| 1. |
|
|
| 2. |
- Bele, Bolette, et al.
(författare)
-
Lokale matprodukter, kundepreferanser og biologisk kulturarv : Oppsummering av en kundeundersøkelse i Gävleborgs län, Sverige og i Trøndelag Fylke, Norge
- 2020
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarvsom bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenterhar i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon.Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder iSverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalenMoläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsengjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal.Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. Itillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten.Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på dennetype bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handleslike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produktermed, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har.Omtrent halvparten av informantene i denne undersøkelsen svarer at de kjenner til selve begrepet«biologisk kulturarv». I og med at koblingen mellom lokale matprodukter og natur- og kulturarv ikkeer tydelig for alle kunder, bør det ligge et potensial i å formidle denne kunnskapen, slik at den kanbidra både til å styrke økonomien og bærekraften til virksomhetene. Resultatene viser også at mangeav kundene verdsetter den opplevelsen det er å besøke slike utsalgssteder. Dette inkluderer blantannet opplevelser knyttet frivillig arbeid (volonärer), drikke kaffe, oppleve spesielle landskap og hakontakt med dyr. Det sosiale samværet ved å besøke matfestivalen, markedet, setra eller det lokaleutsalgsstedet er også noe som påvirker kundenes opplevelse av produktene. Mange avinformantene/kundene i denne undersøkelsen viste seg å ha en indirekte/historisk geografisktilknytning til utsalgsstedet. Resultatene viser derfor at det kan være viktig å henvende seg tilutflyttere, hytteeiere og andre lokale/regionale turister/turistaktører for å danne seg et godtkundegrunnlag både for produktene og opplevelsene som tilbys.Våre resultater viser at salget av lokale matprodukter må anses å være en del av denhelhetsopplevelsen som tilbys. Produktene, til sammen med opplevelsene og aktivitetene må derforsees på som en pakkeløsning som kundene er villige til å betale for. Småskala matprodusenter børderfor sette fokus på helheten og ikke bare fokusere på kvaliteten til matproduktene.
|
|
| 3. |
|
|
| 4. |
|
|
| 5. |
|
|
| 6. |
- Kvarnström, Marie, et al.
(författare)
-
Utmarksbeiting i Norge og Sverige, fra tradisjonell bruk til muligheter i framtida : verdier og utfordringer
- 2013
-
Ingår i: Tidsskriftet Utmark. - 1502-3532.
-
Tidskriftsartikel (refereegranskat)abstract
- Utmarka representerer en verdifull fôrressurs for husdyrbruket og matproduksjonen både i Norge og i Sverige. I tillegg ivaretar utmarksbeitingen både lokal tradisjonskunnskap og den biologiske og fysiske kulturarven. Landbruksmyndighetene gir derfor støtte til utmarksbeite og seterbruk. Til tross for støtteordninger, møter mange av bøndene som utnytter utmarksbeiter en rekke utfordringer. Flere slike utfordringer er synliggjort i sammenheng med det pågående Interreg-prosjektet ”Utmarksbeite - en biologisk kulturarv som ressurs for ei bærekraftig framtid” der gårdbrukere som driver seterbruk og/eller utmarksbeiting i Norge og Sverige har truffet hverandre og diskutert ulike problemstillinger. Økonomien i denne typen produksjoner er et felles problem på begge sider av grensen. For Sverige trekker ellers brukerne fram rovdyrproblematikken som en av de største utfordringene i forhold til dagens og framtidas utnyttelse av utmarksbeiteressursene. I de norske studieområdene i Nord- og Sør-Trøndelag er problemstillinger knyttet til gjerdehold og nyere driftsformer det som ellers representerer de største utfordringene i dag.
|
|
| 7. |
|
|
| 8. |
- Skarin, Anna
(författare)
-
Klassifisering av 14 ikke-nasjonale villreinområder etter kvalitetsnorm for villrein : første klassifisering – 2023
- 2023
-
Rapport (övrigt vetenskapligt/konstnärligt)abstract
- InnledningKvalitetsnormen for villrein er et kunnskapssystem som klassifiserer villreinområdene i god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Klassifiseringen skal gjennomføres hvert fjerde år. Vurderingene tar utgangspunkt i tre delnormer; 1) bestandsforhold, 2) lavbeite og 3) leveområder og menneskelig påvirkning. Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål om at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt av regjeringen sommeren 2020 Kvalitetsnorm for villrein (Rangifer tarandus) - Lovdata.Miljødirektoratet bestemte at de 14 ikke-nasjonale villreinområdene skulle klassifiseres i 2023. De 10 nasjonale villreinområdene ble klassifisert i 2022, og resultatene er utgitt i en egen rapport. I denne rapporten er det hovedvekt på klassifiseringen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene, men vi viser også hovedresultater av den første klassifiseringen for alle de 24 villreinområdene. En nasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, og lokale representanter oppnevnt av Miljødirektoratet, har gjennomført klassifiseringen. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerte ikke sin arbeidsgiver i dette arbeidet.Ekspertgruppa skulle 1) gjennomføre klassifisering av hvert enkelt villreinområde i henhold til kvalitetsnorm for villrein, 2) vurdere om datagrunnlaget er godt nok for de enkelte måleparametere, og gi råd om nødvendige forbedringer før neste klassifisering, 3) gi råd om metodeutvikling som kan bidra til mer presis klassifisering og mer effektiv drift av arbeidet med kvalitetsnormen, og 4) gjennomføre påvirkningsanalyser som kan klarlegge årsakene til at et villreinområde ikke oppfyller kravene til middels eller god kvalitet.KlassifiseringI helhetsvurderingen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene var det ett område, Tolga Østfjell, som ble klassifisert til god kvalitet (grønn). Blefjell, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan fikk middels kvalitet (gul). Disse områdene oppfyller dermed kvalitetsnormens mål om minimum middels kvalitet.Brattefjell Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Skaulen-Etnefjell, Sunnfjord og Svartebotnen ble klassifisert til dårlig kvalitet (rød), og oppfyller dermed ikke kvalitetsnormens mål om minimum middels kvalitet. I Sunnfjord var klassifiseringen et resultat av dårlig tilstand for alle tre delnormer (bestandsforhold, lavbeite og leveområde og menneskelig påvirkning). I Fjellheimen og Skaulen-Etnefjell ble delnorm 1 (bestandsforhold) og delnorm 3 (leveområde og menneskelig påvirkning) vurdert til å ha dårlig tilstand. I Førdefjella og Svartebotnen var det bare delnorm 1 som var utslagsgivende, mens det for Brattefjell Vindeggen var delnorm 3 som vår årsaken til at området ble satt til dårlig kvalitet.For de fleste av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene har det manglet data for én eller flere måleparametere, og da særlig for delnorm 1, som omfatter 1) kjønns- og alderskorrigert slaktevekt på kalv, 2) antall kalver per 100 simler og ungdyr (heretter kalt andel kalv), 3) andel eldre bukk per voksen simle, 4) genetisk variasjon og 5) helsestatus – forekomst av meldepliktig sykdom. Det er satt som krav at det må være data for minst to av disse parameterne for at en klassifisering av delnorm 1 gjennomføres. Uten et slikt kriterium ville hele fem områder blitt klassifisert som grønn for delnorm 1, selv om dette kun var basert på fravær av meldepliktig sykdom. Denne beslutningen påvirker ikke helhetsvurderingen for noen av områdene. Vi vil likevel påpeke at manglende datagrunnlag er en svakhet ved klassifiseringen for flere områder.En oppsummering av klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene (Rolandsen et al. 2022) og klassifiseringen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene i denne rapporten viser at 12 av 24 villreinområder har blitt klassifisert til dårlig tilstand i den første runden med klassifisering etter kvalitetsnormen. Dette er Brattefjell Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Rondane, Setesdal Ryfylke, Skaulen-Etnefjell, Snøhetta, Sunnfjord og Svartebotnen. Kun ett område, Tolga Østfjell, ble klassifisert til god tilstand. De resterende 11 villreinområdene ble klassifisert til middels tilstand.Kvalitative påvirkningsanalyserI henhold til kvalitetsnorm for villrein skal det gjennomføres en påvirkningsanalyse for områder som ikke oppnår tilfredsstillende kvalitet etter en vurdering av måleparameterne som er fastsatt i normen. Disse påvirkningsanalysene er begrenset til en kvalitativ vurdering av hvert enkelt område. Generelt kan man konkludere med at mange av de ikke-nasjonale villreinområdene har store utfordringer knyttet til at de utgjør små og isolerte bestander. Noen bestander sliter også med effekter av forstyrrelser og fragmentering innen villreinområdet, og derved redusert reell tilgang på viktige sesongbeiter. I tillegg stammer flere av bestandene fra utsettinger av en håndfull tamrein, noe som bidrar til lav genetisk variasjon og trolig redusert levedyktighet.Forbedringer i datagrunnlag og metoderEkspertgruppa skal si noe om forhold som kan (I) forbedre datainnsamlingen, (II) effektivisere drift eller (III) forbedre metoder, eller (IV) om det bør vurderes å endre på måleparametere, eller innføres nye.Ekspertgruppa gir flere råd om hvordan datainnsamlingen, måleparameterne og tolkningsgrunnlaget i kvalitetsnormen kan forbedres, direkte eller indirekte. De høyest prioriterte er:1. Opprette et vitenskapelig råd (sekretariat) som får det helhetlige ansvaret for kvalitetsnormarbeidet, herunder årlig rapportering av arbeidet med kvalitetssikring av data. Dette vil innebære en ekstrakostnad, men er viktig for å effektivisere arbeidet med å samle tilstrekkelige og kvalitetssikrede data. Dette vil også effektivisere det senere klassifiseringsarbeidet.2. For å effektivisere arbeidet, foreslår ekspertgruppa at alle de 24 villreinområdene klassifiseres i samme år og samme rapport. Ved å samkjøre klassifiseringen, vil det være mulig å redusere arbeidsmengden knyttet til møtevirksomhet, analyser og presentasjon av resultatene. Eventuell metodeutvikling vil kunne skje parallelt for alle områder, og det blir enklere å gjøre helhetsbetraktninger på tvers av bestander.3. Opprette et delprosjekt med øremerkede midler til grunnleggende kvantitative påvirkningsanalyser. Spesielt slaktevekter, andel kalv og andel bukk bør analyseres statistisk mht. hvilke faktorer som fører til variasjon og derved potensielt kan være årsak til ‘dårlig kvalitet’. De kvantitative påvirkningsanalysene kan sette ulike måleparametere og delnormer i sammenheng. Dette mangler i dagens kvalitetsnorm.4. Endre på måleparameteren for genetisk variasjon. I tillegg til endringer i genetisk variasjon, bør det inkluderes vurderinger av (endringer i) effektiv bestandsstørrelse, innavlsgrad og genflyt fra andre bestander av villrein og tamrein. Alle endringsanalyser bør ta utgangspunkt i trendanalyser (ti år eller mer). Disse endringene vil kreve en forbedret plan for (helst årlig) innsamling av vevsprøver.5. I delnorm 3 bør statistiske habitatmodeller benyttes som supplerende metode for å støtte arbeidet med å definere og vurdere sesongleveområder og fokusområder.
|
|
| 9. |
- Skarin, Anna
(författare)
-
Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein : første klassifisering – 2022
- 2022
-
Rapport (refereegranskat)abstract
- Kvalitetsnormen for villrein er et kunnskapssystem som klassifiserer villreinområdene i god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Klassifiseringen skal gjennomføres hvert fjerde år. Vurderingene tar utgangspunkt i tre delnormer; 1) bestandsforhold, 2) lavbeite og 3) leveområder og menneskelig påvirkning. Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt av regjeringen sommeren 2020 Kvalitetsnorm for villrein (Rangifer tarandus) - Lovdata.Miljødirektoratet har bestemt at de ti nasjonale villreinområdene skal klassifiseres i 2021/22. En nasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, og lokale representanter oppnevnt av Miljødirektoratet, har gjennomført klassifiseringen. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke sin arbeidsgiver i dette arbeidet.Ekspertgruppa skulle 1) gjennomføre klassifisering av hvert enkelt villreinområde i henhold til kvalitetsnorm for villrein, 2) vurdere om datagrunnlaget er godt nok for de enkelte måleparametere, og gi råd om nødvendige forbedringer før neste klassifisering, 3) gi råd om metodeutvikling som kan bidra til mer presis klassifisering og mer effektiv drift av arbeidet med kvalitetsnormen, og 4) gjennomføre påvirkningsanalyser som kan klarlegge årsakene til at et villreinområde ikke oppfyller kravene til middels eller god kvalitet.
|
|
| 10. |
|
|
