| 1. |
- Hagland, Ragnar
(författare)
-
Litt om kvinnekroppen i norrøn leksikografisk samanheng
- 2018
-
Ingår i: Scripta Islandica. - 0582-3234 .- 2001-9416. ; 69, s. 41-47
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The present contribution briefly discusses specific terms for parts of the female body in the Old Norse lexicon. To what degree and how are parts of the body specified lexically, it is asked. In adition the semantics of the compound konulær (‘woman’s thigh’), not at all frequent in texts, is highlighted and discussed in more detail.
|
|
| 2. |
- Kvande, Lise
(författare)
-
Etnopolitiske utmaningar i historieformidling – Grunnforteljingar om samefolket i Noreg
- 2015
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; :2015:4, s. 86-105
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- The article discusses the place and the status of the Sami people in historical narratives in Norway. It focuses on history as a school subject but this focus can only be understood by looking at changes in contexts. Of special interest here is the presentations of the Sami in Norwegian textbooks, the status of the Sami people in Norwegian society, and changes in the perspectives in historical research. History has played a significant role in the nation and state building processes in the Western countries, however in the last decades most European societies have seen immigration at a larger scale than before and, hence, new challenges concerning national identity and inclusion of new groups in the new histories of the nations. The indigenous people in Norway, the Sami, have lived both within and across the Norwegian borders. For centuries they were absent in the political and cultural narratives of Norway. After WW II they gradually achieved political recognition and legal rights but it was not until the 1970s they obtained space in Norwegian textbooks. The article shows how narratives about the Sami people have been presented and how they have changed in the last 40 years. The narratives first made the Sami visible, then they focused on the Sami as an object of oppression, and more recently they have presented the Sami as acting subjects in history. The question is not if, and to what extent, the Sami ought to be included in histories of Norway, but rather in what view the majority presents the indigenous people in the textbooks, for example. This discussion is relevant to debates on multiculturality in general and it also offers a deeper understanding of how history works in (ethno)political contexts.
|
|
| 3. |
- Kvangarsnes, Marit, et al.
(författare)
-
Pasientmedverknad ved akutt sjukdom : ein metasyntese av pasient og helsepersonellerfaringar
- 2020
-
Ingår i: Michael. - Oslo : Michael - The Norwegian Medical Society. - 1504-0658. ; 17:24, s. 77-94
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Ein metasyntese syner at pasientmedverknad under akutt sjukdom kan variere frå at pasienten tek autonome val til at pasientane blir møtt med paternalistiske haldningar. Når livreddande behandling må gjennomførast, er det risiko for at helsepersonell må gjennomføre behandling utan samtykke frå pasienten. Då er det fare for at pasienten kan oppleve situasjonen som krenkande. Akutt sjukdom fører ofte til krevjande samhandling mellom pasient og helsepersonell samt at helsepersonell opplever etiske dilemma. Pasientar opplever mangel på informasjon og har behov for samtaler om eksistensielle problem. Behandling ved akutt sjukdom krev særleg aktsemd for at pasienten ikkje skal misse tillit til helsepersonellet.
|
|
| 4. |
- Landstad, Bodil, 1965-, et al.
(författare)
-
Pasientmedverknad ved kronisk sjukdom : ein metasyntese
- 2020
-
Ingår i: Michael. - Oslo : Michael - The Norwegian Medical Society. - 1504-0658. ; 17:24, s. 95-109
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Denne artikkelen belyser pasientmedverknad ved akutt og kronisk sjukdom sett frå pasientar, pårørande og helsepersonell sine perspektiv. Vi har gjort ein narrativ litteraturgjennomgang som løfter fram kompleksiteten i fenomenet. I akutte situasjonar er det risiko for at helsepersonell må bruke makt for å gjennomføre livreddande behandling. Dette krev aktsemd. Kronisk og alvorlig sjukdom er belastande både for pasientar og pårørande. Det synest som det er vanskeleg å gjennomføre kommunikasjon og medverknad i samsvar med ideala som blir uttrykt i lovverk og nasjonale retningslinjer.
|
|
| 5. |
- Landstad, Bodil, 1965-, et al.
(författare)
-
Teoretiske perspektiv og kvalitative design i forskning om pasientmedvirkning
- 2020
-
Ingår i: Michael. - Oslo : Det norske medicinske Selskab. - 1504-0658. ; 17:24, s. 181-198
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Over tid har forskning om pasientmedvirkning utviklet seg fra å beskrive interaksjoner mellom pasienter og helsepersonell til også å omfatte sosiale og strukturelle faktorers betydning for pasientmedvirkning. Dette krever at forskere bruker ulike forskningsdesign, så vel kvalitative som kvantitative. Narrativ, sosialkonstruktivisme, kritisk diskursanalyse, hermeneutikk, fenomenologi og Grounded Theory er kvalitative design som ofte blir brukt for å belyse ulike sider ved pasientmedvirkning. Ulike profesjoner skal utvikle en felles referanseramme på et område der samarbeid er viktig for å lykkes, og det er derfor verdifullt med tverrfaglige og tverrprofesjonelle tilnærminger i videre forskning på feltet.
|
|
| 6. |
- Löwe, Corina, 1970-
(författare)
-
På sporet av barne- og ungdomskrimbøker i DDR
- 2008
-
Ingår i: Barnebokkkritikk.no. - Oslo : Foreningen God Kritikk.
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Artikeln belyser hur östtyska barn- och ungdomsdeckare användes som redskap för att uppfostra de unga läsare som socialistiska medborgare. I artikeln presenteras några resultat ur avhandlingsprojektet: Von Jungen Detektiven und Gangstern: Der Kinder- und Jugendkriminalroman in der DDR.
|
|
| 7. |
- Madsen, Roar, et al.
(författare)
-
Editorial 2020 3
- 2020
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; :2020:3, s. i-vi
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 8. |
- Madsen, Roar, et al.
(författare)
-
Editorial/Oaivečálus Nordidactica 2019:2
- 2019
-
Ingår i: Nordidactica. - Karlstad : CSD Karlstad. - 2000-9879. ; :2019:2, s. i-v
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 9. |
- Mjør, Kåre Johan, 1973-
(författare)
-
Det slavofile russlandsbildet
- 2012
-
Ingår i: Kirke og kultur. - Universitetsforlaget. - 0023-186X .- 1504-3002. ; :2, s. 169-185
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)
|
|
| 10. |
- Mjør, Kåre Johan, 1973-
(författare)
-
Ein unik sivilisasjon : Russlandsførestellingar før og no
- 2012
-
Ingår i: Nytt Norsk Tidsskrift. - Oslo : Universitetsforlaget. - 0800-336X .- 1504-3053. ; :3, s. 237-247
-
Tidskriftsartikel (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- The article explores the so-called “civilizational nationalism” that is becoming increasingly popular in post-Soviet Russia, as seen most recently in an article Vladimir Putin published in January 2012. Here he adopts the rhetoric of “Russia as a unique civilization” that had previously been developed by Russian public intellectuals and academics. Having outlined the general features of this ideology, the article provides a more detailed discussion of one of the most significant theoreticians of this nationalism, Aleksandr Panarin. His views are compared, in turn, with those of Nikolai Danilevskii, the nineteenth-century writer who introduced “civilization” into Russian public discourse. Despite the many similarities, for instance a shared critique of Eurocentrism, it is demonstrated that nineteenth-century ideas of a Russian civilization differ significantly from the post-Soviet ones, above all in the former’s temporal orientation towards the future. Post-Soviet civilizational nationalism, in contrast, locates Russian civilization first and foremost in the past.
|
|
