| 1. |
- Aamaas, Åsmund, et al.
(författare)
-
Globale utfordringar i en nordisk kontext : utvikling av studentsentrert pedagogikk i SPICA-nettverket
- 2016
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Globala utfodringar i en nordisk kontekst – utvikling av studentcentrert pedagogikk i SPICA-nettverket En bærebjølke i SPICA-nettverket er utviklingen og gjennomføringen av et fellesnordisk kurs (5ECTS) med studenter og forelesere fra Grønland, Island, Færøyene, Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kurset brukar innovative metoder basert på flipped classroom, place-based learning og challenge-based learning. Kurset består av envirtuell del med bruk av flipped classroom og nettkonferenser, et intensivkurs på en uge og etterarbeid i form av en individuell reflekterande texst. I mars 2016 er intensivkurset i Island. Under NU-konferensen ønskar vi å presentere og diskutera det pedagogiske utviklingsarbeidet i SPICA nettverket. Hovedmålsettingen med intensivkurset er å styrke lærerstudenternes kompetense i det profesjonsrettede arbeidet med dialog, tolerence, handlingskompetense og aktivt medborgerskap i skolen for slik å legge til rette for et bærekraftig og fredelig samfunn i tråd med skolens samfunnsmandat. Nettverket fokuserer på følles nordiske løsninger på lokale, regionale og globale ineressekonflikter og utfodringer, og nyanser mellom ulike problemløsningsstrategier. Nettverkets pedagogikk skal bygge et stilas for studentenes læring og samtidig gi kompetense i bruk av pedagogiske metoder. I forkant av intensivkurset spiller lærerne i nettverket inn korte filmer tilpasset kurset som studentene ser asynkront før synkrone nettdisusjoner i grupper på 4-5 studenter gjennomføres. Dette er i tråd med metoden flippes classroom. Filmene er knyttet opp mot utfordringer og muligheter i en islandsk kontext sett i sammanheng med overordnete tematiske og teoretiske perspektiver for kurset. Dette er i tråd med metoden place-basedlearning. Arbeidet er samtidigt relevante både i en lokal, regional og global kontext. I nettdiskusjoner med bakgrunn i filmene og egen forkunnskap arbeider studentgrupper med deltakere fra ulike land og institusjoner, seg fram mot en utfordring de vill jobbe med under intensivkurset. Det vi væra en islandk student i hvar gruppe. Utfordringen gruppen velger skal være knyttet opp mot målsetninger for kurset og sees i sammenheng med undervisning i skolen. Dette er slik i tråd med challenge-based learning. Studenten blir også bevisstgjort egne meninger og holdninger i møte aktuelle utfodringer. Studentene lærer å anvende vitenskapelig teori, terminologi og forklaringstyper i en nordisk arbeidsgruppe. SPICA-nettverket finansieras av Nordiska ministerråd og involverar følgende institusjoner: Grønlands Universitet (Illinniarfissuaq), Háskóli Islands, Fróöskaparsetur, Føroya, Malmö högskola, Oulun yliopisto, University College Lillebælt og Høgskolen i Størtøst Norge.
|
|
| 2. |
- Aase, Laila
(författare)
-
Fagdidaktikk og skoleutvikling i Norge
- 2007
-
Ingår i: Eskilsson, Olle, Redfors, Andreas (red.), Ämnesdidaktik ur ett nationellt och internationellt perspektiv. - Kristianstad : Kristianstad University Press. - 9197396443 ; , s. 9-17
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 3. |
- Alatalo, Tarja, et al.
(författare)
-
Høgtlesing og tidlig skriving i svenske og norske barnehager
- 2020
-
Ingår i: Norsk Barnehageforskningskonferanse. ; , s. 14-14
-
Konferensbidrag (refereegranskat)abstract
- Bakgrunn: Tidlig skriftspråkutvikling har vist sammenheng med senere lese- og skriveferdigheter i skolen. I barnehagen er det behov for en didaktikk der lek er kjernen, og hvor alle barn får mulighet til å kommunisere, utforske og leke med skrift. For å få til dette har det betydning hvordan et innhold som skrift representeres og behandles i barnehagen. Hensikten med denne studien er å bidra med kunnskap om hvordan nordiske barnehagelærere tilrettelegger for skriftspråklæring i nordiske barnehager. Følgende forskningsspørsmålet er sentralt: Hvilken oppfatning, praksis og erfaringer beskriver barnehagelærere at de har med høytlesing og skriving?Metode: 76 barnehagelærer i Sverige og 92 barnehagelærer i Norge besvarte et spørreskjema med åpne og lukket spørsmål om høytlesing og skriving. Resultatene ble analysert med frekvensanalyse i SPSS og med kvalitativ innholdsanalyse av åpne spørsmål.Resultater: Preliminære funn viser at det er mindre skriving på småbarnsavdeling og stor variasjon i tekstmiljøet knytt til skriving for eldre barn. Høytlesing er en sentral del av barnehagens virksomhet, men det er stor variasjon i vilkårene for høytlesning, hva som leses, hvorfor og hvor ofte det leses.Implikasjoner for praksis: Studien kan styrke barnehagelærers didaktikk innenfor språk og kommunikasjon gjennom å løfte frem eksempel på hvordan barnehagelærer legger til rette for høytlesing og skriving. Barnehagelærer trenger kunnskap om høytlesing som en didaktikk hvor skriftspråket er i sentrum og hvordan man tilrettelegger for skriving om funksjon, og ikke først og fremst som form, for de yngste barna.
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
- Andreassen, I. Skoland, et al.
(författare)
-
Innsikt i elevers prestasjoner innenfor tall og algebra
- 2005
-
Ingår i: Vurdering i matematikk, hvorfor og hvor?. - Trondheim : Department of Geography, Norwegian University of Science and Technology. - 8247160323 ; , s. 113-128
-
Konferensbidrag (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)
|
|
| 6. |
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
|
|
| 9. |
|
|
| 10. |
|
|
