tiltak på flere arenaer. Med denne boken ønsker forfatterne å bidra med forskningsbasert flerfaglig kunnskap som gjør at barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, eller som har opplevd skremmende, livstruende hendelser får best mulig hjelp og blir tatt best mulig vare på.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
-
Barns trivsel i nord : aktiviteter for psykososial trivsel fra skoler i Barentsregionen
- 2008
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Boken ser på betingelsene for psykososial trivsel for barn i de fire landene i Barentsregionen - Norge, Sverige, Finland og Russland. Forfatterne gir teoretiske perspektiver på barns trivsel, og ser på hvordan disse kan overføres til praksis i skolehverdagen. Eksempler på vellykkede undervisningsopplegg gjennomført i skoler i Nordområdene er nøye beskrevet, slik at de kan være til inspirasjon for andre. Boken egner seg for lærere, pedagoger og beslutningstakere som ønsker å skape et læringsmiljø som fremmer vekst og utvikling, med vekt på psykososial trivsel og flerkulturelt samarbeid. Boken er et resultat av forskningsprosjektet ArctiChilden
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
-
Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv
- 2023
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningenLærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgereKoblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritidElevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fagFagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfageneLærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjonDette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.Om redaktøreneRedaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
-
Ett folk, ulike valg : Sametingsval i Norge og Sverige
- 2017
-
Samlingsverk (redaktörskap) (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut?I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Likevel viser det seg at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger.Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå.
|
|
