| 1. |
- Malm, Birgitte
(author)
-
Understanding what it means to be a Montessori teacher: Teachers' reflections on their lives and work.
- 2003
-
Doctoral thesis (other academic/artistic)abstract
- The overall aim of this study has been to come to a better understanding of what it means to be a Montessori teacher, by getting a group of Montessori teachers to reflect on their lives and work. Data exploration has comprised journals, interviews, written reflections and collaborative contextual analysis. Analysis of the teachers' occupational life histories and the findings as a whole have been used to shed light on: · Values and specific aspects of the philosophy of Montessori education that primarily attract teachers to this profession. · Ways in which teachers' conceptions of their professional roles reflect their own personal values, beliefs and convictions. · Teachers' views regarding the role of Montessori education today and in the future. Eight female Montessori primary school teachers participated in the study. Findings reveal that the strengths of the Montessori method lie in its focus on philosophical awareness, the holistic approach and a genuine ethic of care. Montessori's fundamental educational principles are also in alignment with the current Curriculum for Compulsory Schools (Lpo 94). On the other hand, difficulties are experienced due to conflicting traditional/contemporary interpretations of Montessori theory and practice and a general lack of collaboration among Montessori teachers. Open discussion and a sharing of ideas and experiences would help Montessori teachers come to terms with how to apply fundamental principles in new ways without the fear of losing an educational "identity". The Montessori teachers in this study reflect this attitude. Tendencies toward continuity/meaningful change in education depend to a great extent on the ways in which teachers are able to critically reflect about how they think and what they do. Taking seriously what teachers have to say is in fact essential in order to understand the forces that, among other things, govern and sway teachers' inner as well as outer motivations, something of relevance and concern to all involved in teaching and educational processes.
|
|
| 2. |
- Sjöö, Karolin, et al.
(author)
-
University–industry collaboration : A literature review and synthesis
- 2019
-
In: Industry and Higher Education. - : SAGE Publications. - 0950-4222 .- 2043-6858. ; 33:4, s. 275-285
-
Research review (peer-reviewed)abstract
- This study applies a systematic literature review and qualitative content analysis to identify and synthesize key factors that enable collaborative innovation between industry and universities. Using a keyword search in the Web of Science database, the review identified 40 papers that were frequently cited on the topic. Results were summarized into seven main themes or central factors stimulating collaborative innovation: resources, university organization, boundary-spanning functions, collaborative experience, culture, status centrality and environmental context. This article elaborates on these ‘enabling factors’ and uses them to summarize a number of results from the reviewed studies regarding facilitators of collaborative innovation. The discussion focuses on how these factors relate and the extent to which they are amenable to policy intervention.
|
|
| 3. |
- Fristedt, Sofi, 1969-, et al.
(author)
-
Registered nurses and undergraduate nursing students' attitudes to performing end-of-life care
- 2021
-
In: Nurse Education Today. - : Elsevier BV. - 0260-6917 .- 1532-2793. ; 98
-
Journal article (peer-reviewed)abstract
- Registered Nurses (RNs) are in the immediate position to provide End-of-life (EOL) care and counselling for patients and families in various settings. However, EOL-care often creates feelings of uncertainty and inadequacy linked to inexperience, lack of education, and attitude. To identify and describe factors associated with RNs' attitudes towards EOL-care, and to identify whether and how these attitudes differ from undergraduate nursing students' (UNSs) attitudes, a descriptive and comparative, quantitative study was performed. The FATCOD-instrument, focusing on attitude towards EOL-care, was used and the results analysed with descriptive and nonparametric statistics. In total, 287 RNs in 14 different specialist programmes, and 124 UNSs participated. A statistically significant difference (p = 0.032) was found in attitude towards EOL-care based on clinical experience. RNs in “Acute Care” and “Paediatric & Psychiatry Care” specialist programmes had a less positive attitude towards EOL-care (compared to RNs in other specialist programmes), while RNs attending the Palliative Care programme had the most positive attitudes. RNs and UNSs' scores differed statistically significantly in 17 out of 30 FATCOD variables. Finally, the results imply that there is a need for greater emphasis on further continuing education within EOL care for RNs working in all types of clinical specialities to encourage RNs talking about death and to enhance attitudes towards EOL care. © 2021 Elsevier Ltd
|
|
| 4. |
- Skogen, Ketil, et al.
(author)
-
Erfaringer med ulv
- 2018
-
Reports (other academic/artistic)abstract
- I senere tid har spørsmålet om ulvens oppførsel overfor mennesker og nær bebyggelse vært sentralt i diskusjonen om norsk ulveforvaltning. Det har blitt framholdt at en del ulver er nærgående, på den måten at de synes å oppsøke bebodde områder, og ikke viker unna i møte med mennesker. Det sies at nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet. Denne studiens formål har vært å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke erfaringer med ulv og emosjonelle reaksjoner på ulv i befolkningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg som dekker deler av ulvesonen, samt en intervjuundersøkelse i områdene rundt Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo. Spørreskjemadata viser at det er et skille mellom kognitive forestillinger om ulven som et farlig dyr, og den personlig opplevde frykten for å møte ulv. Forestillingen om at ulven er farlig, må i større grad forstås som knyttet til en sosial diskurs om ulv. Denne forestillingen bidrar til opplevelse av frykt, men er ikke i seg selv uttrykk for en slik emosjon. Samtidig er det slik at en betydelig gruppe kjenner frykt for å møte ulv i naturen, men har likevel en positiv holdning til at det finnes ulv i Norge. Dette tyder på at noen mennesker som er redde for ulv har behov for tilgang til mestringsstrategier i sin hverdag. Det er forskjeller mellom hvilke faktorer som har betydning for menneskers frykt for ulv i urbane og rurale områder. Vi ser at betydningen av tillit til miljøinstitusjoner har større betydning for opplevelse av frykt i rurale enn i urbane strøk. Det betyr at tiltak som er innrettet på å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv har mindre sjanse til å lykkes der fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit. Også våre kvalitative data viser at tillit til sentrale aktører er et kjernepunkt, ikke bare når det gjelder generelle holdninger til ulv og ulveforvaltning, men også når det gjelder tolkning og diskursiv innpakning av konkrete hendelser, oppfatning av ulven som farlig, og opplevelse av egen frykt. Dette er et hovedfunn, som styrkes av den metodiske trianguleringen. De fleste mulige varianter av fortolkning av erfaringer med ulv forekommer i begge studieområder, både positive og negative. Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Slike etablerte tolkningsrammer er tilgjengelige fordi de er tett knyttet til større diskurser om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og tillit eller mangel på tillit til myndigheter og forskning. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes opp mot en framstilling av en urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. Det har ikke vært mulig for oss å identifisere trekk ved hendelser med ulv som i seg selv leder til bestemte reaksjoner. Vi finner likevel at en betydelig del av frykt for ulv har sin opprinnelse i opplevd sårbarhet, dog ikke primært på grunn av tidligere erfaringer med ulv. Et hovedtema i våre intervjuer har vært at visse ulver er mindre sky enn andre. Blant informantene er det stor tilslutning til en slik forståelse uansett oppfatning om ulv for øvrig. Informanter som bor nær lite sky ulv gir uttrykk for at de ville ha langt mindre problemer med å godta ulver som oppfører seg slik de mener andre flokker i området har gjort: De holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018. Det er et gjennomgående budskap at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å ta ut flokker som ikke plager noen ble møtt med kritikk på bred front. Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper.
|
|
| 5. |
- Boström, Lena, 1960-, et al.
(author)
-
Vägar till grammatik
- 2006. - 1:1
-
Book (other academic/artistic)
|
|
| 6. |
|
|
