SwePub
Sök i SwePub databas

  Extended search

Träfflista för sökning "WFRF:(Wabakken Petter) "

Search: WFRF:(Wabakken Petter)

  • Result 1-10 of 10
Sort/group result
   
EnumerationReferenceCoverFind
1.
  • Jonzén, Niclas, et al. (author)
  • Sharing the bounty-Adjusting harvest to predator return in the Scandinavian human-wolf-bear-moose system
  • 2013
  • In: Ecological Modelling. - : Elsevier BV. - 0304-3800 .- 1872-7026. ; 265, s. 140-148
  • Journal article (peer-reviewed)abstract
    • The increase and range extension of wolves (Canis lupus L) and brown bears ( Ursus arctos L) in Scandinavia inevitably impacts moose (Alces alces L.) populations and, as a consequence, the size and composition of the hunter harvest must be adjusted. We used a sex- and age-structured moose population model to delineate optimal harvest strategies under predation and to compare the resulting harvest composition with the strategy commonly implemented in practice. We examined how much moose density or adult sex ratio needs to change to fully compensate for losses to predation. We found a harvest allocation pattern in commonly used practical management across calves, bulls and cows that indicated a trade-off strategy between maximising the number of shot moose, the yield biomass and the number of shot prime bulls. This strategy performed quite well with respect to all yield measures and yielded an age structure most similar to the strategies maximising harvest biomass and prime bulls. Unless predation pressure was very high, the harvest loss could be completely compensated for by allowing a higher moose density. In other situations the current hunting strategy was not possible to implement and the moose density needed to sustain predation even without hunting increases dramatically. An alternative option to balance the predation loss was to accept a more female-biased sex ratio in the winter population. Hence, it may be possible to keep 50% calves in the harvest and still obtain the same total harvest if the proportion of bulls in the harvest is increased to compensate for predation. The increase of large carnivores competing with moose hunting creates conflicts and will inevitably reduce harvest yield unless hunting strategies change. We show how increased moose density and redistribution of the harvest towards bulls can mitigate this conflict and we provide a web-based tool, where stakeholders can compare the long-term effects of alternative management decisions and eventually adjust their hunting strategy accordingly. (C) 2013 Elsevier B.V. All rights reserved.
  •  
2.
  • Kardos, Marty, et al. (author)
  • Genomic consequences of intensive inbreeding in an isolated wolf population
  • 2018
  • In: Nature Ecology & Evolution. - : Springer Science and Business Media LLC. - 2397-334X. ; 2:1, s. 124-131
  • Journal article (peer-reviewed)abstract
    • Inbreeding (mating between relatives) is a major concern for conservation as it decreases individual fitness and can increase the risk of population extinction. We used whole-genome resequencing of 97 grey wolves (Canis lupus) from the highly inbred Scandinavian wolf population to identify 'identical-by-descent' (IBD) chromosome segments as runs of homozygosity (ROH). This gave the high resolution required to precisely measure realized inbreeding as the IBD fraction of the genome in ROH (F-ROH). We found a striking pattern of complete or near-complete homozygosity of entire chromosomes in many individuals. The majority of individual inbreeding was due to long IBD segments (>5 cM) originating from ancestors <= 10 generations ago, with 10 genomic regions showing very few ROH and forming candidate regions for containing loci contributing strongly to inbreeding depression. Inbreeding estimated with an extensive pedigree (F-P) was strongly correlated with realized inbreeding measured with the entire genome (r(2) = 0.86). However, inbreeding measured with the whole genome was more strongly correlated with multi-locus heterozygosity estimated with as few as 500 single nucleotide polymorphisms, and with F-ROH estimated with as few as 10,000 single nucleotide polymorphisms, than with F-P. These results document in fine detail the genomic consequences of intensive inbreeding in a population of conservation concern.
  •  
3.
  •  
4.
  • Monclús, Laura, et al. (author)
  • Legacy and emerging organohalogenated compounds in feathers of Eurasian eagle-owls (Bubo bubo) in Norway : Spatiotemporal variations and associations with dietary proxies (δ13C and δ15N)
  • 2022
  • In: Environmental Research. - : Elsevier BV. - 0013-9351 .- 1096-0953. ; 204
  • Journal article (peer-reviewed)abstract
    • The occurrence of organohalogenated compounds (OHCs) in wildlife has received considerable attention over the last decades. Among the matrices used for OHCs biomonitoring, feathers are particularly useful as they can be collected in a minimally or non-invasive manner. In this study, concentrations of various legacy OHCs –polychlorinated biphenyls (PCBs), organochlorine pesticides (OCPs) and polybrominated diphenyl ethers (PBDEs)–, as well as emerging OHCs –per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) and organophosphate ester flame retardants (OPEs)– were determined in feathers of 72 Eurasian eagle-owls (Bubo bubo) from Norway, with the goal of studying spatiotemporal variation using a non-invasive approach. Molted feathers were collected at nest sites from northern, central and southern Norway across four summers (2013–2016). Additionally, two museum-archived feathers from 1979 to 1989 were included. Stable carbon (δ13C) and nitrogen isotopes (δ15N) were used as dietary proxies. In total, 11 PFAS (sum range 8.25–215.90 ng g−1), 15 PCBs (4.19–430.01 ng g−1), 6 OCPs (1.48–220.94 ng g−1), 5 PBDEs (0.21–5.32 ng g−1) and 3 OPEs (4.49–222.21 ng g−1) were quantified. While we observed large variation in the values of both stable isotopes, suggesting a diverse diet of the eagle-owls, only δ13C seemed to explain variation in PFAS concentrations. Geographic area and year were influential factors for δ15N and δ13C. Considerable spatial variation was observed in PFAS levels, with the southern area showing higher levels compared to northern and central Norway. For the rest of OHCs, we observed between-year variations; sum concentrations of PCBs, OCPs, PBDEs and OPEs reached a maximum in 2015 and 2016. Concentrations from 1979 to 1989 were within the ranges observed between 2013 and 2016. Overall, our data indicate high levels of legacy and emerging OHCs in a top predator in Norway, further highlighting the risk posed by OHCs to wildlife.
  •  
5.
  •  
6.
  • Sand, Håkan, et al. (author)
  • Predasjonsmønster hos enslige stasjonære ulver og ulver på vandring. : utredning om ulv og elg del 3
  • 2019
  • Reports (other academic/artistic)abstract
    • Ulven er et sosialt rovdyr, og den største andelen (oftest 80-90%) av bestanden lever i flokker eller par innenfor avgrensede revir som aktivt forsvares mot artsfrender. I tillegg består en ulvebestand av enslige ulver som kan inndeles i 1) stasjonære ulver etablert i revir og 2) ikke-stasjonære vandringsulver. Stasjonære enslige ulver er ulver som enten har etablert et revir, men fortsatt venter på en mulig partner, eller av enslige voksne som har mistet sin tidligere partner i reviret. Ikke-stasjonære enslige dyr består oftest av unge ulver som er under spredning etter å ha forlatt oppvekstflokken og sitt oppvekstrevir. Andelen enslige ulver i en ulvebestand varierer gjennom året, men er høyest sommerstid. Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har tidligere bidratt med omfattende ny kunnskap om predasjonsmønster til ulver som lever i flokker og par. Som i de fleste ulvbestander er store byttedyr som klauvvilt hovedføden for ulv i Skandinavia. Predasjonsmønsteret og jaktatferden til enslige ulver er imidlertid lite kjent både i Skandinavia og i andre ulvebestander. I denne undersøkelsen presenterer SKANDULV de første resultater om predasjonsmønsteret til enslige stasjonære og ikke-stasjonære ulver i Skandinavia. Ti radiomerkede enslige ulver, 7 hanner og 3 tisper, ble studert med enten GPS- (9) eller VHF-halsband (1) i 16 studieperioder, tilsvarende til sammen 552 ulvedøgn. Tidsintervallet mellom påfølgende posisjoner var én eller fire timer. Konsentrasjoner av ulveposisjoner, men også enkeltposisjoner, ble undersøkt i felt etter byttedyrrester og annen føde (f.eks. kadaver av klauvvilt som ikke var drept av ulven). Totalt ble 79 klauvvilt funnet drept av enslige ulver. Eldre stasjonære ulver hadde betydelig høyere predasjonstakt enn 1-årige ungulver under utvandring. Kun to av de fem vandringsulvene lyktes med å nedlegge klauvvilt på egenhånd. Disse utgjorde kun 13 (16%) av totalt 79 klauvvilt som ble funnet drept av enslige ulver i vår studie. Under de andre tre enslige ulvenes vandringer på til sammen 90 døgn ble det ikke funnet et eneste tilfelle der noen av dem hadde lyktes med å nedlegge klauvvilt. Derimot var de fem stasjonære voksne ulvene ansvarlige for 66 tilfeller (84%) av klauvvilt som ble funnet avlivet av enslige ulver i denne studien. Beregningene av tilgjengelig biomasse fra nedlagt klauvvilt tydet på at enslige stasjonære ulver la ned mer bytte enn nødvendig for å dekke sitt daglige energibehov, og deres drapstakt var ca. 70% av den til flokker og par. Fordi andelen enslige ulver i den skandinaviske bestanden er grovt beregnet til ca. 15%, hvorav 10% vandrere og 5% stasjonære, og de øvrige 85% av ulvene er fordelt på flokker og par med gjennomsnittlig gruppestørrelse på 3,4 dyr, viser en grov beregning at enslige ulver er ansvarlige for 19% av ulvebestandens samlede årlige uttak av klauvviltindivider, eller 11% av den ulvedrepte klauvviltbiomassen i Skandinavia.
  •  
7.
  • Viluma, Agnese, et al. (author)
  • Whole-genome resequencing of temporally stratified samples reveals substantial loss of haplotype diversity in the highly inbred Scandinavian wolf population
  • 2022
  • In: Genome Research. - : Cold Spring Harbor Laboratory Press (CSHL). - 1088-9051 .- 1549-5469. ; 32:3, s. 449-458
  • Journal article (peer-reviewed)abstract
    • Genetic drift can dramatically change allele frequencies in small populations and lead to reduced levels of genetic diversity, including loss of segregating variants. However, there is a shortage of quantitative studies of how genetic diversity changes over time in natural populations, especially on genome-wide scales. Here, we analyzed whole-genome sequences from 76 wolves of a highly inbred Scandinavian population, founded by only one female and two males, sampled over a period of 30 yr. We obtained chromosome-level haplotypes of all three founders and found that 10%-24% of their diploid genomes had become lost after about 20 yr of inbreeding (which approximately corresponds to five generations). Lost haplotypes spanned large genomic regions, as expected from the amount of recombination during this limited time period. Altogether, 160,000 SNP alleles became lost from the population, which may include adaptive variants as well as wild-type alleles masking recessively deleterious alleles. Although not sampled, we could indirectly infer that the two male founders had megabase-sized runs of homozygosity and that all three founders showed significant haplotype sharing, meaning that there were on average only 4.2 unique haplotypes in the six copies of each autosome that the founders brought into the population. This violates the assumption of unrelated founder haplotypes often made in conservation and management of endangered species. Our study provides a novel view of how whole-genome resequencing of temporally stratified samples can be used to visualize and directly quantify the consequences of genetic drift in a small inbred population.
  •  
8.
  • Wikenros, Camilla, et al. (author)
  • Elg i ulverevir: predation och elgjakt : utredning om ulv og elg del 2
  • 2019
  • Reports (other academic/artistic)abstract
    • I Skandinavia er ulvebestanden regulert av jakt. Dette medfører at ulvens påvirkning på byttedyrbestandene begrenses sammenlignet med uregulerte rovviltbestander og hovedsakelig konsentreres til områder med stasjonære, revirhevdende flokker og par. En måte å beregne effekten av ulvens predasjon på elgbestanden sammenlignet med jaktuttaket er å ta utgangspunkt i det enkelte ulverevir og beregne omfanget av ulvens predasjon ut fra kunnskap om ulvens predasjonstakt, størrelsen på reviret og elgtettheten. I den første delen av denne studien analyserer vi hvordan ulike elg- og ulverelaterte faktorer påvirker variasjonen i ulvens predasjonstrykk (andel av elgbestanden som tas av ulv) mellom ulike revir, samt hvordan dette henger sammen med eksisterende data for jaktuttak på revirnivå. I den andre delen av denne studien undersøker vi ulvenes tidsbruk innenfor sine revir og hvordan denne geografisk sammenfaller med fordelingen av 1) ulvedrepte byttedyr (elg) funnet i felt, samt 2) jaktuttaket og elgobservasjoner mellom de ulike jaktenhetene som inngår i reviret. Predasjonstrykket fra ulv på elgbestander i ulike ulverevir hadde ingen tydelig sammenheng med tetthet av elg, ulveflokkens størrelse, eller hvor ofte en ulveflokk tok elg (predasjonstakt). Derimot var predasjonstrykket sterkt avhengig av den kombinerte effekten av revirets størrelse og elgtetthet, som til sammen utgjør hvor mange elger som finnes i reviret. Omfanget av predasjonstrykket ble beregnet til gjennomsnittlig 7 – 8% av elgbestanden og varierte mellom 2 – 12% mellom revir. Motsvarende var jakttrykket beregnet til gjennomsnittlig 15 – 19%, med en variasjon på 8 – 33% mellom revir. Sett over hele året var jakttrykket gjennomsnittlig 2.4 – 3.5 ganger høyere enn predasjonstrykket, men jakttrykket var konsentrert til en kort periode i jakttiden, mens predasjonstrykket fordelte seg mer regelmessig over hele året. Jakttrykket hadde ikke noen sammenheng med antall elg i reviret eller predasjonstrykket, noe som tyder på at den kombinerte effekten av ulv og jakt ikke er kompensatorisk. En sammenligning av predasjonstrykket fra ulv og bjørn på elg i Alaska med dødeligheten fra jakt, ulv og bjørn i Skandinavia tyder på at en mindre andel av elgbestanden i Skandinavia dør årlig. Delstudie to viste 1) at ulvene fordeler tiden sin ulikt i de ulike delene av reviret, 2) at denne ujevne fordelingen blir spesielt sterk på sommeren i revir der ulvene har ynglet, 3) at fordelingen av ulvedrepte elger er ujevn og følger fordelingen av ulvenes områdebruk, men 4) at den ujevne fordelingen av ulvedrepte elger, i motsetning til ulvenes tidsbruk, ikke kan forklares med om ulvene har ynglet eller ikke, eller av årstid. En konsekvens av ulvenes ujevne områdebruk i reviret er at antallet felte elger per jaktareal var lavere i deler av reviret der ulvene tilbragte mer tid og der ulvene drepte flere elger. I gjennomsnittet var jaktuttaket 24% lavere i områder som ble mye brukt av ulv, sammenlignet med områder der ulvene tilbragte lite tid. Andelen felte kalver var hele 41% lavere i områder med høy sommeraktivitet sammenlignet med områder med lav sommeraktivitet, mens forskjellen i andelen felte kalver var på 33% mellom høy- og lavaktivitetsområder for hele året. Resultatene viser at det finnes en variasjon i jaktuttaket innenfor reviret som delvis kan forklares av ulvens områdebruk. Derimot fant vi ikke noen negativ sammenheng mellom sett elg per jegertime og ulvenes områdebruk eller fordeling av ulvedrepte elger. I noen tilfeller ble det til og med sett flere elger i områder med mye ulveaktivitet. Dette tyder på at det råder en kompleks sammenheng mellom ulvenes fordeling, predasjon, jaktuttak og sett elg i tid og rom på den geografiske skalaen av et ulverevir.
  •  
9.
  • Wikenros, Camilla, et al. (author)
  • Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige : utredning om ulv og elg del 1
  • 2019
  • Reports (other academic/artistic)abstract
    • Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Gjenetableringen av ulv på den skandinaviske halvøya har møtt hard motstand fra mange hold, der ett argument har vært at ulveforekomst resulterer i en nedgang i elgstammen og reduserer det mulige jaktuttaket. Elgen er det viktigste byttedyret for ulven hele året, og ulvepredasjonen gjelder i hovedsak dyr som ellers kunne ha blitt felt under jakt. I denne rapporten presenterer vi hvordan ulven påvirker elgstammen og hvordan dette i sin tur påvirker avskytningen av elg i ulvens viktigste utbredelsesområde i Skandinavia ved å sammenligne områder uten og med ulik grad av ulveforekomst. Studien omfatter flere ulike datasett hvorav det mest omfattende spenner over en 32-års periode (fra 1986 i Norge og fra 1995 i Sverige til 2017). De mest detaljerte studiene av ulveforekomstens effekt på antall og sammensetning av kvoter, fellinger og observerte dyr ble gjennomført på data fra de seks siste årene. Vi har også sammenstilt hvilke jaktstrategier som er blitt utnyttet i den allmenne forvaltningen av elg og i forhold til forekomsten av ulv. Resultatet av denne studien viser at det har vært betydelig variasjon i avskytningen av elg i både Norge og Sverige de siste tiårene. En del av denne variasjonen kan forklares av den voksende ulvestammen. Utviklingen i elgstammen målt ved kvoter, fellinger og observerte dyr, samt effekten av ulv på disse variablene er likevel ulik mellom de to landene. Dette kan delvis forklares ved forskjeller i jaktstrategi, men også ved metodologiske ulikheter i innsamlingen av data. Denne studien viser at en endring i antall observerte dyr ett eller flere år ofte resulterte i en tilsvarende forandring i jaktuttaket neste år. Forekomst av ulv påvirket både antall og sammensetning av jaktuttak og observerte dyr. Det viste seg at ulven hadde en langtidseffekt på felte dyr per areal, mens påvirkningen på kjønns- og alderssammensetningen i sett elg var mer kortvarig. Data fra begge land viste at så vel kvoter som fellinger avtok den siste seksårs-perioden, og var koplet til ulveforekomst. Flertallet av analysene viste også at andre faktorer i kombinasjon med ulveforekomst har stor betydning for variasjonen i kvoter, felling og observerte dyr. Slike faktorer er breddegrad og andel kulturlandskap. Dette viser at endringer i både elgstammens størrelse, sammensetning og tilhørende jaktuttak styres av en kombinasjon av flere faktorer, som forvaltningsstrategi (jaktuttakets størrelse og sammensetning) og livsmiljø der predasjon fra store rovdyr er viktige elementer. Økt forekomst av ulv i Norge resulterte i at man kombinerte to jaktstrategier: 1. Man forsøkte å maksimere antallet felte dyr ved å øke andelen kalv i avskytningen. 2. Man reduserte jakttrykket på hunndyr i den hensikt å øke deres andel i populasjonen, altså skape en mer produktiv stamme. De samme strategier kunne observeres i Sverige, med den forskjell at andelen felte kalver de siste seks år var høyere enn i Norge, og uavhengig av om det fantes ulv. Dette viser at man i begge land innførte tiltak for å redusere den totale dødeligheten i elgstammen (redusert felling) så vel som for å maksimere produktiviteten (redusert felling av hunndyr). Den observerte andelen kalv i avskytningen tyder på at man uavhengig av ulveforekomst fant et kompromiss mellom å maksimere antall felte dyr og mengde kjøtt. Denne strategien var uavhengig (Sverige) eller ble styrket av den voksende ulvebestanden (Norge).
  •  
10.
  • Åkesson, Mikael, et al. (author)
  • Genetic rescue in a severely inbred wolf population
  • 2016
  • In: Molecular Ecology. - : Wiley. - 0962-1083 .- 1365-294X. ; 25:19, s. 4745-4756
  • Journal article (peer-reviewed)abstract
    • Natural populations are becoming increasingly fragmented which is expected to affect their viability due to inbreeding depression, reduced genetic diversity and increased sensitivity to demographic and environmental stochasticity. In small and highly inbred populations, the introduction of only a few immigrants may increase vital rates significantly. However, very few studies have quantified the long-term success of immigrants and inbred individuals in natural populations. Following an episode of natural immigration to the isolated, severely inbred Scandinavian wolf (Canis lupus) population, we demonstrate significantly higher pairing and breeding success for offspring to immigrants compared to offspring from native, inbred pairs. We argue that inbreeding depression is the underlying mechanism for the profound difference in breeding success. Highly inbred wolves may have lower survival during natal dispersal as well as competitive disadvantage to find a partner. Our study is one of the first to quantify and compare the reproductive success of first-generation offspring from migrants vs. native, inbred individuals in a natural population. Indeed, our data demonstrate the profound impact single immigrants can have in small, inbred populations, and represent one of very few documented cases of genetic rescue in a population of large carnivores.
  •  
Skapa referenser, mejla, bekava och länka
  • Result 1-10 of 10

Kungliga biblioteket hanterar dina personuppgifter i enlighet med EU:s dataskyddsförordning (2018), GDPR. Läs mer om hur det funkar här.
Så här hanterar KB dina uppgifter vid användning av denna tjänst.

 
pil uppåt Close

Copy and save the link in order to return to this view